Litt engstelig pga alderen min..

[Anonym bruker]

Hei jeg sitter nå å er 36 år og er gravid i uke 10+1 og har så masse tanker. Jeg har barn fra før men 8 år siden sist.

Jeg går med en real frykt inni meg at noe skal være galt med barnet. Født normalt og helt fine barn før men så mye frykt inni meg for at noe skal være galt. Jeg har klart å legge på meg nesten 4 kg alt noe jeg syntes er fryktelig mye også. Vet ikke om det er pga alderen eller hva jeg men mye for å bare være 10 uker syntes nå jeg. Jeg kasteropp i puljer,mest på kvelden det slår ut. Jeg vurderer å bestille privat UL for å sjekke om alt er bra men må vist vente til man er 11-12 uker etter hva jeg har lest. Noen andre som har eller har hatt sånne tanker å følelser?? Vi har ikke delt det med noen heller enda da min frykt for å miste det eller noe galt har gjort at jeg ikke ønsker å dele det samt en familie som kommer til å si abort å er du dum og gal osv. Lyst å kose meg å nyte uten dritt fra andre som er nær oss. Mannen min er bare helt fantastisk å gjør alt han kan for meg å tar godt vare på meg. Ble lang denne her men håper på svar og råd

Bekymret gravid på 36 år

 

Anonymous poster hash: 0b763...602

[helixxx]

Hei. Eg er i omtrent same situasjon som deg. Er 36, snart 37, og gravid 10+5. Har wbarn på snart 12 og 8. Eg starta å prøve på nr 3 i 2009, men har mista 5 gangar pluss hatt masse komplikasjoner rundt dette. Er sjølvsagt veldig bekymra no. Dvs bekymra for alt! Fordelen med å ha mista mange gangar er at eg får ekstra oppfølging, dvs fysisk men ikkje psykisk. Har vore på 2 ul allereie 6+2 og 9+2. Men der kan dei egentleg berre sjå at graviditeten er på rett plass, kor mange foster og kor store dei er. Foreløpig ser alt ok ut, men det har det gjort fleire gangar før og. Er seff bekymra for at det er noke med fostra før som har gjort at eg har mista. Min priv.gyn i bergen lovde meg duo-test og evt morkakeprøve men sjukehuset er ikkje einig. Eg er ikkje "gammal nok" seier dei, og eg har ikkje fått påvist kromosomfeil på fostera før. Skal til priv.gyn om 1,5 veke. Håpar på meir svar då. Men tida går fort......

Du kan få ul hos privat alt etter ca 7veker, men det er nok ikkje før ca 12 veker dei kan seie noko om at alt ser bra ut + nakkefold osv. Men eg veit ikkje om private utfører duo-test? Trudde kanskje ein måtte få genetisk veiledning først då....

Sidan vi er litt i same situasjon så blir det kjekt å følge deg framovrr. Lykke til!

[helixxx]

Glømde å skrive at eg visstnok ventar tvillinger!

[Anonym bruker]

Herregud, hva er så spesiellt og rart med dette da? Du er 36 og skal ha en unge.... WOW what a shocker! Ingen andre på 36 gjør vel noe sånnt!!!!

 

Du kvalifiserer så vidt for å være gravid i moden aldre og jeg fatter ikke hva du tenker på.

Er du over 38 får du tilbud om ekstra oppfølging, men det er to år til! Slapp av kvinnemenneske...

Anonymous poster hash: 2c55f...c04

[Anonym bruker]

Hei. Eg er i omtrent same situasjon som deg. Er 36, snart 37, og gravid 10+5. Har wbarn på snart 12 og 8. Eg starta å prøve på nr 3 i 2009, men har mista 5 gangar pluss hatt masse komplikasjoner rundt dette. Er sjølvsagt veldig bekymra no. Dvs bekymra for alt! Fordelen med å ha mista mange gangar er at eg får ekstra oppfølging, dvs fysisk men ikkje psykisk. Har vore på 2 ul allereie 6+2 og 9+2. Men der kan dei egentleg berre sjå at graviditeten er på rett plass, kor mange foster og kor store dei er. Foreløpig ser alt ok ut, men det har det gjort fleire gangar før og. Er seff bekymra for at det er noke med fostra før som har gjort at eg har mista. Min priv.gyn i bergen lovde meg duo-test og evt morkakeprøve men sjukehuset er ikkje einig. Eg er ikkje "gammal nok" seier dei, og eg har ikkje fått påvist kromosomfeil på fostera før. Skal til priv.gyn om 1,5 veke. Håpar på meir svar då. Men tida går fort......

Du kan få ul hos privat alt etter ca 7veker, men det er nok ikkje før ca 12 veker dei kan seie noko om at alt ser bra ut + nakkefold osv. Men eg veit ikkje om private utfører duo-test? Trudde kanskje ein måtte få genetisk veiledning først då....

Sidan vi er litt i same situasjon så blir det kjekt å følge deg framovrr. Lykke til!

Hva er det med deg som får deg til å tro at du har større sjanse for å få et barn med trisomier/kromosomfeil enn andre på din alder? Det er jo bare tull fra din side! 

 

Anonymous poster hash: 2c55f...c04

[Tantrum]

Hei jeg sitter nå å er 36 år og er gravid i uke 10+1 og har så masse tanker. Jeg har barn fra før men 8 år siden sist.

Jeg går med en real frykt inni meg at noe skal være galt med barnet. Født normalt og helt fine barn før men så mye frykt inni meg for at noe skal være galt. Jeg har klart å legge på meg nesten 4 kg alt noe jeg syntes er fryktelig mye også. Vet ikke om det er pga alderen eller hva jeg men mye for å bare være 10 uker syntes nå jeg. Jeg kasteropp i puljer,mest på kvelden det slår ut. Jeg vurderer å bestille privat UL for å sjekke om alt er bra men må vist vente til man er 11-12 uker etter hva jeg har lest. Noen andre som har eller har hatt sånne tanker å følelser?? Vi har ikke delt det med noen heller enda da min frykt for å miste det eller noe galt har gjort at jeg ikke ønsker å dele det samt en familie som kommer til å si abort å er du dum og gal osv. Lyst å kose meg å nyte uten dritt fra andre som er nær oss. Mannen min er bare helt fantastisk å gjør alt han kan for meg å tar godt vare på meg. Ble lang denne her men håper på svar og råd

Bekymret gravid på 36 år

 

Anonymous poster hash: 0b763...602

Jeg er 37 og venter nummer to, første fikk jeg da jeg var 34.

Vi plundret for å få til nummer to, men kom av seg selv da vi ga opp. Jeg hadde en del småblødninger opp til uke 11 og var også redd for å miste. Gikk til privat ul hver gang jeg blødde for å se om det var liv og heldigvis så var det liv der inne. I uke 12 fikk jeg utført ul for å se etter nakkefold og den var heldigvis helt innenfor normalen. Jeg var syk som en grevling (var ikke det første gang) og var derfor også litt sjokka over det hele.

 

Statistisk sett så er det ingenting med din graviditet som gjør at det er en forhøyet risiko for trisomi eller andre medfødte misdannelser. Par i tjueåra kan like gjerne få dette som deg. Om man skal tenke i katastrofebaner så er det hundre millioner andre muligheter for at dette skal gå galt, men man kan jo ikke gå rundt i livet å være redd for alt som kan skje! Da blir man jo syk og utslitt.

 

Nyt graviditeten, slutt å bekymre deg og vent til 12 uker og ta en privat ul for å se på nakkefold. Om alt da er ok, så er det bare å fortelle til de du ønsker å dele dette med. Skulle det mot formodning være en større nakkefold enn ønskelig, vil gynekologen du får utført ul'en hos, henvise deg til en seccond opinion og videre vurdering på et offentlig sykehus. Det er der du eventuelt vil få utført en duo-test eller fostervannsprøve.

[Anonym bruker]

Til HI, du er 36 år... ! Du er gravid; fantastisk! Å være litt bekymret er vel alle. Men ikke på grunn av alderen din! 

 

Jeg er mye eldre enn deg og prøver å bli gravid. Kanskje jeg er det allerede? For meg er du ung og gravid. Gled deg over det!

 

 

Anonymous poster hash: 748a3...627

[helixxx]

Det må jo vere greit å uttrykke sine bekymringar her utan å få høyre at man "tuller"....det er vel det desse sidene er til for??

[Anonym bruker]

Men man må få svare ærlig, synes jeg. Og kanskje det heller ikke er så hyggelig for de som er godt voksne og prøver å bli gravide og lese at noen på 36 er gravid og "engstelig for alderen sin"? 

Anonymous poster hash: 748a3...627

[helixxx]

Godt voksen er jo ein sak for kvar enkelt. Sjølv synst eg eg høyrer heime her, og då delar eg tankane mine her. Så håpar eg seff på ærlege men seriøse svar. No var,det ikkje,eg som la ut denne lenka her, men eg følte meg veldig i pakt med det ho som la den ut sa. Eg snakkar no ikkje på vegne av ho, men på meg. Sjølv blir eg faktisk litt satt ut av at noken kan føle seg støtt av at vi på 36/37 føler oss modne og er engstelege. Habituell abort pasient som eg er, og har mista også i 2 sein-abortar, så synst eg at eg har lov å engste meg. Og at noken blir irritert på det forstår eg ikkje.

 

Dette vart langt og det var ikkje meininga, men eg klarde ikkje å la vere å hisse meg litt opp over ein slik "ikkje-inkluderande-holdning".

 

Er gjerne med å diskutere dette vidare med anonym som la innlegget ut, men så trur eg ellers at eg flyttar litt ut herifrå...dette vart veldig rart.

[Anonym bruker]

Tror nok du hisser deg opp unødig. Kanskje du skal lese svarene en gang til? Her var det en person (HI) som klaget over alder, ikke over engstelse fordi hun hadde opplevd noe som deg før. Hvem har vist en "ikkje-inkluderende holdning"? Jeg synes fortsatt folk må få være ærlige og si hva de mener her. Takk for en fruktbar diskusjon og lykke til videre. 

Anonymous poster hash: 748a3...627

[Anonym bruker]

Det hjalp HI sikkert masse med å dele hvor mange ganger du har mistet da.....??

Kjempesynd at dette har hendt deg, men synes også at kanskje ikke det var det hun ønsket at du delte med henne siden hun er så engstelig??

Er selv voksen og gravid, noen år eldre enn dere, og fikk jo helt noia i starten av alle tråder, uansett hva det gjaldt, om alle som har hatt MA og SA og vet ikke hva :( :(

 

Anonymous poster hash: 9323f...452

[magica fra tryll]

Hei HI:) -Og gratulerer så mye med mirakelet!

Jeg er 46 år, og har fått 3 barn etter 40. For meg har det ikke vært noen forskjell på å være gravid og føde i 20,30 og 40-åra. Ville gjerne dele med deg noe min gynekolog sa til meg. I utgangspunktet som 39-årig gravid tenkte jeg bare at jeg var gravid og ikke noe mer enn det. Helt til ei venninne lanserte ulike "risikomoment" ved å være gravid i min alder. Da jeg spurte gynekologen min, sa hun bare at sjansen for at det skal være noe galt er i utgangspunktet veldig liten, og selv om den øker med alderen er den faktisk fremdeles kjempeliten! Det satte ting i perspektiv for meg. Noen ganger tror jeg kanskje vi er litt "overinformert". Håper du etterhvert kan slappe av og nyte dette fantastiske mirakelet. Og du er jo virkelig ikke spesielt "moden";)

 

Til Helixx: Har virkelig full forståelse for at du er bekymret, etter alt du har vært gjennom! Krysser fingrer for deg og tvillingene dine:) Fikk selv tvillinger som 25-åring. De er snart 22 år. Synes kanskje det var noen unødvendig krasse tilbakemeldinger her......

[Anonym bruker]

Takk for alle svar og ja alle har vi våres tanker og bekymringer og man har da lov til å ha det. Må jo da si jeg har en Helse med realt dårlig rygg og til tider klarer jeg faktisk ikke å gå. Så jeg bekymrer meg for det også. Lille spira er jeg så klart glad for men jeg engster meg for at kroppen ikke skal klare dette, siste var ganske så vondt svangerskap men jeg bet tenna sammen og klarte det jeg håpet jeg kan få nyte og kose meg denne gangen masse men hode har sine bekymringer og det kan jeg dessverre ikke gjøre så mye med.

Jeg tar alle svar med en stor takk uansett tanke og svar jeg fikk da jeg faktisk spurte om råd og svar

 

 

Anonymous poster hash: 0b763...602

[magica fra tryll]

Joda, selvfølgelig kan du bekymre deg så mye du vil. Jeg tror det er noe sånt som at 93 % av alt vi bekymrer oss for vil aldri skje. Og om du kan gjøre noe med det eller ikke,-vel-det avhenger vel litt av hvordan du ser på det. Jeg tror absolutt vi kan gjøre noe for ikke å bekymre oss unødvendig...jobber også med det gjennom terapi. Velvel,-det er en lengre historie...hehe

 

Lykke masse til ihvertfall!!

[Anonym bruker]

Kjenner flere som har vært til terapi og sant det kan hjelpe mye det når man sliter med masse frykt for alt rundt den lille man har i vente.

Gleden er så klart stor selv om man engster seg. Å når man tar frem doppleren å hører hjerte på den lille slå som det raskeste toget varmer det veldig mye. Men når man da ikke finner det igjen når man prøver en annen dag klart da blir man engstelig. Men samtidig så snur å vender de på seg og gjemmer seg bra. Som mannen da sier la henne være nå. Hun bare koser seg der inne og trenger ikke deg som er urolig. Godt med en sånn mann som bryr seg å så tidlig pratet med henne. Så stress å engstelse går ned når man får gode ord og en som roer deg ned uansett setter stor pris på alle ord og svar. Er jo for at man skal si sin mening når noen spør om noe. Vi er alle ulike å tenker ikke likt.

 

Anonymous poster hash: 0b763...602

[magica fra tryll]

Så deilig med en slik mann,ja:) Doppler har jeg aldri brukt. Jeg er nok mer typen som tenker at det blir som det skal;) Selvom jeg mange ganger har tenkt at det hadde vært fint med en liten luke til å kikke inn...hehe

[gsn68]

Hei jeg sitter nå å er 36 år og er gravid i uke 10+1 og har så masse tanker. Jeg har barn fra før men 8 år siden sist.

Jeg går med en real frykt inni meg at noe skal være galt med barnet. Født normalt og helt fine barn før men så mye frykt inni meg for at noe skal være galt. Jeg har klart å legge på meg nesten 4 kg alt noe jeg syntes er fryktelig mye også. Vet ikke om det er pga alderen eller hva jeg men mye for å bare være 10 uker syntes nå jeg. Jeg kasteropp i puljer,mest på kvelden det slår ut. Jeg vurderer å bestille privat UL for å sjekke om alt er bra men må vist vente til man er 11-12 uker etter hva jeg har lest. Noen andre som har eller har hatt sånne tanker å følelser?? Vi har ikke delt det med noen heller enda da min frykt for å miste det eller noe galt har gjort at jeg ikke ønsker å dele det samt en familie som kommer til å si abort å er du dum og gal osv. Lyst å kose meg å nyte uten dritt fra andre som er nær oss. Mannen min er bare helt fantastisk å gjør alt han kan for meg å tar godt vare på meg. Ble lang denne her men håper på svar og råd

Bekymret gravid på 36 årAnonymous poster hash: 0b763...602

Ingen grunn til å bekymre deg over din alder. Fars alder forklarer langt flere kromosomfeil. Hvor gammel er han?

[monika70]

Glømde å skrive at eg visstnok ventar tvillinger!

Hei!

Jeg er 43,er gravid i uke 26 og venter også tvillinger!

Mitt "problem" var ikke at jeg hadde mistet tidligere, men det at det tok meg mer enn 3,5år å bli gravid denne gangen! Så da jeg endelig ble gravid, kom også den engstelsen som flere her inne uttrykker, -om noe er galt med babyene pga alderen min..

 

Jeg var gammel nok til slik duotest - og takket ja til en slik prøve, men heldigvis var resultatene såpass gode at jeg ikke ble tilrådet å ta morkake- eller fostervannsprøve.. da særlig fordi det er en ekstra økt sjanse for å miste etter slik prøver når man venter tvillinger..- og DEN sjansen ville jeg IKKE ta! For meg er tvillingene en gudegave

Og når jeg ser at du har mistet flere ganger de siste årene, ville jeg tenkt meg godt om før jeg tok slike prøver.. duotesten er ufarlig på den måten at det bare er en ultralyd og en blodprøve..

 

Som andre her også sier, er det egentlig en svært liten sjanse for at du vil få et barn som ikke er friskt-..De aller fleste barn blir født friske og fine, med unge eller eldre mødre

 

Synes du er heldig som er blitt gravid med  tvillinger - og bare det gjør at du vil få ekstra oppfølging

 

Jeg sier også litt som Magica, at jeg tar det som kommer! -for meg var ønsket om barn større enn om hva slags barn jeg får! (-vi ønsker selvfølgelig friske barn som alle andre- men har også fått en litt mer "sjelden blomst" tidligere som vi elsker over alt på jord!)

 

Krysser fingre for deg  og alle andre engstelige mødre

[Anonym bruker]

HI, skal du ha tvillinger??

Anonymous poster hash: 748a3...627

[Anonym bruker]

Nei det var Helixx som kuppa tråden hennes!!! HI skriver verken om at hun har mistet eller venter tvillinger ....... !

 

Anonymous poster hash: 9323f...452

[energibomba]

Jeg er 37 nå og forhåpentligvis 38 når baby kommer. Dette er siste mann og en etterpå klatt)) tror det blir koselig. Hadde en MA i mai så håper det stemmer denne gangen og alt går bra. Kjekt å høre om andre " modne" gravide. Lykke til! Vi har vel ingen garantier uansett alder...

[energibomba]

Termin i april))

[blabla38]

Hei, er 38 år og skal ha tvillinger, synes ikke jeg er så inn i granskauen gammal som mange her inne vil ha det til, mange som får sunne friske unger i denne alderen, se heller positivt på det. Har også tatt den måling av nakken og alt var bra, men igjen, jeg er da ikke så gammel, 38 er da faktisk ungt i mine øyne, over 40 hadde jeg kanskje vært litt mer bekymret for at noe kunne være galt, men ikke før det.