Går til psykolog, ikke fått noe diagnose enda?

[Anonym bruker]

Jeg har begynt å gå til psykolog siden februar i år. 2 første mnd gikk jeg en gang annenhver uke. Etter to mnd så begynte jeg å gå en gang i uken og gjør det fortsatt. Til å begynne med så sa psykologen at jeg måtte gå minst 13-14 ganger før jeg fikk diagnose, og de første 5 gangene telles ikke. Så jeg tenker at jeg skulle hatt diagnose for ihvertfall 2 mnd siden. Er det vanlig? Må man ha diagnose? For meg så spiller det ingen rolle, for meg er viktigst å bli bra, men når jeg får beskjed om noe, sånn som diagnose og jeg ikke har fått den, så kan jeg ikke noe for det at jeg har det i bakhodet. Har det noe å si for NAV? Hva mener dere?

 

Anonymous poster hash: a14ec...41b

[Anonym bruker]

Dytt

 

Anonymous poster hash: a14ec...41b

[Catlady]

Selvfølgelig behøver du ikke ha noen diagnose. Denne psykologen din høres litt spesiell ut.

Har du hatt nytte av å gå dit da?

[Gjest yrild]

Hvis du går til en offentlig psykolog så spiller det ingen trille og går du hos en privat må du jo uansett betale alt selv så da spiller jo diagnose heller ingen trille :-)

 

Lykke til med fremgangen!

[Iiiiik]

På de aller fleste DPSer må psykologen stille en diagnose for å opprettholde behandlingen. Vil derfor tro at han i hvert fall har en tentativ diagnose i journalsystemet sitt. Synes det er rart at han ikke har kommunisert noe om det til deg. Spør ham hvis du lurer. Så enkelt kan det være. I forhold NAV er det ikke relevant om du har noen diagnose eller ikke, hvis du ikke er ute etter en uførediagnose da, da er det selvfølgelig svært relevant.

 

Oppfatter du det selv som nyttig å gå dit da? Hva var hans begrunnelse for å øke hyppigheten på timene? Får du hjelp til det som var utgangspunkt for at du kom dit?  

[Anonym bruker]

Selvfølgelig behøver du ikke ha noen diagnose. Denne psykologen din høres litt spesiell ut.

Har du hatt nytte av å gå dit da?

Jeg går på Dps hos psykolog. Det hjelper å gå dit, men jeg har mye jeg sliter med så er klar over at det vil ta lang tid, men føler meg lettet inni meg etter hver time.

 

Anonymous poster hash: a14ec...41b

[Catlady]

 

Selvfølgelig behøver du ikke ha noen diagnose. Denne psykologen din høres litt spesiell ut.

Har du hatt nytte av å gå dit da?

Jeg går på Dps hos psykolog. Det hjelper å gå dit, men jeg har mye jeg sliter med så er klar over at det vil ta lang tid, men føler meg lettet inni meg etter hver time.Anonymous poster hash: a14ec...41b

Det er bra du har nytte av det. Det er det som er viktigst. Du behøver overhodet ikke ha noen diagnose selv om du har slitt med mye. Mange har mye grums under overflaten som det tar tid å bli kvitt. Fokuser på at du føler deg letter og ikke let etter noe diagnose.

[Anonym bruker]

På de aller fleste DPSer må psykologen stille en diagnose for å opprettholde behandlingen. Vil derfor tro at han i hvert fall har en tentativ diagnose i journalsystemet sitt. Synes det er rart at han ikke har kommunisert noe om det til deg. Spør ham hvis du lurer. Så enkelt kan det være. I forhold NAV er det ikke relevant om du har noen diagnose eller ikke, hvis du ikke er ute etter en uførediagnose da, da er det selvfølgelig svært relevant.

 

Oppfatter du det selv som nyttig å gå dit da? Hva var hans begrunnelse for å øke hyppigheten på timene? Får du hjelp til det som var utgangspunkt for at du kom dit?

 

Går på Dps ja. Han nevnte diagnosen en av de første gangene og etter det så ble det stille. Vi har lagt opp en plan, at i November så vil jeg Oktober så vil jeg se og eller føle om denne behandlingen er rett for meg, eller om vi skal finne på noe annet. Jeg sliter mye med angst for det meste, er deprimert og får lett panikk for ingenting. Som jeg skrev tidligere, det er mye, mye forskjellig jeg sliter med. Hver time så snakker vi om forskjellig, og jeg blir så sliten etterpå, men sånn godt sliten på en måte. Men angsten er der fortsatt og mye av det jeg nevnte.

 

Anonymous poster hash: a14ec...41b

[Anonym bruker]

 

 

Selvfølgelig behøver du ikke ha noen diagnose. Denne psykologen din høres litt spesiell ut.

Har du hatt nytte av å gå dit da?

Jeg går på Dps hos psykolog. Det hjelper å gå dit, men jeg har mye jeg sliter med så er klar over at det vil ta lang tid, men føler meg lettet inni meg etter hver time.Anonymous poster hash: a14ec...41b

Det er bra du har nytte av det. Det er det som er viktigst. Du behøver overhodet ikke ha noen diagnose selv om du har slitt med mye. Mange har mye grums under overflaten som det tar tid å bli kvitt. Fokuser på at du føler deg letter og ikke let etter noe diagnose.

Det er det jeg prøver, men det er liksom i bakhodet det med diagnose, når jeg har hørt det, så klarer ikke jeg å glemme. Hver gang så sier jeg til meg selv at jeg skal spørre om det, men det blir ikke til, når det er andre viktigere ting som tar fokuset. Takk for at du tok deg tid å svarte meg.

 

Anonymous poster hash: a14ec...41b

[Catlady]

 

 

 

Selvfølgelig behøver du ikke ha noen diagnose. Denne psykologen din høres litt spesiell ut.

Har du hatt nytte av å gå dit da?

Jeg går på Dps hos psykolog. Det hjelper å gå dit, men jeg har mye jeg sliter med så er klar over at det vil ta lang tid, men føler meg lettet inni meg etter hver time.Anonymous poster hash: a14ec...41b

Det er bra du har nytte av det. Det er det som er viktigst. Du behøver overhodet ikke ha noen diagnose selv om du har slitt med mye. Mange har mye grums under overflaten som det tar tid å bli kvitt. Fokuser på at du føler deg letter og ikke let etter noe diagnose.

Det er det jeg prøver, men det er liksom i bakhodet det med diagnose, når jeg har hørt det, så klarer ikke jeg å glemme. Hver gang så sier jeg til meg selv at jeg skal spørre om det, men det blir ikke til, når det er andre viktigere ting som tar fokuset. Takk for at du tok deg tid å svarte meg. Anonymous poster hash: a14ec...41b

God bedring

[Anonym bruker]

Takk for det, CatLady:)

 

Anonymous poster hash: a14ec...41b

[Iiiiik]

Jeg synes det høres lenge ut å skulle gå til oktober/november før dere evaluerer om behandlingen er den rette for deg. Samtidig er det jo naturlig å tenke at dere begge mener at dette er nyttig siden du fortsetter å komme og han fortsetter å tilby nye avtaler. 

 

Tror du at du klarer å notere ned hva du trenger å få svar på og så lese det opp for ham? Blant annet dette med diagnosen og kanskje også det at det er vanskelig for deg å se den røde tråden i behandlingen? Jeg mener at man får mest nytte av behandling hvis det er ganske stor grad av transparens, altså at behandleren deler en del av sine tanker om behandlingen med pasienten. 

[Anonym bruker]

Jeg synes det høres lenge ut å skulle gå til oktober/november før dere evaluerer om behandlingen er den rette for deg. Samtidig er det jo naturlig å tenke at dere begge mener at dette er nyttig siden du fortsetter å komme og han fortsetter å tilby nye avtaler. 

 

Tror du at du klarer å notere ned hva du trenger å få svar på og så lese det opp for ham? Blant annet dette med diagnosen og kanskje også det at det er vanskelig for deg å se den røde tråden i behandlingen? Jeg mener at man får mest nytte av behandling hvis det er ganske stor grad av transparens, altså at behandleren deler en del av sine tanker om behandlingen med pasienten.

 

Jeg skal prøve å notere det ned. Unnskyld, men kunne du utdype det litt mer, mtp det du skrev at behandleren deler en del osv... ? Jeg har slitet med dette her i mange år, men først i fjor ba jeg om hjelp, da dette har tatt over livet mitt og jeg ikke kunne hanskes med det selv. Men jeg fikk feil hjelp, gikk til psykiater som dopet meg ned på piller jeg ikke tålte og gikk gjennom helvete. Før jeg fikk psykologhjelp på Dps i år. Så jeg vet ikke hva jeg kan forvente.. Men vet at dette er siste håp for meg, så jeg gir så mye av meg selv som jeg kan. Det eneste jeg kan si er at når jeg kommer til time, så snakker vi om forskjellige ting hver gang, altså vonde ting, og jeg føler meg litt lettet etterpå. Neste dag er angsten der og depresjonen også, så sånn sett så har ikke jeg merket noe bedring.

 

Anonymous poster hash: a14ec...41b

[Iiiiik]

Det finnes jo ulike typer behandlere, det aner meg at din psykolog kanskje er mer "hemmelighetsfull" enn den jeg beskriver - altså den som deler noen av sine tanker underveis. En mer åpen terapeut kan si noe om hvorvidt han oppfatter at du har nytte av terapien, om det er progresjon, om han oppfatter at det du sier henger sammen, hva han tenker ift diagnose, hva han tenker ift fremtidsutsikter, hva han tenker at kan være årsaken til at ting er som de er osv. Hvis du f.eks forteller om psykiateren som dopet deg, så kan han kanskje si at dette ser ut til å være et mønster hos deg, at du tar imot det autoriteter byr deg uten å tørre å stille krav eller stoppe det. En terapeut som deler noen av sine tanker om behandlingen vil f.eks kunne si at nå har du kommet til ham 30 ganger og at han oppfatter en endring fra første gang du kom og at etter hans mening oppstod endringen etter at du hadde fortalt ham om... Eller han kan si at nå har du vært der 30 ganger og han oppfatter at dere langt på vei snakker om det samme fortsatt, men at han mener at det er nyttig. 

 

Altså - han er en mann med en del års utdanning og kanskje også noen års erfaring. Han gjør seg noen tanker mens du er der og han gjør seg noen tanker etterpå. Han skriver journal, det er han pålagt. Jeg synes han burde dele noen av sine tanker og hypoteser med deg, det vil gjøre det mulig for dere å ha et mer felles prosjekt og en målsetning for behandlingen. 

[Anonym bruker]

Det finnes jo ulike typer behandlere, det aner meg at din psykolog kanskje er mer "hemmelighetsfull" enn den jeg beskriver - altså den som deler noen av sine tanker underveis. En mer åpen terapeut kan si noe om hvorvidt han oppfatter at du har nytte av terapien, om det er progresjon, om han oppfatter at det du sier henger sammen, hva han tenker ift diagnose, hva han tenker ift fremtidsutsikter, hva han tenker at kan være årsaken til at ting er som de er osv. Hvis du f.eks forteller om psykiateren som dopet deg, så kan han kanskje si at dette ser ut til å være et mønster hos deg, at du tar imot det autoriteter byr deg uten å tørre å stille krav eller stoppe det. En terapeut som deler noen av sine tanker om behandlingen vil f.eks kunne si at nå har du kommet til ham 30 ganger og at han oppfatter en endring fra første gang du kom og at etter hans mening oppstod endringen etter at du hadde fortalt ham om... Eller han kan si at nå har du vært der 30 ganger og han oppfatter at dere langt på vei snakker om det samme fortsatt, men at han mener at det er nyttig. 

 

Altså - han er en mann med en del års utdanning og kanskje også noen års erfaring. Han gjør seg noen tanker mens du er der og han gjør seg noen tanker etterpå. Han skriver journal, det er han pålagt. Jeg synes han burde dele noen av sine tanker og hypoteser med deg, det vil gjøre det mulig for dere å ha et mer felles prosjekt og en målsetning for behandlingen.

 

Jeg skjønner deg litt mer nå. Han har tidligere spurt meg om jeg synes at denne behandlingen hjelper, hvor jeg da svarte at det er vanskelig å svare på, men at mine nærmeste ser litt forandring. Og før vi la opp plan, så spurte han meg hvor lang tid jeg synes skal gå før jeg ser behandling. Altså, jeg synes at spm er vanskelig å svare på, jeg synes det er vanskelig å forholde meg til det. Usikker på det meste. Jeg kan ikke sitte og si at denne behandlingen har hjulpet meg, angsten er borte, depresjonen er borte osv, når jeg vet at det ikke er sant. Jeg føler bare at jeg er redd jeg er kommet til det stedet hvor det ikke er håp for meg lenger, vet ikke. Men...takk du!

 

Anonymous poster hash: a14ec...41b

[Anonym bruker]

Du skriver jo selv at du lider av angst og depresjon...

 

Anonymous poster hash: 9734b...c9e

[Iiiiik]

Men da prøver han på det jeg mener, kanskje ikke intensivt, men de forsøkene han har gjort har heller ikke du klart å følge opp.

 

Har han gitt deg noen "oppgaver"? Av typen, vurder hvor trist/redd du føler deg f.eks? Slik at du kan ta stilling til selv om det blir litt bedre? Hva mener du selv skal til for at du skal merke selv at behandlingen hjelper? Hva vil du kjenne den dagen du plutselig innser at livet er litt bedre? Hvor godt skal det være før du er fornøyd? Er målet ditt helt angst- og depresjonsfri? Hva ønsker du å klare som du ikke klarer nå? Hvordan vil dine nærmeste merke at du er bra, evt bedre? Hva legger de merke til nå som gjør at de synes det ser ut til at behandlingen hjelper litt? 

 

Det er viktig at du selv klarer å legge merke til hva som er vanskelig, hva som hjelper osv. Det vil gi deg mulighet til selv å merke det hvis det blir verre igjen og kanskje også evnen til å snu noe av det selv. Psykologers jobb bør jo være å gjøre seg selv overflødige, å hjelpe klientene å ta styring over eget liv selv på sikt. 

[Anonym bruker]

En psykolog er ikke lege og kan ikke stille noen diagnose. Da må du til en psykiater.

 

Anonymous poster hash: aa48b...bfe

[Anonym bruker]

Men da prøver han på det jeg mener, kanskje ikke intensivt, men de forsøkene han har gjort har heller ikke du klart å følge opp.

 

Har han gitt deg noen "oppgaver"? Av typen, vurder hvor trist/redd du føler deg f.eks? Slik at du kan ta stilling til selv om det blir litt bedre? Hva mener du selv skal til for at du skal merke selv at behandlingen hjelper? Hva vil du kjenne den dagen du plutselig innser at livet er litt bedre? Hvor godt skal det være før du er fornøyd? Er målet ditt helt angst- og depresjonsfri? Hva ønsker du å klare som du ikke klarer nå? Hvordan vil dine nærmeste merke at du er bra, evt bedre? Hva legger de merke til nå som gjør at de synes det ser ut til at behandlingen hjelper litt? 

 

Det er viktig at du selv klarer å legge merke til hva som er vanskelig, hva som hjelper osv. Det vil gi deg mulighet til selv å merke det hvis det blir verre igjen og kanskje også evnen til å snu noe av det selv. Psykologers jobb bør jo være å gjøre seg selv overflødige, å hjelpe klientene å ta styring over eget liv selv på sikt.

 

Han har ikke gitt meg noen oppgaver nei.. Den dagen jeg blir frisk, så vil jeg at jeg skal kjenne at jeg har tatt over angsten, at jeg er mer glad, og at jeg tør å bli gravid, det er det jeg vil kjenne. Også selvfølgelig at jeg skal kunne klare å jobbe. Mine nærmeste sier bare at de ser at jeg er mer glad enn før, men det er kanskje fordi jeg ikke synes at jeg skal være sur og trist når de ser meg, da oppfører jeg meg ikke slik jeg er innvendig, om du skjønner. Eneste han har sagt til meg er at uten tabletter så vil dette ta lang tid, da jeg sliter med mange forskjellige ting.

 

Anonymous poster hash: a14ec...41b

[Iiiiik]

En psykolog er ikke lege og kan ikke stille noen diagnose. Da må du til en psykiater.

 

Anonymous poster hash: aa48b...bfe

Æh, nei, det er ikke riktig. Psykologer stiller diagnoser. 

[Bebe_]

En psykolog er ikke lege og kan ikke stille noen diagnose. Da må du til en psykiater. Anonymous poster hash: aa48b...bfe

Hvis man ikke vet bedre, hvorfor skrive noe i det hele tatt ?

[Iiiiik]

Jeg tror du vil ha nytte av å dele opp målet i litt mindre enheter. Å tørre å bli gravid og klare å jobbe er kanskje ganske store mål for deg. Dessuten er det å skulle bli gravid og mamma en skremmende oppgave for mange av oss. Antar det finnes mindre ting som er skremmende og uoverkommelige. Snakke med fremmede? Gå i butikken? Ta en telefon til noen du ikke kjenner? Trene? Hva vet jeg, men ting du tenker at "alle andre" kan og som du gjerne ville klart selv. En angsttrapp eller -stige kan være en grei måte å synliggjøre det på. Hvis det f.eks er å ringe til en ukjent lege eller tilsvarende du gruer deg for, kan du lage en trapp der å gjennomføre telefonsamtalen er øverste trinn. Så lager du så mange trinn du trenger, f.eks slå opp nummeret, å løfte av telefonrøret, å slå nummeret (men legge på før de svarer), å gjennomføre "samtalen" som en øvelse alene. Bli så lenge på hvert trinn som du trenger, men sett deg et mål på hvilken dag du skal klare denne ene tingen, f.eks om ni dager. Når du beveger deg oppover på trappa, vil du sikkert kjenne at pusten går fortere, at hjertet slår raskt, at du puster fort, at du blir svett i hendene osv. Etter hvert som du behersker trinnene, vil du merke at puls og pust er lavere og dette vil være et tegn på at du kan klatre litt oppover. 

[Magia]

Iiiik:  Vil du være behandleren min? 

[Anonym bruker]

Iiiik:  Vil du være behandleren min? 

Det var det jeg også hadde tenkt å spørre om. Helt utrolig hvor dyktig hun er. Takk iiiik, for at du tar deg tid å skrive så mye og så nøye. Jeg tenker i litt andre baner nå. Det er ikke bare det å bli gravid som skremmer meg, men jeg tør ikke, redd for å kaste opp, bli dårlig, magen vokser, og det å kjenne liv i seg, det er nesten så jeg får panikkannfall nå når jeg tenker på det.

 

Anonymous poster hash: a14ec...41b

[Iiiiik]

Iiiik:  Vil du være behandleren min? 

Hmm, kan vel ikke det egentlig.