Da livet ble forandret

[yogajente]

Torsdag skulle jeg inn på St Olavs for igangsettelse med ballongkateter, ti dager over termin. Jeg sov selvfølgelig lite den natten, spent som jeg var, våknet tidlig og kokte egg til mannen og meg. Omtrent klokka ti hadde vi fått et rom og lå og hørte på juniors hjerteslag gjennom ctg-registreringene. Alt var helt fint også. Legen vurderte det dithen at jeg var for moden for ballong, og pillekur ble startet i stedet. Offisielt innlagt på sykehuset og fødestua begynte ventingen. Mannen dro hjem for å smøre matpakke til seg selv, samt hente venteutstyr som tablet og bok som vi ikke hadde pakket i fødebagen. Vi ringte familiene hjemme, og spenningsnivå skjøt i været hos alle som en. Murringene ble verre og verre, og ved siste sjekk kl 20 ble det vurdert pille eller å ta vannet. Det ble enda en pille. Kvelden kom, og vi krøp i hver vår seng rundt halv ett.

 

8 minutter over et eksploderte noe nede i magen, og jeg fikk tre skikkelige rier på bare 7 minutter. Jordmora kom og satte på ctg, jeg vandret frem og tilbake i rommet og prøvde å late som jeg var på yoga så jeg skulle slappe av og puste dypt. Etterhvert satt jeg på pilatesballen i stedet. Yogamodus fungerte dårlig, og riene ble tettere og tettere, uten ordentlige pauser i mellom. Mannen sprang og fant en glovarm rispose til magen, og det lindret godt i to minutter. Deretter krøp jeg i badekaret og nøt varmen der i de tre minuttene den fungerte. Hengende over badekarkanten spyr jeg av smerte i søppelbøtte. Jeg var helt utenfor og fjern. Jeg ville over på ballen igjen, og sittende gyndende på den blir vi enige om epidural. Jeg håpet i utgangspunktet å slippe den, men med sånne smerter ved bare 2-3 cm åpning innså jeg så vidt at jeg ikke kom til å holde ut flere timer til. Anestesilegen stakk ivei, og jeg ventet på himmelen som alle hadde beskrevet. Den kom aldri. Derimot fikk jeg ordentlig pause mellom riene nå, og klarte å være mer bevisst og oppfatte mannen og jordmora underveis i riene. Det var fantastisk å kunne trekke på smilebåndet og fleipe litt med mannen også.Liggende på siden i senga gikk tiden kjapt til 8-9 cm, og før jeg visste ordet av det hadde jeg pressrier u følge jordmora. Jeg klarte ikke kjenne akkurat trykketrangen så godt selv, noe som vel er typisk med epidural.

 

Jeg fikk ligge på siden og presse litt sånn jeg selv ville, og junior var bare 2,5 cm innenfor. Etterhvert ble jeg kommandert over på rygg og jordmora tok kontroll over pressingen. "Pust dypt, press, press ned, litt til, litt til, pust og hold" og så videre. Jeg kjente ikke riene så godt lenger, men fikk til tre gode pust-og-press per rie. Barnepleier kom inn for å hjelpe til, og etterhvert enda en jordmor. Etter tre kvarter med pressingen satt de på drypp for å få opp igjen riene mine. Mannen tørket tappert svetten min med kald klut. Jeg lå på rygg med et bein hver på barmepleier og jordmor og hold de i hendene. De var ikke sterke nok, så mannen stilte opp med en sterk arm. Jeg pustet og presset og sparket og dro, og etter enda en halvtime var han ute. Jeg tittet ned underveis og så et hode med masse svart hår stikke ut. Følelsen da jeg presset ut hele han var veldig merkelig, akkurat som en slapp snegle som datt ut. Mannen var så stolt og begynte umiddelbart å gråte og kysset meg hardt og inderlig.

 

Jeg var så glad det var over, men han lå nede bak låret mitt så jeg så han ikke. Jeg fikk han på magen, og så et hodet med svart hår og blåe armer som veivet. Verdens søteste nese stakk ut. Hva jordmora gjorde nedi der nå aner jeg ikke, jeg fikk ikke med meg at morkaka kom ut eller at hun vasket og tørket. Ingen rifter heller, kun et lite skrubbsår på innsiden av skjeden som hun satt et par sting i.

 

Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte av lykke. Denne lille tassen hadde altså vært inni meg i 42 uker og nå var han her ute sammen med oss. Det er det mest absurde jeg har opplevd. Alt føltes veldig riktig og naturlig i tillegg. Vi stirret oss i hjel på den lille gutten i et par timer før jordmor kom. Han veide 3955 gram, er 55 cm lang, har store føtter og masse svart hår på ryggen. Han fikk på seg litt klær, og mannen fikk holde ham for første gang. Jeg kunne ikke vært mer forelsket og stolt når jeg så de to sammen for første gang. Jeg fikk hjelp i dusjen, og guri malla så nydelig det var!

 

Etter enda noen timer kom vi på rommet på barselhotellet, og gutten sov og sov og vi stirret og stirret. Så godt han lukter og så myk hud han har. Jeg var i adrenalinrus og sov ikke noe hele dagen igår. Kvelden kom og junior begynte å gulpe masse fostervann og visste tydelig ubehag. Natten har vært preget med gråt og trøst, og veldig lite søvn for noen av oss. Da jordmora kom inn i morges før frokost insisterte hun på å ta ut gutten en time så vi kunne sove litt. Ikke visstevi at vi kunne fått to timer avlastning i natt. Jeg gråt når han var ute av rommet og savnet ham umiddelbart, men vi fikk lagt oss og jeg fikk sovet en drøy halvtime før jeg tok meg enn dusj. Mannen dusjet også og vi gikk for å.finne sønnen vår. Han sov som en engel ute på vaktrommet. Sykepleieren der syns det var noe ekstra med han, og hadde massert ut en stor klump i tarmen så lå og blokkerte masse luft. Da den var ute hadde han sovnet på flekken. Stakkars gutten min, ikke bare kvalm av fostervann men forstoppet i tillegg. Nå har han sovet stort sett hele dagen og hatt en bra runde med pupp. Barnelegen var også fornøyd. Jeg har sovet en drøy time, og mannen og junior sover sammen i senga nå.

 

Selv om dette er det rareste jeg noensinne har opplevd, føles det så riktig. Selvfølgelig skal vi være sammen med den lille gutten vår, passe på han og se han vokse. Han er en fantastisk liten skapning og jeg er så lykkelig over hvor heldig jeg er her i livet. Gift med verdens flotteste mann med verdens flotteste sønn. Må gråte litt nå ja.

 

Lykke til til alle dere som ikke har født enda. Verdens beste premie er i andre enden av litt smerte :-) <3

 

PS får ikke scrollet opp. Han var ute litt over halv sju om morgenkvisten 2. august

[DaTuMa]

Takk for fin fødselshistorie Gratulerer igjen med en stor gutt

[2 gull-ett i vente <3]

Gratulerer med gutten!!:)

[Kulaa]

Gratulerer så mye! Nyt tiden, den går så fort!

[Lillefot08]

Gratulerer så mye!! Endelig er ventetiden over:)

[Mamma til 2+1 på vei!]

Gratulerer

Endret 4. august 2013 av Mamma til 2+1 på vei!

[Vimse + gullene]

Gratulerer:)