Noen her som har blandingshund?

[Anonym bruker]

Hva er din erfaring med en hund av blandingsrase?

 

Jeg har selv hatt to renrasede og én skikkelig blanding.

Jge synes absolutt ikke blandingshunden var noe dårligere enn de renrasede. Hun var verdens snilleste, tryggeste, smarteste, gladeste hund.

 

Skal få en blandingshund igjen snart, så jeg er jo litt spent. Foreldrene er ihvertfall friske og vennlige, så får vi se.

 

 

Anonymous poster hash: 92a79...851

[Anonym bruker]

Ingen?

Anonymous poster hash: 92a79...851

[Anonym bruker]

Jo, jeg har og har hatt. Like fine de som de renrasede, men man kan være uheldig med en blanding også. Det er ingen garanti for en perfekt hund, men generelt tror jeg det er sunt å blande litt og unngå innavl.

 

Anonymous poster hash: 533b0...132

[Superdolly]

Ikke nå, men jeg har vokst opp med to stykker. Ikke samtidig, men etter hverandre.

 

Det var slett ikke dårlige hunder. I det ene tilfellet visste vi hvilke raser som var involvert i blandingen, så derfor fikk vi ingen store overraskelser med størrelse og gemytt på hunden. I det andre tilfellet visste vi hvilken hund som var moren, men ingen ante noe om faren. Vi visste derfor ikke helt hva som ventet oss da hunden vokste opp. Da tenker jeg på hvor stor den ville bli, og gemyttet.

 

Jeg er litt usikker på hva du egentlig vil frem til i Hi, hva du lurer på. Spør eventuelt mer.

[Anonym bruker]

Blandingshunder er som oftest sunnere enn rasehunder. Samme med katter.

Anonymous poster hash: 41afb...084

[Anonym bruker]

Blandingshunder er vel som regel "best" Vi hadde en i 13 år, fantastisk hund

Anonymous poster hash: 05c83...946

[Bustetroll]

Jeg har og har hatt blanding. Det er jo mer positivt med en blanding. Mindre skader og de lever som regel lengre

[Anonym bruker]

Ikke nå, men jeg har vokst opp med to stykker. Ikke samtidig, men etter hverandre.

 

Det var slett ikke dårlige hunder. I det ene tilfellet visste vi hvilke raser som var involvert i blandingen, så derfor fikk vi ingen store overraskelser med størrelse og gemytt på hunden. I det andre tilfellet visste vi hvilken hund som var moren, men ingen ante noe om faren. Vi visste derfor ikke helt hva som ventet oss da hunden vokste opp. Da tenker jeg på hvor stor den ville bli, og gemyttet.

 

Jeg er litt usikker på hva du egentlig vil frem til i Hi, hva du lurer på. Spør eventuelt mer.

 

Hmmm, hva jeg lurer på....Jeg tror jeg egentlig fisker etter folk med positive erfaringer med blanidngshunder. Når jeg googler og leser på ulike fora er hundefolk ofte så negative til blandingshunder, og mener det er så risikabelt og at det er nærmest forkastelig å ha blandingshund.

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: 92a79...851

[Superdolly]

For oss, i min familie, fungerte de to blandingshundene bra. Vi var ikke ute etter utstillingshunder eller interessert i å konkurrere på noen som helst måte. Ikke skulle vi ha brukshunder med spesielle egenskaper heller.

 

Den første hunden kom til familien da jeg var baby. Hun levde til jeg var en ti, elleve år. Jeg elsket den hunden! Men hun var lunefull og stri, og det var enkelte mennesker hun ikke tålte. Når legen kom (jepp, jeg er så gammel at leger faktisk kom på hjemmebesøk!) da måtte hun stenges inne på et annet rom for eksempel.

 

Den andre hunden vi hadde, fikk vi da jeg var tretten år. Jeg gikk på dressurkurs med henne, og hun fungerte også godt i familien. Hun var veldig myk, og måtte håndteres litt forsiktig. Jeg var veldig glad i denne hunden også. Det som var litt vanskelig var at vi visste ikke noe som helst om faren til hunden. Dermed var vi litt i villrede med tanke på hvor stor den ville bli som voksen for eksempel. Og vi visste jo ikke noe om gemytt og eventuelle egenskaper hun hadde etter faren, eller hvordan dette ville bli i kombinasjon med morens egenskaper.

 

Jeg kunne fint ha hatt en blandingshund igjen. Jeg er ikke noe utstillings- eller konkurransemenneske, og jeg er ikke ute etter spesielle bruksegenskaper. Min hund skal gå tur med meg, være familiens kosebamse og lære noen sirkustriks ved hjelp av klikkeren.

 

Det eneste problemet jeg ser sånn i farten med blandingshundene er at du aldri helt vet hvordan de vil bli som voksne, både størrelse, gemytt og egenskaper. Fordelen med rasehunder er at da kan du i større grad på forhånd velge en rase som passer til det du vil bruke den til og det du kan tilby.

[Anonym bruker]

For oss, i min familie, fungerte de to blandingshundene bra. Vi var ikke ute etter utstillingshunder eller interessert i å konkurrere på noen som helst måte. Ikke skulle vi ha brukshunder med spesielle egenskaper heller.

 

Den første hunden kom til familien da jeg var baby. Hun levde til jeg var en ti, elleve år. Jeg elsket den hunden! Men hun var lunefull og stri, og det var enkelte mennesker hun ikke tålte. Når legen kom (jepp, jeg er så gammel at leger faktisk kom på hjemmebesøk!) da måtte hun stenges inne på et annet rom for eksempel.

 

Den andre hunden vi hadde, fikk vi da jeg var tretten år. Jeg gikk på dressurkurs med henne, og hun fungerte også godt i familien. Hun var veldig myk, og måtte håndteres litt forsiktig. Jeg var veldig glad i denne hunden også. Det som var litt vanskelig var at vi visste ikke noe som helst om faren til hunden. Dermed var vi litt i villrede med tanke på hvor stor den ville bli som voksen for eksempel. Og vi visste jo ikke noe om gemytt og eventuelle egenskaper hun hadde etter faren, eller hvordan dette ville bli i kombinasjon med morens egenskaper.

 

Jeg kunne fint ha hatt en blandingshund igjen. Jeg er ikke noe utstillings- eller konkurransemenneske, og jeg er ikke ute etter spesielle bruksegenskaper. Min hund skal gå tur med meg, være familiens kosebamse og lære noen sirkustriks ved hjelp av klikkeren.

 

Det eneste problemet jeg ser sånn i farten med blandingshundene er at du aldri helt vet hvordan de vil bli som voksne, både størrelse, gemytt og egenskaper. Fordelen med rasehunder er at da kan du i større grad på forhånd velge en rase som passer til det du vil bruke den til og det du kan tilby.

 

Høres koselig ut :-)

Den hunden jeg skal ha en en blanding av to raser som har en størrelse og egenskaper jeg et ute etter.

Jeg vet hvor store foreldrene er, de er begge renrasede. Håper veldig at den ikke blir f.eks. veldig nervøs eller ikke liker barn osv. Skal jo sosiaisere den så godt vi kan da. Krysser fingrene!

 

Anonymous poster hash: 92a79...851

[3 i april]

Har hatt et pat blandingshunder eller "kryssninger". Fordelen når det er kryssninger er at det bare er 2 raser involvert. Da er det lettere og en kav vite sånn noenlunde hvilket gemytt, str osv hunden vil få. Det er litt være med de såkalte "eventyrblandingene" der kan du egentlig forvente  det meste.. 

 

Vi hadde en som var blanding av Golden rettriver og schæfer. Nydelig  hund som var ekstremt snill og den var blottet for vaktinstingt, supersmart var den også

 

Og så hadde vi en skiklig eventyrblanding, aner ikke hvilke raser som var involvert, men hunden var veldig snill, glad og lykkelig. Selv om den kanskje ikke var den peneste hunden i gata, men det er jo det indre som teller

[Isola&Lille+julegave]

Jeg har hatt både rasehund og blandings. Rasehunden måtte avlives etter 7 år pga sykdom.

Blandingshunden aner jeg ikke hva var blanding av, men hun var verdens nydeligste. Fantastisk gemytt og envakker skapning!

Kommer aldri til å ha en renraset hund igjen!

[Kanutten83]

Både gode og dårlige erfaringer. Nr 1 og 3 var/er fine hunder, nr 2 ikke bra i det hele tatt. Viste seg at han led av tvangstanker og paranoia som ble verre og verre så da han var 10 mnd måtte han avlives. Viste seg at hele kullet ikke var helt som de skulle psykisk. Husker dessverre ikke blandingen, men de regnet ikke med at det var rasene som ikke var kompatible, bare et uheldig kull rett og slett.

[Optatium]

Vi har en blandingshund som er halvt drever og halvt border collie, fantastisk lynne og gemytt :-) stort sett frisk og rask, rolig og u-stresset. Kommer til å velge blandingshund igjen.

[Ikkenonick]

Nå er det forskjell på blandingshund og blandingshund da. Og dette er jo veldig raseavhengig.

Vi har "blandingshund" nå, en liten hund som strengt tatt er en kryssning (kun 2 raser) Hun er veldig raseatypisk og en fantastisk liten frøken.

Vi har også hatt en skikkelig balndingshund tidligere, blanding av 8 forskjellige raser, veldig merkelig hund, men også fantastisk gemytt, lett å trene, men stor hund som hadde kort levetid og dessverre ble syk på veien.

[Anonym bruker]

Nr 1 ble 16 år og var verdens goeste, nr 2 er nå 9 år og en skikkelig fin kar. Alle lurer på hva slags rase han er fordi han er så søt.

Kommer aldri til å kjøpe meg rase hund, er fast bestemt på at blandingshunder er mye friskere.

 

Anonymous poster hash: f1dba...ff2