Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Jenta mi er 14 mnd, og de siste mnd har hun hatt noen ville raserianfall når hun ikke får viljen sin. Hun hylskriker, legger seg ned på gulvet og lugger, slår, kniper og biter. Jeg forstår jo at dette er en del av å teste grenser og bygge identitet, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle det.. Skjønner hun det feks hvis jeg snakker til henne når hun biter? Jeg har prøvd, men da ender det bare i sår gråt... Når hun legger seg ned og hyler i trass har jeg fått beskjed om å bare la henne ligge og hyle til hun ikke gidder mer, men det føles så feil det og. Noen med litt mer erfaring enn meg som har noen råd om hvordan jeg skal gripe dette an?

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/144068859-sinte-sm%C3%A5troll/
Del på andre sider

Fortsetter under...

GODT å høre det er flere! Jeg har ikke så mye råd, annet enn å være rolig og bestemt (hvilket ikke er hver gang her i huset, dessverre..). Og jeg tror egentlig ikke de husker/skjønner konsekvensen av det de gjør, det er mer sånn "hmm, hvis jeg slår muttern i hue, hva skjedde da igjen? Noe gøy??".

Her fungerte ignorering av uønska oppførsel og ros ved ønska oppførsel. Ho er 16 mnd og det er ei god stund sida eg er blitt bitt og knepen når ho er sint.

Spurte svigermor, som har oppdratt tre veldig snille barn, og hun sa akkurat det samme som deg :) Tror nok at det må bli strategien fremover, for tilsnakk fungerer i ALLE FALL ikke :P

Her praktiseres det en god del ignorering, innimellom spør jeg om hun vil opp i fanget(men det er vel mest for at mor smelter litt av krokodilletårene), men da får hun komme til meg. Som regel står hun på gulvet å hyler og bærer seg til det virker som hun glemmer hva som var ille. Hun er 18mnd.

Men hvordan ignorerer dere? Min går på meg og dæljer til. Da må jeg gå ut av rommet, da? Min eldste hadde en liten periode hvor han slo og sparket. Da ignorerte jeg, og det gikk over. Syns ikke det fungerer nå. Eller kanskje er det jeg som er mye mindre tålmodig denne gangen......

Annonse

Her snakker jeg til ham og sier at nei, det er ikke lov. Fortsetter han så setter jeg ham fra meg og går vekk/ignorerer. Han blir hissig da, og gråter gjerne en skvett, men det er også en naturlig reaksjon når barn ikke får det som de vil.

Noen barn er mer temperamentsfulle enn andre. Førstemann her var en type det ikke nyttet å snakke pent og rolig til. Man måtte HANDLE! Lillebror er allerede nå (1 1/2 år) mye mer lydhør og villig til å "følge ordre".

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...