Gå til innhold

ks eller vaginal fødsel


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Tryggest for barnet er som regel vaginal fødsel. Dersom alt forløper normalt. Ved vaginal fødsel presses fostervann ut av luftveiene og man har bedre forutsetninger for å unngå f.eks wet loung som man gjerne kan se på KS barn. I tillegg utsettes barnet for mors bakterieflora ved vaginal fødsel, noe som studier har vist kan være gunstig mtp forebygging av allergi senere i livet. Har arbeidet med syke nyfødte, og det var en forholdsvis hyppig forekomst av ks-barn som trengte ekstra hjelp i etterkant av fødsel, enn av barn født vaginalt. Ofte var det snakk om problemer knyttet til pust.

For mor er det som regel lettere å komme seg til hektene etter en vaginal fødsel, enn etter en åpen bukoperasjon, som nettopp ks er.

 

Men om det oppstår problemer under en vanlig fødsel, eller man har hatt kompliserte fødsler før, kan ks være et tryggere alternativ for mor og barn.

 

Anonymous poster hash: f33fa...f13

Er bare fryktelig redd for at det skal skje noe under fødsel som gjør at barnet mitt ikke kommer ut helt friskt.. to venninner av min mor har veldig handikappede barn (rullestol, prater ikke, kan ikke gjøre noe selv) pga surstoff mangel under fødsel.. kall meg gjerne teit, men dette er skrekken!

 

Anonymous poster hash: 6b45e...5f1

 

 

Er bare fryktelig redd for at det skal skje noe under fødsel som gjør at barnet mitt ikke kommer ut helt friskt.. to venninner av min mor har veldig handikappede barn (rullestol, prater ikke, kan ikke gjøre noe selv) pga surstoff mangel under fødsel.. kall meg gjerne teit, men dette er skrekken!

 

Anonymous poster hash: 6b45e...5f1

Har du såpass angst så si ifra. De kommer til å følge med barnet under fødsel. Jeg fikk en ledning godt opp i hufsa som ble festet på gutten min sitt hode der de målte hjerterytme o.l. Skulle noe skje ville de trillet meg avgårde til KS.

Dette med de venninne de min mor er jo riktignok nærmere 20 år siden så liker å tro at de har kommet litt lenger nå. Men tenkte å snakke med jordmor om dette og høre hva hun sier. Vil bare ha et friskt barn :)

 

Anonymous poster hash: 6b45e...5f1

Da kan jo jeg som har jobbet med syke barn, alt fra prematur til tenåringer, dele mine tanker. Jeg har vært engstelig som gravid på grunn av alle de tilfellene jeg har møtt gjennom jobben. Men en ting jeg helst ikke vil ha selv, og det er keisersnitt. Tenk på alle de vaginale fødslene som skjer hver eneste dag, og hvor det går bra. Snakk med din jordmor. Hadde ikke gått for KS, særlig ikke hvis jeg ikke hadde født før.

 

Anonymous poster hash: f33fa...f13

Annonse

Jeg har selvfølgelig mest lyst til å føde vanlig, men tanken på at det skal bli no komplikasjoner er helt forferdelig! Tenker absolutt ikke på smertene, det spiller ingen rolle så lenge barnet kommer ut friskt.

Ting blir litt vanskeligere for meg hvis det blir ks pga jeg er alene men om barnet er friskt så er jo det verdt det og. Huff, vanskelig!

 

Anonymous poster hash: 6b45e...5f1

Hvis vaginal fødsel var mer risiko for barnet hadde man ikke forsøkt å få til vaginal fødsel i de fleste tilfeller. 

 

Ta et søk på vitenskapelige artikler på google, og du vil se resultatene. I de fleste tilfeller er vaginal fødsel det beste for barnet. 



Anonymous poster hash: 3dabe...c03

 

Hvis vaginal fødsel var mer risiko for barnet hadde man ikke forsøkt å få til vaginal fødsel i de fleste tilfeller. 

 

Anonymous poster hash: 3dabe...c03

 

Klart de hadde. Risikoforskjellene er bittesmå og de økonomiske forskjellene store, i tillegg til at det også skal tas hensyn til mors helse og for henne er det klart mer risikabelt med keisersnitt.

 

Det er jo også en avveining om man vil risikere f.eks femti barn med lette luftveisproblemer, som det er økt sjanse for ved keisersnitt, for å unngå ett barn med alvorlig CP, som det er klart økt risiko for ved vaginal fødsel.

 

Anonymous poster hash: 6bb69...203

Vil mye heller ha et barn med lette luftveisproblemer enn alvorlig cp. Kall meg gjerne kynisk og kald, men dette er faktisk noe jeg er svært redd for i oh med at jeg er helt alene om det her og føler at jeg har mer enn nok med det.. vet at man hadde blitt like glad i barnet uansett altså. .

 

Anonymous poster hash: 6b45e...5f1

Jeg som helsepersonell har sett langt flere nyfødte som trenger hjelp etter keisersnitt enn barn som trenger hjelp etter vaginal forløsning. CP hører til sjeldenhetene. Hvorfor er man skeptiske til induksjon av fødsel? Fordi det øker risiko for keisersnitt, med de risikoene det innebærer for både mor og barn.

 

Anonymous poster hash: f33fa...f13

Jeg som helsepersonell har sett langt flere nyfødte som trenger hjelp etter keisersnitt enn barn som trenger hjelp etter vaginal forløsning.

Anonymous poster hash: f33fa...f13

Det stemmer jo med eksisterende tall, det. Men om man trekker fra de hvor sykelighet i utgangspunktet er selve årsaken til keisersnittet, og deretter sorterer små komplikasjoner fra alvorlige og varige komplikasjoner blir tallene ganske annerledes.

 

Anonymous poster hash: 6bb69...203

Annonse

Jeg foretrekker vaginal fødsel siden jeg så hvor mange av de rundt meg som tok ks sleit med i etter tid. Jeg kom i hektet allerede etter et døgn på sykehuset, mens 3 av dem jeg delte rom med som tok ks hadde så mye smerter at de gikk og 'knasket' i seg smertestillende tabletter, og sleit skikkelig med ammingen. På toppen av det hele måtte flere av dem bli lenger på sykehuset for videre opfølging av seg selv og nybakt baby som har lagt lite på seg.

 

Nå er det bare noen få dager til jeg har termin med vårt andre (og siste ), og har selv bestemt meg for å gå for vaginal fødsel atter en gang :) For å unngå det jeg nevnte lenger opp pluss det de andre skrev om faren av infeksjoner, babyer som sliter i etter tid og ikke minst operasjonssåret som tar tid og gror, smertene er mer intense og ikke minst amneproblemer.

Har selvfølgelig mest lyst til å føde vaginalt jeg også, men er så redd for komplikasjoner som gjør at barnet blir alvorlig skadet livet ut!

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 6b45e...5f1

Tror nok det er større sjanser for at det skjer ved ks enn ved vaginal fødsel. Desduten følger jordmor tett på deg under vaginal fødsel, om de ser at det nærmer seg kritiske punkt, innkaller de ekspertriser bl.a barneleger, erfarende jordmødre, gynekologer osv., så man blir tatt godt vare på hele veien, i hvertfall på det sykehuset som jeg skal føde på. Om du er bekymret rundt dette temaet, så syns jeg du skal ta en prat med jordmora som følger deg tett opp under svangerskapskontroll :) Hun er sikkert vant med bekymrende mødre. Forresten du er vel første gangsfødende!?

 

Har selvfølgelig mest lyst til å føde vaginalt jeg også, men er så redd for komplikasjoner som gjør at barnet blir alvorlig skadet livet ut!

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 6b45e...5f1

Tror nok det er større sjanser for at det skjer ved ks enn ved vaginal fødsel. Desduten følger jordmor tett på deg under vaginal fødsel, om de ser at det nærmer seg kritiske punkt, innkaller de ekspertriser bl.a barneleger, erfarende jordmødre, gynekologer osv., så man blir tatt godt vare på hele veien, i hvertfall på det sykehuset som jeg skal føde på. Om du er bekymret rundt dette temaet, så syns jeg du skal ta en prat med jordmora som følger deg tett opp under svangerskapskontroll :) Hun er sikkert vant med bekymrende mødre. Forresten du er vel første gangsfødende!?

Godt å høre det da hvertfall :) Jepp det er jeg, så føler at jeg ikke gjør noe annet enn å bekymre meg for alt som kan gå galt nå!

 

 

 

Anonymous poster hash: 6b45e...5f1

 

 

Har selvfølgelig mest lyst til å føde vaginalt jeg også, men er så redd for komplikasjoner som gjør at barnet blir alvorlig skadet livet ut!

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 6b45e...5f1

Tror nok det er større sjanser for at det skjer ved ks enn ved vaginal fødsel. Desduten følger jordmor tett på deg under vaginal fødsel, om de ser at det nærmer seg kritiske punkt, innkaller de ekspertriser bl.a barneleger, erfarende jordmødre, gynekologer osv., så man blir tatt godt vare på hele veien, i hvertfall på det sykehuset som jeg skal føde på. Om du er bekymret rundt dette temaet, så syns jeg du skal ta en prat med jordmora som følger deg tett opp under svangerskapskontroll :) Hun er sikkert vant med bekymrende mødre. Forresten du er vel første gangsfødende!?

Godt å høre det da hvertfall :) Jepp det er jeg, så føler at jeg ikke gjør noe annet enn å bekymre meg for alt som kan gå galt nå!

 

 

 

Anonymous poster hash: 6b45e...5f1

 

 

Jeg skjønner godt hvordan du har det, for jeg var selv første gangsfødende for ca 3 år siden. Husker den dagen som om det var i går. Da det nærmet seg termindato, gikk jeg også rundt og hadde en del tanker rundt dette teamet. Heldigvis hadde jeg en kjempe herlig jordmor som backet meg opp og fortalte hvordan ting foregår på sykehuset (hun jobber 50% for kommune og 50% på sykehuset), og svarte alltid ærlig på spørsmålene jeg lurte på. Faktisk etter de lange samtalene med henne, begynte jeg å se positiv til det hele fødsels forløpet og den positive innstillingen jeg hadde med meg hele veien, gjorde visst at fødselen gikk kjempe bra og mye lettere enn det jeg hadde trodd på forhånd, selv om det tok sin tid før sønnen vår kom ut. 

 

Om du blir fortsatt bekymret rundt dette temaet når du blir innlagt på sykehuset, ikke nøl å si det til jordmødrene som skal ta i mot babyen. De vil ta godt vare på deg og forklarer hva som skal skje og hvorfor de gjør det osv. :) Det kommer nok til å gå bra skal du se. Husk at du er ikke den første som går med slike følelser inni deg, og heller ikke den siste.

Lykke til :)

Da vi fikk vårt andre barn hadde babyen en elektrofe på hodet slik at vi kunne følge med på pulsen hele tida. Det føltes supertrygt! Grunnen til at han fikk det var at fødselen var igangsatt og at de ville øve seg på bruken av noe nytt utstyr i en ikke kritisk situasjon. På grunn av denne elektroden så de at pulsen falt litt mot slutten, helt udramatisk, men jeg fikk da litt ekstra oksygen. Det var ikke nødvendig for babyen da.

Du kan jo høre med moren din hvordan fødsler hun har hatt, for det er jo ofte arvelig.

Hvis man kunne velge en helt ukomplisert vaginal fødsel, så ville jeg selvsagt valgt det. 

Nå er jeg trolig ikke i stand til å gjennomføre en helt ukomplisert fødsel, så da blir det ks. 

Ved ks er det mindre sjans for alvorlige komplikasjoner hos barnet, men større fare for mor og mindre komplikasjoner hos barnet (de får gjerne litt trøbbel med fostervann i lungene)

 

Jeg har så langt hatt to ks, og har kommet meg raskt etter begge to. Med nr en så dro jeg hjem fra sykehuset etter 36 timer, med nr to så lå jeg lengre fordi jeg ønsket det, ikke fordi jeg måtte. Var oppe allerede samme kvelden som ks-et.

 

Dette er selvsagt veldig individuelt. 

Jeg vet om damer som har vært på shopping tre dager etter ks og jeg vet om de som har vært sengeliggende i flere måneder etter vaginal fødsel. 

 

Jeg tror også at det er en grunn til at prosentvis flere gynekologer, fødselseleger og jordmødre velger ks.

 

Men igjen. Kunne jeg valgt, så ville jeg født vaginalt.



Anonymous poster hash: 7e9e4...365

Jeg har gjort begge deler. Hadde drømme-ks i 2011 og marerittfødsel på 64 timer, revning og klipp og vakuum nå for noen uker siden. Var bedre form i ukene etter keisersnittet enn etter fødselen. Likevel hadde jeg absolutt valgt fødsel om jeg skulle velge en gang til. Mye mer naturlig og lite medisinsk, kroppen min "var med" hele tiden, og ikke minst deilig å kunne stå opp, dusje etc rett etterpå.

 

Fødsel er desidert tryggest, unntatt ved spesielle situasjoner, bl.a. seteleie. Som var grunnen til mitt ks første gangen.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...