Noen med menn som har sterilisert seg? Ønsker erfaringer!

[**snuskeluska**]

Min mann tok det via det offentlige, men selve inngrepet skjedde hos en privat klinikk. Tror han betalte drøye ca 1300,-. Var over på under 30 min og øm i et par uker etterpå (kunne fint jobbe).

 

Jeg må si jeg blir irritert når andre sier man ikke skal mase på mannen for å sterilisere seg. Men det er vel i utgangspunktet ingen som har lyst til å legge seg på operasjonsbordet? Hverken jeg eller mannen ønsker flere barn og hvorfor skal det da være jeg som skal som tar ansvar for det? Jeg har gått på p-piller i åresvis og hatt 2 tøffe graviditeter og fødsler og jeg inrømmer gjerne at jeg maste litt på mannen for å få han til å serilisere seg.

 

[Anonym bruker]

Takker så mye for alle svar!! :-)

 

Vi har blitt litt klokere ( lest opp svarene for mannen min), men vil gjerne ha enda flere svar da vi ikke helt har bestemt oss. Jeg er som sagt straks 40 år og kan ikke bruke hormoner, så kobberspiral er vel eneste alternativet.

 

 

HI

Anonymous poster hash: d8c0e...6d4

[Anonym bruker]

Kun et par uker ventetid i det offentlige her vi bor. Hadde probelmer med å finne den ene sædlederen derfor "rotet" de fryktelig mye dær inne. Måtte sove på sykehuset en natt pga det. Slapp unna egenandelen Pga det Sykemeldt i 4 uker. Vanvittig ondt, måtte bruke sterke smertestillende første uka. Var sikkelig hoven og blå/svart/lilla. Gikk seg til etterhvert og i dag er alt ok.

 

Anonymous poster hash: 7a62d...6b0

[Anonym bruker]

Kun et par uker ventetid i det offentlige her vi bor. Hadde probelmer med å finne den ene sædlederen derfor "rotet" de fryktelig mye dær inne. Måtte sove på sykehuset en natt pga det. Slapp unna egenandelen Pga det Sykemeldt i 4 uker. Vanvittig ondt, måtte bruke sterke smertestillende første uka. Var sikkelig hoven og blå/svart/lilla. Gikk seg til etterhvert og i dag er alt ok.

 

Anonymous poster hash: 7a62d...6b0

Uff da...Stakkars mannen...Håper dette oppstår sjelden... :-/

 

HI

 

Anonymous poster hash: d8c0e...6d4

[Anonym bruker]

Det kan også skje at det blir komplikasjoner. Sædlederne blir kuttet, og det kan skje at det blir dannet nye "veier" slik at væske går feil vei på en måte. Noen får problemer med sexlivet etterpå pga disse "gangene" som kan dannes. Reversering er heller ikke sikkert at fungerer dersom han angrer.

 

Er mannen enig er det greit. Men jeg syns ingen kan kreve at andre tar et kirurgisk inngrep.

 

Anonymous poster hash: c2748...e65

[Anonym bruker]

 

 

 

Hvis det er DU som det er viktig for, men HAN som må ta inngrepet, syns jeg du skal trå litt varsomt. Kjæresten min gikk med på å la seg sterilisere fordi han og kona hadde mange barn til sammen, og fordi hun ikke ville ha flere etter å ha født 4 ganger. Men han var bare far til ett av de 4, hun hadde jo noen fra før... Seinere, da de ble skilt, angra han. Ikke fordi det var så veldig om å gjøre å få flere, men fordi han fikk vite at hun gikk hen og steriliserte seg med det samme hun traff en ny mann. Hadde hun kunnet gjort det først, hadde han sluppet. Det var jo i hovedsak hennes frykt å bli gravid, og siden hun ikke fikk sin nye mann til å bli sterilisert, måtte hun til pers selv. Tror faktisk kjæresten min følte seg litt lurt. Så dersom det er du som syns det er veldig viktig å unngå sv.skap, og han som bare er i ferd med å bli på gli, så er det ikke helt rettferdig at det er han som skal ta inngrepet. Anonymous poster hash: c9d3a...481

Jeg synes det faktisk får være litt grenser for hvor mye hensyn vi damer skal ta. Har lest om de her inne som mener damer som overbeviser/blir enige med mannen sin om at han skal sterilisere seg er nesten onde. Det kan jo hende de blir skilt og han angrer seg når han møter en ny dame som vil ha barn... Skal vi virkelig ta hensyn til det?

 

Når vi er ferdige med barn kommer jeg til å si til min mann at jeg ønsker han skal sterilisere seg. Jeg har proppa kroppen min full av hormoner i altfor lang tid allerede. Selve avgjørelsen må han selvsagt ta, og den må han selv stå for senere. Om han angrer seg om noen år er det virkelig ikke mitt problem!

 

Anonymous poster hash: 18263...5e0

Skal vi virkelig ta hensyn til at noen ikke vil skjæres i med skalpell, mener du? Ja, syns jeg. Det er nettopp det vi skal.

 

Anonymous poster hash: c9d3a...481

Hvor sier jeg at man skal bruke tvang??? Det jeg sier er at det må være helt greit å prøve å overtale mannen sin til å sterilisere seg, i håp om at han gjør det. Skal man ikke ta hensyn til kvinner som ikke ønsker å putte i seg hormoner eller putte inn en spiral også da?

 

En mann som verken ønsker seg flere barn eller å sterilisere seg; skal ikke han kunne uttrykke ønske ovenfor dama si at hun skal sørge for prevansjon? Endatil prøve å overbevise henne?

 

"Skjæres i med skalpell"... Du får det til å høres så dramatisk ut. Det er to små snitt, noe alle store menn burde kunne håndtere. Og så er man ferdig for alltid, og verken mannen eller kvinnen trenger å tenke noe mer på det.

 

 

 

Anonymous poster hash: 18263...5e0

[Anonym bruker]

For det er en annen ting jeg tenker på;

 

Hvor lenge MÅ man egentlig bruke prevensjon?

Selv om en kvinne har fylt 50, så kan hun jo faktisk bli gravid selv om sjansen er liten...

 

Så tanken på å begynne med spiral nå og bruke den prevensjonsmetoden til jeg er langt oppi 50-årene...Puh...

 

Men vi har ennå ikke bestemt oss... :-/

Og i mens får vi bruke kondom.

 

 

HI

Anonymous poster hash: d8c0e...6d4

[Anonym bruker]

Mannen min følte nok at han måtte sterilisere seg, at det var hans tur nå liksom, siden jeg hadde gått gjennom tre tøffe svangerskap og fødsler...

 

Men han var helt ødelagt, for det første har han en kamerat som fikk en infeksjon etter inngrepet og satt på en badering med en giga-pung som verket helt sinnsykt en stund etterpå. Mannen min ble jo helt grønn av angst bare pga det. Mannen min har aldri vært syk, aldri vært på sykehus, aldri gått på medisiner og aldri blitt kuttet i, han hadde rett og slett angst for dette.

 

I tillegg var han av de som så for seg en diger kastrert hannkatt i sofakroken og var redd steriliseringen skulle påvirke manndommen hans, selv om han selvfølgelig visste at den ikke ville gjøre det.

 

De få mennene som får problemer med potensen etter en sterilisering er jo de som føler at manndommen har blitt fjernet, det er rett og slett psykisk.

 

Jeg valgte å sterilisere meg selv, jeg hadde ingen problemer hverken med sykehusangst eller tanker om at min kvinnelighet skulle bli borte

 

Det koster mer og det er et større inngrep, men kroppen min hadde ikke tålt flere svangerskap og fødsler og selv om vi var enige om at vi ikke skulle ha flere barn var det meg det var viktigst for.

 

Mannen min er evig takknemlig for at han slapp, og jeg er superfornøyd med å være sterilisert. Så for oss var dette beste løsningen.

Anonymous poster hash: 37491...64e

[Himmel og hav]

 

For det er en annen ting jeg tenker på;

 

Hvor lenge MÅ man egentlig bruke prevensjon?

Selv om en kvinne har fylt 50, så kan hun jo faktisk bli gravid selv om sjansen er liten...

 

Så tanken på å begynne med spiral nå og bruke den prevensjonsmetoden til jeg er langt oppi 50-årene...Puh...

 

Men vi har ennå ikke bestemt oss... :-/

Og i mens får vi bruke kondom.

 

 

HI

 

Anonymous poster hash: d8c0e...6d4

 

Jeg spurte gynekologen min om det, før mannen steriliserte seg. Svaret var at muligheten for å bli gravid er der helt fram til overgangsalderen er et faktum. Sjansen for å gjennomføre et svangerskap og føde et velskapt barn synker stadig.

 

Hos oss ble valget at mannen kuttet strengen. Det var gjort på under en halv time, og var ubehagelig, men ikke direkte smertefullt. Han satt med ispakning i skrittet de første timene, og gikk litt bredbeint i et par dager, men så var det greit. Sexen er bedre, for nå er den uten bekymring for graviditet eller fikling med kondomer, og han angrer ikke et sekund. Tror han betalte rundt 1500,-

[Anonym bruker]

Her har jeg prøvd å overtale mannen i 5 år mens jeg har hatt spiral. Han blånekter så om noen uker skal JEG steriliseres selv om dette er mye dyrere og jeg må være hjemme i en uke fra jobben min.

Jeg har ingen god erfaring med spiralen og vil ikke ha en ny.

Går helt greit med kondom, men jeg er alltid redd for at noe skal skje.

Anonymous poster hash: a30b8...16a

[Anonym bruker]

Hvis det er DU som det er viktig for, men HAN som må ta inngrepet, syns jeg du skal trå litt varsomt. Kjæresten min gikk med på å la seg sterilisere fordi han og kona hadde mange barn til sammen, og fordi hun ikke ville ha flere etter å ha født 4 ganger. Men han var bare far til ett av de 4, hun hadde jo noen fra før... Seinere, da de ble skilt, angra han. Ikke fordi det var så veldig om å gjøre å få flere, men fordi han fikk vite at hun gikk hen og steriliserte seg med det samme hun traff en ny mann. Hadde hun kunnet gjort det først, hadde han sluppet. Det var jo i hovedsak hennes frykt å bli gravid, og siden hun ikke fikk sin nye mann til å bli sterilisert, måtte hun til pers selv. Tror faktisk kjæresten min følte seg litt lurt. Så dersom det er du som syns det er veldig viktig å unngå sv.skap, og han som bare er i ferd med å bli på gli, så er det ikke helt rettferdig at det er han som skal ta inngrepet. Anonymous poster hash: c9d3a...481

Når man er voksen og i et stabilt normalt forhold så er man sammen om dette vet du. Er du fjorten år eller?

 

Anonymous poster hash: 856e1...431

[Anonym bruker]

Samboeren min tenker på å sterilisere seg, vi er ikke helt enige der da..jeg kunne godt tenkt meg et barn til om et par år...men han er enda usikker og mener det er mulig å fryse ned sæd i tilfelle vi blir enige om et barn til. Noen som vet om dette er så lett å gjennomføre? Dyrt sikkert..

Anonymous poster hash: 966eb...f68

[Anonym bruker]

Er så takknemlig for så mange svar! :-)

 

Det er selve inngrepet han kvier seg litt for. Tiden etterpå frister han VELDIG. Spontan sex uten fikling med kondom. Det synes jeg vi fortjener når vi nå er snart 40 år. :-)

 

 

HI

Anonymous poster hash: d8c0e...6d4

[Anonym bruker]

 

Hvis det er DU som det er viktig for, men HAN som må ta inngrepet, syns jeg du skal trå litt varsomt. Kjæresten min gikk med på å la seg sterilisere fordi han og kona hadde mange barn til sammen, og fordi hun ikke ville ha flere etter å ha født 4 ganger. Men han var bare far til ett av de 4, hun hadde jo noen fra før... Seinere, da de ble skilt, angra han. Ikke fordi det var så veldig om å gjøre å få flere, men fordi han fikk vite at hun gikk hen og steriliserte seg med det samme hun traff en ny mann. Hadde hun kunnet gjort det først, hadde han sluppet. Det var jo i hovedsak hennes frykt å bli gravid, og siden hun ikke fikk sin nye mann til å bli sterilisert, måtte hun til pers selv. Tror faktisk kjæresten min følte seg litt lurt. Så dersom det er du som syns det er veldig viktig å unngå sv.skap, og han som bare er i ferd med å bli på gli, så er det ikke helt rettferdig at det er han som skal ta inngrepet. Anonymous poster hash: c9d3a...481

Når man er voksen og i et stabilt normalt forhold så er man sammen om dette vet du. Er du fjorten år eller?

 

Anonymous poster hash: 856e1...431

 

Og voksne i stabile forhold skilles i 50% av tilfellene, og i noen tilfeller dør faktisk partneren. Så da blir man nødt til å tenke nytt. Nei, jeg er 40, og mannen det  er snakk om er nesten 50. Men han kan likevel føle ergrelse og bitterhet over å ha "ofret" seg for en kvinne som syntes det var veldig viktig at HAN ble sterilisert, men som ikke så noe mørkt på å sterilisere seg selv noen måneder etterpå likevel - da hun møtte en mann som ikke helt var klar til å tenke "aller siste sjans". For det er jo det.

 

Anonymous poster hash: c9d3a...481

[thricane]

Jepp. Ventetiden var lang, offentlig og vi var ganske unge (28). Pris rett over 1000. Ingen bivirkninger annet enn ubehag for han rett etter. Sexliv = bedre enn noensinne. Null bekymring:-)

[Anonym bruker]

X'en til ei venninne gjorde det, han fikk den ikke opp igjen, så derfor en x. Etter flere år gikk det igjen

 

Anonymous poster hash: 77f26...aff

[Anonym bruker]

 

 

 

Hvis det er DU som det er viktig for, men HAN som må ta inngrepet, syns jeg du skal trå litt varsomt. Kjæresten min gikk med på å la seg sterilisere fordi han og kona hadde mange barn til sammen, og fordi hun ikke ville ha flere etter å ha født 4 ganger. Men han var bare far til ett av de 4, hun hadde jo noen fra før... Seinere, da de ble skilt, angra han. Ikke fordi det var så veldig om å gjøre å få flere, men fordi han fikk vite at hun gikk hen og steriliserte seg med det samme hun traff en ny mann. Hadde hun kunnet gjort det først, hadde han sluppet. Det var jo i hovedsak hennes frykt å bli gravid, og siden hun ikke fikk sin nye mann til å bli sterilisert, måtte hun til pers selv. Tror faktisk kjæresten min følte seg litt lurt. Så dersom det er du som syns det er veldig viktig å unngå sv.skap, og han som bare er i ferd med å bli på gli, så er det ikke helt rettferdig at det er han som skal ta inngrepet. Anonymous poster hash: c9d3a...481

Når man er voksen og i et stabilt normalt forhold så er man sammen om dette vet du. Er du fjorten år eller?

 

Anonymous poster hash: 856e1...431

Og voksne i stabile forhold skilles i 50% av tilfellene, og i noen tilfeller dør faktisk partneren. Så da blir man nødt til å tenke nytt. Nei, jeg er 40, og mannen det er snakk om er nesten 50. Men han kan likevel føle ergrelse og bitterhet over å ha "ofret" seg for en kvinne som syntes det var veldig viktig at HAN ble sterilisert, men som ikke så noe mørkt på å sterilisere seg selv noen måneder etterpå likevel - da hun møtte en mann som ikke helt var klar til å tenke "aller siste sjans". For det er jo det.

 

Anonymous poster hash: c9d3a...481

Ærlig talt, den mannen du prater om må ta deg sammen. Ingen kan tvinge noen til å sterilisere seg. Til syvende og sist var det HAN som tok valget, og det må han bare stå for, uavhengig av hva eksens han har gjort.

 

Skal vi kvinner ikke be mennene våres om å sterilisere seg, fordi det kanskje blir slutt en dag og mannen vår kanskje vil ha barn med en annen?

Jeg synes det ville vært et stort pluss for både meg og barna om han IKKE fikk flere barn jeg.

 

Nei, jeg kommer til å be min mann om å sterilisere seg. Og ettersom mannen min kan tenke selv og ikke er en tøffel, så kommer han til å vurdere dette selv, veie argumentene opp mot hverandre, og til slutt ta en avgjørelse selv som han står for senere uten å klandre meg for noe som helst.

 

Anonymous poster hash: 18263...5e0

[<3 2G <3]

Må huske st det ikke er magisk fikset etter inngrepet. Ca 20 utløsninger/3 mnd mådetsjekkes om det er noen levende sædceller der. Prevensjon i mellomtiden er lurt.

Her var det mannen selv som ville gjøre det. Hadde ikke "tvunget" han om han ikke kom på det selv. Greit at noen menn trenger et lite puff men kan ikke tvinge noen. Å han får stå for det han har gjort selv. Ikke mitt ansvar, selv om det gagner meg og.

[Anonym bruker]

Min mann gjorde det i fødselspresang til meg. Ble glad for omtanken.<br /><br />Da jeg ønsket meg flere barn, ble det ett problem. Nå har jeg ny mann og to herlige små.<br /><br />Tenk igjennom før dere utfører et slikt inngrep.<br />

 

Anonymous poster hash: 86151...165

[Kanutten83]

Enig at man ikke kan tvinge noen til sterilisering. Samme som at man ikke kan tvinge en kvinne til å bruke hormoner. Her var da valget kondom eller sterilisering av mannen da jeg ikke ønsket hormoner, spiral eller sterilisering av meg. Kondom funker fint for meg, men ikke for mannen og han ønsker ikke sølibat, ei heller flere barn og han valgte da sterilisering. Ikke noe han gledet seg til å få utført, men som i forhold til 3 svangerskap og fødsler med x-antall sting i etterkant, ja da er utføringen av en sterilisering som barnemat i forhold.

 

Det er alltid mannen som må ta valget om han vil steriliseres, vi kan ikke dra ham dit. Så om han egentlig gjør det mot sin vilje, så har HAN faktisk tatt valget og må stå for det uansett hvor mye partneren har lokket/krevd/ønsket det.

Endret 2. august 2013 av Kanutten83❤♂07+ ♂10+♀13❤