SPENT!

[mammadrøm]

Ååå, som det kiler i magen! Er i gang med første icsi-forsøk og klarer ikke å få tankene over på noe annet... Har sprayet i to uker, og begynner med sprøyter på fredag. Ca 2 1/2 uker til uttak.

Jeg har klart å forholde meg overraskende rolig og avbalansert frem til nå, men nå sprekker jeg snart av forventninger/håp og kjenner det kiler det i magen min dagen lang. Drømmer meg bort, kikker på barnevogner på nett og regner ut mulig termindato.

Hjelp!! Noen som kjenner seg igjen??

 

Kan vi klare det på første forsøk mon tro?? Redd nedturen som kommer hvis dette ikke går. Råd, gode ord, suksesshistorier og sammenfallende følelser mottas med takk;-)

 

 

[Tante_Esel]

Ååå, som det kiler i magen! Er i gang med første icsi-forsøk og klarer ikke å få tankene over på noe annet... Har sprayet i to uker, og begynner med sprøyter på fredag. Ca 2 1/2 uker til uttak.

Jeg har klart å forholde meg overraskende rolig og avbalansert frem til nå, men nå sprekker jeg snart av forventninger/håp og kjenner det kiler det i magen min dagen lang. Drømmer meg bort, kikker på barnevogner på nett og regner ut mulig termindato.

Hjelp!! Noen som kjenner seg igjen??

 

Kan vi klare det på første forsøk mon tro?? Redd nedturen som kommer hvis dette ikke går. Råd, gode ord, suksesshistorier og sammenfallende følelser mottas med takk;-)

Du er meg, for 2 år siden januar 2011 hadde vi vårt første IVF!! jeg var så sent, gira, redd, glad... klarte ikke å tenke på noe annet enn IVF!! Ventetiden gikk sakte, hormonperioden var et helvete, men jeg gledet meg så, for endelig skulle jeg bli gravid!!!

jeg så på barnevogner, gravidklær, begynte å hekle babytøy osv....

 

Rugetiden var så lang som bare det....

 

Forsøket endte negativt.. og jeg ble så lei meg og jeg lærte meg fort å holde tilbake følelsene mine ved de andre forsøkene... jeg er enda ikke blitt mamma....

 

så det var bare en liten reminder, at selv om man tror det skal gå bra, så er det ikke alltid det gjør det heller! Men jeg skjønner deg godt! det er liksom en stor lettelse at hele prøverosjektet står og faller på noen andre... altså... legene...

 

masse lykke til! prøv å tenke å noe annet, og finn på masse gøy, så går ikke tiden så sakte!

[mammadrøm]

Ai, den svei litt! Men jeg trengte nok en liten reminder nå, for jeg svever litt på en drømmesky hvor håpet og forventningene er store. Vet jo at det bare er ca 30 % sjanse pr forsøk, og at mange bruker år på å lykkes. Atter andre lykkes heller ikke:-(

 

Klamrer meg fortsatt litt til håpet da, prøver å tenke positivt! Noen lykkes jo også på første forsøk:-)

 

Ønsker deg lykke til med videre forsøk, du fortjener å få det til etter all venting:-)

[lillespire2]

Lykke til "mammadrøm"! Jeg er som deg snart i gang (håper jeg!) og drømmene glitrer ;-) Siden det er mannen som er "årsak" (i alle fall den åpenbare siden det er ICSI?!) så har jeg liksom troa på at det kommer til å sitte på første forsøk ;-)

[Ringo79]

Jeg skjønner deg veldig godt!!! Jeg var akkurat slik:)). Men vi har hatt mye neg her i gården, så den enorme entusiasmen har lagt seg litt. Men til tross for dette.....når rugetiden starter så merker jeg at jeg i all stillhet blir veldig opptatt av alt som har med baby å gjøre:). Klarer ikke å dempe meg helt.

Hold positiviteten oppe!!!! Kjenner ei som dro til Danmark nettopp. Ble gravid på første ivf:). Alt er mulig å selvsagt er det mulig for dere å klare d på første ❤. Jeg krysser fingrene:).

Vi har tatt en liten pause nå siden vi ikke har klart d på 6 innsettinger (to uttak). Sliten! Må samle oss litt. Håper virkelig at d går lettere for dere!!!).

Stor klem til deg

[mammadrøm]

Lykke til "mammadrøm"! Jeg er som deg snart i gang (håper jeg!) og drømmene glitrer ;-) Siden det er mannen som er "årsak" (i alle fall den åpenbare siden det er ICSI?!) så har jeg liksom troa på at det kommer til å sitte på første forsøk ;-)

Takk for lykkeønskinger:-) Det er mannlig faktor som er årsaken hos oss ja, kanskje det kan gjøre det lettere å lykkes?

Ønsker dere masse lykke til når dere kommer i gang snart:-)

[mammadrøm]

Jeg skjønner deg veldig godt!!! Jeg var akkurat slik:)). Men vi har hatt mye neg her i gården, så den enorme entusiasmen har lagt seg litt. Men til tross for dette.....når rugetiden starter så merker jeg at jeg i all stillhet blir veldig opptatt av alt som har med baby å gjøre:). Klarer ikke å dempe meg helt.

Hold positiviteten oppe!!!! Kjenner ei som dro til Danmark nettopp. Ble gravid på første ivf:). Alt er mulig å selvsagt er det mulig for dere å klare d på første ❤. Jeg krysser fingrene:).

Vi har tatt en liten pause nå siden vi ikke har klart d på 6 innsettinger (to uttak). Sliten! Må samle oss litt. Håper virkelig at d går lettere for dere!!! ).

Stor klem til deg

Godt å høre at det ikke bare er jeg som har vært slik. Forstår veldig godt at entusiasmen daler når det tar tid å lykkes.. Ønsker dere masse lykke til når dere er klare for nytt forsøk!!

[Februarmamma 2011 og 14?]

Hei Mammadrømmen. Du er også meg, men for 3 år siden. Men da kan jeg gi deg en liten successhistorie hvis du vil. Hos oss var det også "mannlig faktor". Jeg prøvde så godt jeg kunne på å instille meg på at det ville ta tid, men det var samtidig godt å på en måte "overlate ansvaret" til legene. Mannen min var også tilbakeholden fordi hans sæd var så dårlig så trudde han sjansen var liten. På UL-kontrollen ca 5 dager før planlagt uttak så hadde jeg så mange modne egg at eggløsningssprøyte måtte tas samme kvelden, og uttaket ble fremskyndet. Festligheter den helgen måtte avlyses og plutselig var vi igang. Hele 20 egg ble plukket ut og det gjorde vondt + jeg var hoven i mange dager etterpå på grunn av nær overstimulering. Ringte dagen etterpå for å høre om antall befruktede egg. Så deilig å kunne gjenfortelle til mannen min at 11 egg var befruktet! IVF var blitt til ICSI på bakgrunn av "dagsformen" til spermene. Insett dro jeg på alene. De neste dagene var veldig spennende og såå vanskelig å tenke på noe annet!. Stakk av en morgen for å ta blodprøve og var egentlig mitt oppe i en befaring på en anleggsplass ved tiden for å ringe og få resultatet. Sto på vent i telefon mens jeg gjorde jobbavtaler og bare gikk litt unna når det svarte.

 

Jammen var det positivt! Fikk så vidt sendt en smiley på sms til mannen før befaringen fortsatte. Jeg bare boblet! Siden våre foreldre visste om IVF-prosessen var det naturlig å fortelle de om resultatet, men glede seg fullt ut tør man jo ikke før ungen er ute og velskapt uansett :-)

 

Fødte en perfekt sønn i februar 2011. Dessverre går det litt mere trådt med søskenforsøkene. Men har nå 2 "batcher" med emryon igjen fra sist. Og trøster meg med at jeg har blitt gravid på samtlige forsøk til nå. Har en mistanke om at jeg har utviklet "immunitet" mot embryoene, men "habituell abort" blir det ikke før eventuielt enda en SA (3.).

 

Mange her på forumet har en rekke mislykkede forsøk bak seg. Men det er også mange som lykkes og som av den grunnen blir kortvarig inne her!

[ønsker*et*mirakel]

Hei mammadrøm. Jeg følte akkuratt slik som deg da vi var gjennom vårt første ICSI forsøk for ca en mnd siden, men skuffelsen kom desverre... Jeg var SÅÅÅÅ optimistisk (var nesten overbevist om at dette hadde gått veien) og kjente på håpet helt frem til et par dager før blodprøven. Da ble jeg plutselig hellig overbevist om at det ikke var noen spire i magen min Og jeg hadde desverre rett.

Nedturen var tung, men allerede etter en dag eller to kjente jeg håpet sakte men sikkert bygge seg opp igjen. Nå venter vi på å få satt inn et fryst embryo, ventetiden er lang i det offentlige... Og i mellomtiden håper jeg på at mirakelet skal skje på egenhånd, selv om det virkelig er minimal sjanse for det.

Masse lykke til!!!

[MK73]

Det aller, aller beste tipset jeg kan gi deg (og alle andre) er å være positiv realist! Det er viktig å ha en positiv innstilling, men også å sette seg inn i fakta etc slik at man vet hva man realistisk sett kan forvente. Vi har nå vært prøvere i over 9 år, og den tilnærmingen har hjulpet oss mye.

 

Når det er sagt så skal du huske på at det er jo faktisk pluss/minus 30% som blir gravide ved første forsøk. Det er egentlig ganske mange :-)

 

...og skulle det ikke gå, eller dere skulle bli gravide og så måtte kjenne på skuffelsen og smerten ved å miste, så husk på at det finnes sånne som meg:

 

Vi har vært gjennom over 9 år med prøving, uendelige prøver, operasjoner, IVF-forsøk, opp- og nedturer. Totalt 13 forsøk, 11 ordinære og 2 fryseforsøk. 5 graviditeter. 4 aborter (alle etter ha sett hjerteaksjon, det ene svangerskapet var jeg gravid med tvillinger, som døde i to omganger). Idag har vi verdens flotteste lille jente på 21 mnd, og i magen spreller jente nr. 2, som forventes i november. Begge de langvarige svangerskapene mine har vært fulle av komplikasjoner, og vi er ikke i mål enda - men nå ser det stadig lysere ut :-)

 

(Det hører med til historien at vi er uforklarlig barnløse - det er ifølge dagens vitenskap ingenting i veien med oss, og da vi startet prøvingen var jeg ikke mer enn 30 år.  Vi måtte vente til 5.innsetting før første graviditeten kom, men nå som jeg er gammel og grå har jeg blitt gravid på de siste tre forsøkene... Rare greier.Underveis har vi også måtte håndtere livets andre slag i ansiktet, som f.eks at min mann har fått kreft.) 

 

Stå på! ...og husk, positivitet og realisme bør begge være med på reisen!

 

Lykke til!

Endret 30. juli 2013 av MK73

[mammadrøm]

Hei Mammadrømmen. Du er også meg, men for 3 år siden. Men da kan jeg gi deg en liten successhistorie hvis du vil. Hos oss var det også "mannlig faktor". Jeg prøvde så godt jeg kunne på å instille meg på at det ville ta tid, men det var samtidig godt å på en måte "overlate ansvaret" til legene. Mannen min var også tilbakeholden fordi hans sæd var så dårlig så trudde han sjansen var liten. På UL-kontrollen ca 5 dager før planlagt uttak så hadde jeg så mange modne egg at eggløsningssprøyte måtte tas samme kvelden, og uttaket ble fremskyndet. Festligheter den helgen måtte avlyses og plutselig var vi igang. Hele 20 egg ble plukket ut og det gjorde vondt + jeg var hoven i mange dager etterpå på grunn av nær overstimulering. Ringte dagen etterpå for å høre om antall befruktede egg. Så deilig å kunne gjenfortelle til mannen min at 11 egg var befruktet! IVF var blitt til ICSI på bakgrunn av "dagsformen" til spermene. Insett dro jeg på alene. De neste dagene var veldig spennende og såå vanskelig å tenke på noe annet!. Stakk av en morgen for å ta blodprøve og var egentlig mitt oppe i en befaring på en anleggsplass ved tiden for å ringe og få resultatet. Sto på vent i telefon mens jeg gjorde jobbavtaler og bare gikk litt unna når det svarte.

 

Jammen var det positivt! Fikk så vidt sendt en smiley på sms til mannen før befaringen fortsatte. Jeg bare boblet! Siden våre foreldre visste om IVF-prosessen var det naturlig å fortelle de om resultatet, men glede seg fullt ut tør man jo ikke før ungen er ute og velskapt uansett :-)

 

Fødte en perfekt sønn i februar 2011. Dessverre går det litt mere trådt med søskenforsøkene. Men har nå 2 "batcher" med emryon igjen fra sist. Og trøster meg med at jeg har blitt gravid på samtlige forsøk til nå. Har en mistanke om at jeg har utviklet "immunitet" mot embryoene, men "habituell abort" blir det ikke før eventuielt enda en SA (3.).

 

Mange her på forumet har en rekke mislykkede forsøk bak seg. Men det er også mange som lykkes og som av den grunnen blir kortvarig inne her!

Takk for langt og koselig svar! Veldig hyggelig å lese en suksesshistorie! For en lykkefølelse det må ha vært med full klaff på første forsøk:-) Leit å lese at det tar tid med søskenforsøk, men håper dere lykkes med fryseforsøk snart og at du slipper flere aborter.

[mammadrøm]

Hei mammadrøm. Jeg følte akkuratt slik som deg da vi var gjennom vårt første ICSI forsøk for ca en mnd siden, men skuffelsen kom desverre... Jeg var SÅÅÅÅ optimistisk (var nesten overbevist om at dette hadde gått veien) og kjente på håpet helt frem til et par dager før blodprøven. Da ble jeg plutselig hellig overbevist om at det ikke var noen spire i magen min Og jeg hadde desverre rett.

Nedturen var tung, men allerede etter en dag eller to kjente jeg håpet sakte men sikkert bygge seg opp igjen. Nå venter vi på å få satt inn et fryst embryo, ventetiden er lang i det offentlige... Og i mellomtiden håper jeg på at mirakelet skal skje på egenhånd, selv om det virkelig er minimal sjanse for det.

Masse lykke til!!!

Forstår så godt den nedturen man får ved et neg forsøk:-( Når håpet er stort blir skuffelsen desto større.. Lykke til med fryseforsøket:-)

[mammadrøm]

Det aller, aller beste tipset jeg kan gi deg (og alle andre) er å være positiv realist! Det er viktig å ha en positiv innstilling, men også å sette seg inn i fakta etc slik at man vet hva man realistisk sett kan forvente. Vi har nå vært prøvere i over 9 år, og den tilnærmingen har hjulpet oss mye.

 

Når det er sagt så skal du huske på at det er jo faktisk pluss/minus 30% som blir gravide ved første forsøk. Det er egentlig ganske mange :-)

 

...og skulle det ikke gå, eller dere skulle bli gravide og så måtte kjenne på skuffelsen og smerten ved å miste, så husk på at det finnes sånne som meg:

 

Vi har vært gjennom over 9 år med prøving, uendelige prøver, operasjoner, IVF-forsøk, opp- og nedturer. Totalt 13 forsøk, 11 ordinære og 2 fryseforsøk. 5 graviditeter. 4 aborter (alle etter ha sett hjerteaksjon, det ene svangerskapet var jeg gravid med tvillinger, som døde i to omganger). Idag har vi verdens flotteste lille jente på 21 mnd, og i magen spreller jente nr. 2, som forventes i november. Begge de langvarige svangerskapene mine har vært fulle av komplikasjoner, og vi er ikke i mål enda - men nå ser det stadig lysere ut :-)

 

(Det hører med til historien at vi er uforklarlig barnløse - det er ifølge dagens vitenskap ingenting i veien med oss, og da vi startet prøvingen var jeg ikke mer enn 30 år.  Vi måtte vente til 5.innsetting før første graviditeten kom, men nå som jeg er gammel og grå har jeg blitt gravid på de siste tre forsøkene... Rare greier.Underveis har vi også måtte håndtere livets andre slag i ansiktet, som f.eks at min mann har fått kreft.) 

 

Stå på! ...og husk, positivitet og realisme bør begge være med på reisen!

 

Lykke til!

Takk for langt og klokt svar! Min første tanke er wow, dere har jammen vært gjennom mye... Hyggelig da å lese at dere nå venter nr to, deres lange vei mot å få egne barn har gitt resultater:-) Krysser fingrene for at svangerskapet går fint den siste tiden!

Jeg har satt meg ordentlig inn i ivf og vet hvordan statistikken er, det er jeg glad for. Når 70 % blir gravide i løpet av de tre forsøkene man har i det offentlige, er det jo håp for mange. Leser også en del her inne, og ser at veien mot målet er lang og tung mot mange. Allikevel prøver jeg som du sier å være positiv(jeg vet det er lett å si nå ved første forsøk). Jeg er 36 år og har ikke så alt for mange år å prøve på før det dessverre er for sent. Skal innrømme at det stresser meg litt, men akkurat det er det fint lite jeg får gjort med. Takk for lykkeønskninger og gratulerer så mye med graviditeten:-)

[Familieforøkelse]

Kjære Mammadrømm

Selfølgelig kjenner vel de fleste av oss igjen hvordan du har det nå og en ting vil jeg si deg, bare hold på dene positive tanker! Er testen negativ så får du en liten nedtur uansett hvor realisitsk du er eller hvor optimistisk du er. Jeg prøver nå på barn nr 3, (vi har også ICSI av samme grunn som deg) er nå litt over 7 år siden jeg var i dine sko  . Jeg vil virkelig kalde meg for realist, er vet at for våres del tar det ca 1 år på dagen fra start til pos. test, men det jeg er like positiv for hvert forsøk. Nå sist var jeg helt overbevist at jeg hadde lykkes på førsten denne gang, men det var visst bare bivirkninger av med. Men i dag fikk jeg satt inn et frys og jeg er utrolig positiv denne gangen også. Hva mer kan jeg gjøre.... Om det ikke lykkes, får jeg bare klatre opp på hesten igjen og fortsett å prøve. For vår det er det hverfall ingen veg utenom....

 

Eller kan jeg jo foteller at og tro det eller ei, de fleste av mine venninder har hatt prøverør for å bli gravide og flere av disse har blitt det på førsten! Ære være de for det

 

Ønsker det hvertfall masse lykke til!

[Familieforøkelse]

Deg skulle det stå, ble visst litt ivring her

[mammadrøm]

Ååå takk for oppmuntrende og hyggelig svar:-) prøver å holde optimismen oppe og å være positiv! Ønsker deg masse lykke til med fryseforsøket, håper det går deres vei nå:-)

[My73]

 

Spennende og er enig med de som anbefaler deg å være optimistisk:-)

Jeg var helt helt sikker på at det ville sitte på vårt første forsøk i 2011, icsi av samme grunn som dere:-)

Det gjorde det og vi fikk ei perfekt lita frøken i des samme år<3

Hadde første søskenforsøk i januar i år og tenkte at så flaks har vi ikke, selv om jeg prøvde å være positiv da også.. Det ende i avbrutt forsøk, altså ingen egg inn:-/ Nytt først i mai hvor vi fikk 1. innsett og er nå gravid og venter en gutt (sannsynligvis) i januar:-) Jeg har derfor litt gravid på 1. innsett 2 ganger:-)

Så ja, det er mulig!!:-)

Masse lykke:-)

Endret 9. august 2013 av My73

[mammadrøm]

Så utrolig koselig å lese slike suksesshistorier:-) det gir virkelig håp:-) optimismen min fikk seg dog en prøvelse da jeg var på første ultralyd i går. 5 eggposer på høyre side og ikke mulig å telle på venstre side da de var for små enda. Ny ultralyd på mandag...

[mammadrøm]

 

 

Letta og glad etter ultralyden i dag! 11-12 eggposer i fin størrelse og tykk og fin slimhinne:-) Uttak på torsdag, og forhåpentligvis innsett på lørdag!

[Ringo79]

Masse lykke til! Høres veldig bra ut:)