Depresjoner:/

[Anonym bruker]

Jeg har alltid vært så lykkelig i graviditeten og kost meg med tanken på å bli mamma og gledet meg masse var veldig planlagt . Men de siste ukene har eg blitt smådeppa. Greier ikke å glede meg til noe lengre og føler meg "tung". Ingen lykke følelse. Det forsvant bare. Det som gjør meg tristest er tanken på kor lykkelig eg hadde vært akkurat no , om denne depresjonen ikke hadde kommet. Føler jeg går glipp av så mye glede. Masse ting som skjer i hverdagen som jeg ellers hadde vært kjempe glad for. Og det gjør meg trist. Eg savner mitt vanlige-jeg som jeg tok alt for gitt. En person som var glad og lykkelig. Noen andre som har det slik? Eller har godt råd? Har egentlig bare lyst å være glemme disse følelsene. Føler meg normal i det jeg våkner - også kommer jeg på det igjen - som en slags tvangstanke. Og da er jeg trist resten av dagen uansett kor mye eg prøver å tenke meg vekk fra det.

 

Anonymous poster hash: 881eb...699

[DaTuMa]

Jeg var veldig deprimert i 2 trimester. Fordi jeg var i veldig dårlig form fysisk og kom meg ikke ut av huset i det hele tatt.

Snakket med legen min som henviste meg til sykehuset. Men der var det så lang ventetid at jeg hadde det allerede bedre når jeg til slutt kom inn. Fikk mye ut av samtalene lilevel da.

Hvis du går til jordmor kan også hun snakke med deg (jeg har ikke gått til jordmor), evt henvise deg til kommunepsykolog.

Det er ihvertfall viktig at du får snakket med noen.

Ganske vanlig å bli deprimert i forbindelse med graviditet og fødsel, så ingenting å være flau over.

Lykke til

[July88]

Takk for svar :-) er så trist å være deprimert når man har i bakhodet at man burde være lykkelig!:/ veldig bra du ble bedre , det e godt å høre. Da håper eg det e håp for forbedrelse for meg å , før gutten min kommer :-)

[Lykke X 4]

Var deprimert i 2. trimester. Gikk til psykolog. Fikk tips om at jeg måtte passe på at hverdagen inneholdt følgende:

sosial kontakt

mat

fysisk aktivitet

søvn

 

Det ble til en huskeliste på kjøkkenskapet og hjalp veldig i kombinasjon med samtale. Nå er jeg helt fin igjen og nyter de siste ukene.

 

Helt vanlig å bli deprimert i forbindelse med svangerskap og fødsel. Viktig å be om hjelp og ikke stå alene om det. Stor klem

[July88]

Ok :-) takk for tips !! Merker det e bedre å komme seg ut , selvom eg egentlig vil være alene på rommet! Litt godt å høre at det e vanlig også , at man ikke e "den eneste" som har det sånn. Bra du ble helt fin igjen , må være en stor lettelse å være "normal" igjen før nurket kommer

[SnartMamma?]

Du er ikke alene nei. (Har du lest bloggen det er linket til i svangerskapshelseforumet?)

Skriver under på hva de andre har skrevet over her; snakk med noen. Gjerne med jordmor/lege om du føler for det. Man kan få ektra oppfølging, også etter fødsel om det sku være nødvendig.

[July88]

Nei den har jeg ikke sett. Takk for tips. Skal se om eg finner den og ta meg en kikk

[Anonym bruker]

Eg føler det og litt slik, men trur kanskje det kjem av at eg er sliten, ikkje greier å trene/gå tur, ikkje orkar å engasjere meg for å sosialisere meg osv... Satsar på at det kjem seg etterkvart!

 

Anonymous poster hash: 34f2a...bd5

[Anonym bruker]

Jeg var veldig deppa hele 1. Og halve 2.trim., trodde jeg utviklet alvorlig depresjon når graviditetshormonene stå på sitt sterkeste. Men så fort hormonene roet seg og kvalmen gikk over og formen ble bedre, forsvant depresjonen. Jeg tror hormonene har en del skylda ved sv.depresjoner.

 

Anonymous poster hash: f90d0...7da