Gravid og HATER kroppen min!!!

[Anonym bruker]

Jeg hadde endelig mistet mange kg og var fornøyd med meg selv, før jeg måtte ta en simpel blodprøve hos gyn som viste at jeg har veldig lav fertilitet, jmf alder på 24. Da måtte vi begynne med prøvingen og ble gravid etter 5 måneder. Men nå er det slik at jeg absolutt ikke var klar for enda et barn, da nr en var helt håpløs frem til i fjor :-s hu hadde kolikk, jeg bodde alene i to år og var oppe med henne langt ut på natta, frem til fylt to.

Vel nå har jeg fått mage, syns jeg ser feit ut, og får lyst til å gråte hver gang jeg skal ut døra!!! Hater min gravide kropp!!!

 

Anonymous poster hash: df152...6a7

[Isola&Lille+julegave]

Herregud, jente!! Du er ikke feit, du er gravid! Det er babyen og ikke flesk. Har bare lyst til å si skjerp deg!

Jeg har aldri følt meg så flott som da jeg var gravid, og gleder meg stort til magen kommer denne gangen også. Da føler jeg meg ordentlig kvinnelig og vakker!

[<3 2G <3]

Jeg har en del mage fra før, så når jeg er gravid så får ikke jeg den typiske gravidmagen. Min mage er utenpå på en måte. Ser rart ut.

Du er ikke feit men gravid, å jeg håper for din del at magen snart blir tydligere gravidmage. Eller er det mer at egentlig ikke ville være gravid som plager deg? For da er det lett å føle feil i forhold til magen.

[Anonym bruker]

Åh, jeg trivdes godt som gravid jeg. Omtrent bare da jeg kunne føle meg litt fin med kroppen min. Hater den ellers. Skal sies at jeg hadde få svangerskapsrelaterte plager. Kastet opp masse alle gangene, men lite bekkenplager, sure oppstøt eller andre plager...

Anonymous poster hash: 990bf...630

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg så godt! Jeg gikk ned ca 20kg før førstemann, var skikkelig trent (har i grunn trent hele livet) og så i mine egne øyne smashing ut. Hadde så bra med meg selv, mye bedre enn på veldig lenge. La på meg ca 20kg under graviditeten, ca ett år etter var jeg tilbake til omtrent samme vekt. Men kroppen var slapp og dvask, var såvidt kommet i gang med litt trening og godt kosthold. Da ble jeg syk, så baby (ikke noe voldsomt, vanlig influensa/bihulebetennnelse osv). Oppdaget da at jeg var gravid igjen, drøyt ett år etter første mann.

 

Er nå i uke 37 ser ut som en hvalross, orker ikke se meg selv i speilet. Har hatt en relativt tungt svangerskap, lite bevegelse og sånn midt på treet kosthold. Orker ingenting, osv. Noe som også skyldes at jeg ikke trives med meg selv.

 

Har aldri følt meg så ufresh og fæl som når jeg er gravid. Og alle som bare "skryter" over at de føler seg så kvinnelig og fin blabla-ukeblad. De om det!! Det er lov å føle seg drit! Spesielt når man har arbeidet kjempe hardt for å komme til et sted hvor man trives.

 

Som jeg skrev over, jeg gikk ned all vekten ila ett år (som faktisk er det vanlige) uten noen særlig innsats utover normalt kosthold, litt turer med vogn og amming. Sprettrumpen og de muskuløse armene er fremdeles ikke kommet tilbake.

 

Personlig er jeg mer motivert enn noen gang for å få kroppen min tilbake, både ved et strengere kosthold og gjennom trening. Jeg har gjort det tidligere, og VET jeg klarer det. Så håper du finner den motivasjonen også!

 

Og ja, du har lov å føle deg feit, ekkel, uvel, ikke deg selv! Har det på samme viset, og jeg tror det er mange av oss!

 

Lykke til fremover.

Anonymous poster hash: 336f9...19d

[Anonym bruker]

Har det slik selv, så har ingen råd å komme med :-/

Følte meg fin i det første svangerskapet helt til alle skulle kommentere hvor stor jeg var blitt. ( La på meg 12-15kg) Dette har resultert til at jeg i de neste 2 sv skapene sliter med å spise, se meg i speilet, gå ut av huset... :-(

 

Er nå 5mnd på vei med nr 3 og skjuler magen så godt jeg kan. Har enda ikke sagt til noen at jeg er gravid...

Anonymous poster hash: 46f2b...fe1

[Hun med alle ungene]

Det er jo babyen som gjør at magen blir stor! Ikke flesk! Du er jo ikke tjukk når du er gravid! Det er det heller ingen som vil tenke at "Oiii hun var feit!" Når man ser en flott gravid mage.Jeg føler meg så fin når jeg er gravid,SÅ stolt over magen min:-)

[Anonym bruker]

Skjønner godt hva du mener og det hjelper fint lite at andre kvinner er stolt over magen og bare eeeeeeelsker å være gravid. Man misliker det ikke noe mindre selv om andre elsker det.

 

Jeg likte heller ikke å være gravid. Jeg mislikte sterkt å ikke ha kontroll over kroppen, å ha den store magen som var i veien over alt, å hele tiden måtte tisse, ikke passe noen av klærne mine og å føle meg som et berg.

 

Mistet heldigvis alle kiloene raskt etter fødsel og passet inn i klærne mine etter bare noen dager. Jeg trives langt bedre med barn på utsiden av kroppen

Anonymous poster hash: 661f7...b7b

[Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3]

Uff da.. Jeg får litt vondt av deg. Det er ikke lett når kroppen forandres så mye på kort tid, først gravid, så ned mange kg (gratulerer ned det forresten) så bli gravid igjen, og alt det fører med seg (gratulerer ned det også). Jeg har dessverre ingen gode råd, for har ikke vært i din situasjon, men kanskje det hadde hjulpet å ha noen å snakke med?

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du måtte få et barn du ikke vil ha når du allerede har et barn fra før?

 

Anonymous poster hash: 2c3a5...181

[Anonym bruker]

HI her. Det er absolutt ikke slik at jeg ikke ønsket meg flere barn. Var bare det at jeg ikke ønsket flere barn nå! Det verste er når familien (mor&far) skal drive å kommentere at jeg har lagt på meg :-s Spesielt på magen sier de!!! Som om de ikke vet at jeg er 6 mnd på vei!! Får bare samvittigheten til å synke i bunn!! Nesten så jeg får lyst til å slanke meg nå, mens jeg er gravid:(

Det er så trist å høre at andre også er i lik situasjon som meg. Jeg har kraftig kroppsbygging, dvs stor rumpe og lår, men slank mage ellers, og føler meg slik som en over her beskriver, som en hvalross Vanskelig å få noen å snakke med, da det ikke er noen ledige jordmødre i bydelen. Vil helst ikke prate om dette med venninner, da de fleste er i totalt andre stadier av livet enn meg.

 

Anonymous poster hash: df152...6a7

[Anonym bruker]

Hei.

 

Vil bare si at du ikke er alene. Jeg er førstegangsgravid og overlykkelig!

Likevel HATER jeg det som skjer med kroppen min.

Greit med magen, den gledet jeg meg til, men så mye ekstra på lår, armer

Osv var jeg ikke helt klar for. Slet MYE for å gå ned 20kg for toår siden.

Nå er jeg nesten tilbake på den vekten, og det ligger mentalt. Jeg LOVET meg selv å ikke havne der igjen. Nå er jeg der. Verdens beste grunn til å legge på seg, men hodet og selvfølelsen har gått på en smell uansett.

 

Anonymous poster hash: e23f6...c66

[Anonym bruker]

Jeg også !!' Har gått opp en MILLIARD kilo (ja, 15 kg på 25 uker er for jævlig). Ser ut som en Dundre på hundre og er jammen ikke veldig langt unna skammer meg

 

Anonymous poster hash: 2f1b8...871

[Anonym bruker]

Jeg er så fascinert over at "alle" vet hva de har gått opp... Jeg vet ikke startvekten min, da jeg etter en ryggskade var inaktiv i 6mnd, og derfor gikk opp en del i vekt. Ville ikke gå på vekten fordi jeg ikke orket forholde meg til det ekle tallet. Tipper jeg var 82-83 kg da jeg ble gravid. Er i uke 23 nå, og kanskje 89 kilo.Helt horribelt å tenke på:-( Følte jeg var stor da jeg var 72.....

 

Anonymous poster hash: 1145e...e93

[Anonym bruker]

Å gå opp 5-6kg som gravid i uke 23 er i allefall bedre enn å gå opp 15 kg på 25:-/ starta på 70 så var ikke tynn nei... Føler meg så hæslig

 

Anonymous poster hash: 2f1b8...871

[Anonym bruker]

Vektoppgangen til nå er ikke så stor, men blir ikke så gøy om jeg nærmer meg 100 til fødselen:-( Skulle gjerne hatt et sunnere forhold til mat. Jeg spiser og spiser, heldigvis jobber jeg, og da blir det mindre spising. På fridagene koser jeg meg med mat og godteri over en lav sko. Etter graviditeten skal jeg gå mye turer og spise sunnere slik at jeg går ned til ca 70 kilo. Da må jeg bare si meg fornøyd, uansett.

 

Anonymous poster hash: 1145e...e93