Ååå! Til dere med flere barn. Har dere noen råd?

[Rosablader]

Er nå 17+ ett eller anna. Har ei jente på 18 mnd fra før og venter nå en gutt. Fra den dagen jeg ble gravid ble jeg veldig redd og lurte på om det var det rette og beholde, selvom vi har prøvd å få en til. Redselen kom så fort plusstegnet kom på pinnen. Jeg er så J**** (!!!) redd for å ikke bli like glad i nr to som jeg var når jeg fikk jentungen. Og dermed føler jeg meg heller ikke gravid i det hele tatt, selvom magen vokser.

 

Alle sier jo at det er alltid masse plass i hjerte til alle barn som vi får. Men likevel klarer jeg ikke slå bort tankene mine.

 

Dere som har flere fra før, ER DETTE NORMALT? Legen min gidder ikke høre på meg en gang, og dukke ikke jordmortime før langt ut i september en gang

[trollemor86]

Jeg brukte ganske lang tid før morsfølelsen kom med min første.. Tror nesten det tok 1 år. Samme med lillebroren, men, nå har de en like storplass i hjertet begge to

[Lykkeligmamma84]

Skjønner godt hva du mener, og det er nok også fordi de blir så tette. Men jeg tror dette er noe som kommer av seg selv. Du kommer til å elske å se de to sammen.. Tenke at du har skapt to sånne skatter..

Har du vært på ul forresten? Jeg syns det gjorde veldig godt å få se på ul? Se at den beveget seg og skjønne litt mer at det er et ordentlig menneske. Ett nytt lite vesen som kommer til å elske deg ubegrenset..! Jeg tror det er normalt å tenke sånn, og jeg tror også det er en periode som etter hvert går over. For ja, du har plass i hjertet ditt.. Enda så umulig det kjennes ut!:)

[Rosablader]

Så bra å høre.

Har vært på 2 ul, der og da er det en rar men god følelse som kommer. Men så fort jeg kommer hjem til mini begynner jeg å få redsel følelsen for å ikke ha nok plass i hjerte, siden jeg elsker frøkna mi så mye at jeg ikke vil la noen andre få plass. Men håper set endrer seg når vi må handle inn litt blått denne gang + å få litt mere mage og mere spark.

Syns alt er blitt så skummelt og er blitt så pysete.

Får prøve å være litt mere aktiv her, så kanskje gravidfølelsen kommer snikende

[Anonym bruker]

Slik hadde jeg det også med barn nr to. Jeg var i kjempe dårlig form, hatet faktumet at vi i det hele tatt hadde tatt valget om å bli gravide igjen. Hatet "verden" som opplevdes uretferdig og ikke minst ungen i magen som "stjal" tid fra nr en ved at jeg var mye sengeliggende. 

På slutten var jeg helt ferdig, fullstendig utslitt og jeg husker enda jeg spurte legen om å få abort i uke 30, for jeg orket ikke, og var ikke klar for flere barn :-O 

Når ungen kom ut var det en kjærlighet med første blikk. Jeg kan ikke beskrive det en gang, det var overveldende. Og gjett om jeg hadde dårlig samvittighet for å ønske han bort, samtidig har jeg aldri følt så stor takknemmelighet for at vi var så heldige å få to slike flotte barn

 

 

Anonymous poster hash: 92c83...43a

[trollemor86]

Som lykkeligmamma84 sier, å se dem sammen er også lykke!

Se hvordan de leker, koser, passer på hverandre og småsloss er fantastisk

[Edelweis]

Med nr 2 var det slik her også. Men så fort ungen kommer så er de tankene glemt. Selvfølgelig kan man elske begge like mye.nå venter jeg nr 4 og alle har de like mye plass i hjertet mitt. Får et spesielt forhold til dem alle på forskjellige måter

[Rosablader]

Godt å høre det er flere med de samme tankene og at det bare er en tanke som forsvinner fort

[Mamsen&lillepip]

Det er et relativt vanlig fenomen du har, redselen for at man ikke kan elske et barn like mye som det man allerede har! Da jeg fikk min nr 2 ble jeg helt slått ut av morskjærlighet! Jeg elsket mitt nye barn akkurat like mye og jeg elsket dem begge to enda mer! Vanskelig å forklare... Nå venter jeg nr 3 og kan ikke tenke meg at det bli noe noe anderledes..

[Dailis]

Jeg venter nr fem, men jeg kjenner igjen redselen for å ikke bli like glad i nestemann fra når jeg gikk med nr to.

Det var liksom ikke mulig å bli like glad i noen annen som jeg var i ham.

Det var borte i det øyeblikket nr to var født.

 

Du deler ikke hjertet ditt for barna dine.

Du blir HELT glad i alle og på hver sin måte.

At du har all din kjærlighet for hvert enkelt av dem.

 

Kan egentlig ikke forklares, du må oppleve det

[Anonym bruker]

Jeg har ei lita prinsesse på 10 måneder nå, og hun vil være 13 måneder når den lille prinsen vår kommer i november! i begynnelsen bekymret jeg meg masse for om det skulle være plass til to i hjertet mitt! Men nå har det vært slik at jeg kan sitte med dårlig samvittighet etter en lang og stressende dag fordi jeg omtrent har glemt å tenke på lillebror i magen, har jeg f.eks. ikke hatt tid til å sette meg ned å kjenne etter spark omtrent hele dagen får jeg fort dårlig samvittighet! Med vår lille prinsesse hadde jeg masse tid til å "kose" med magen, synge osv! Vi var nå på 3D ul i går og prinsessa vår var med, det var liksom da det gikk opp for meg at det blir to små mirakler! <3 Og jeg tror nå at det er mer enn stor nok plass i hjertet vårt for to barn! <3

 

Anonymous poster hash: eaf29...1ab

[Rosablader]

Tusen mange takk for veldig gode og hjelpsomme svar.

Tankene har jo ikke akkurat forsvunnet, men da vet jeg nok sikkert innerst inne at det kommer til å bli fantastisk med en liten pjokk i resten av familien vi har skapt ❤

[Charlotte1988]

Jeg har 18mnd mellom mine to, hvorav yngste kom i april. Var redd for det samme, men d var IKKE noe problem. Fikk ikke kosa like mye med magen denne gangen eller snakka med ho eller sunget for ho i magen, men ho har ike lidd noen nød:-)Jeg elsker henne like høyt spm eldste:-) føler vel noen ganger at jeg viser d mer til minste at jeg er glad i henne siden eldste trasser, men favoriserer ikke.

[Anonym bruker]

Med første barnet mitt var jeg storm forelsket, hun krevde alt av oss fra første sekund. Den neste babyen bare sov og sov, vi rakk nesten ikke å bli kjent med henne. Følelsene ble aldri så intense som med første barnet, men de kom liksom litt saktere men jeg elsker lillesøster like høyt som storesøster. Jeg elsker dem fordi de er barna min, men jeg elsker dem av forskjellige grunner. Storesøster elsker jeg fordi hun er høyt og lavt, men omsorgsfull. Lillesøster elsker jeg fordi hun er rolig, lærer fort ( eller er smart om du vil). Enn kan jo elske barna sine like høyt selv om enn liker/elsker dem for at de er forskjelle.

 

Anonymous poster hash: bd3c1...1c5