abort eller alene med tre??

[Anonym bruker]

Dette blir nok langt men det får gå..

Jeg og kjæresten ble gravide.. Er i dag 8+1..

Det startet med at jeg var hos Gyn, får brev i posten etterpå om klamydia..

Jeg ble kjempe sint og vi finner ut hvordan vi har fått dette.. Han eks løy til ham! Så vi tar pillen vi skal.. Og etter en stund viser det seg at jeg er gravid..

Når jeg viser han testen så tuller han og jeg skyter inn abort som at det var en selvfølge for meg! Jeg var redd! Så får jeg sterke smerter og kommer inn til Gyn igjen.. De tror det er svangerskap utenfor livmoren.. Jeg får flere ultralyder..

Så ser vi det jeg ikke trodde.. Fosteret er I livmoren.. Alt forandret seg for meg, men jeg ville ikke presse på kjæresten min et barn til.. Vi reiser på ferie sammen og jeg klarer ikke tross at jeg skal ta abort å drikke alkohol.. Så jeg dropper det.. Magen vokser og vokser.. Å det ser ut som jeg er langt lenger på vei enn jeg er! Abort emne kommer stadig opp og jeg vingler veldig! Innerst inne vil jeg beholde! Jeg elsker han og ser ikke for meg en annen mann og dele livet med! Jeg sier at jeg ikke klarer å ta telefonen ang abort, så han gjør det.. Så kommer brevet i posten om time.. Jeg snakker med en sosionom som kjæresten min ble positiv til når jeg fortalte om det.. Men timen passer ikke.. Så jeg ringer for å då tidligere time, da knekker jeg sammen og avbestille timen.. Da har han alt sagt at det er mitt valg og min kropp!! Men når jeg forteller at jeg avbestilte aborten kommer det!! Jeg har ødelagt livet hans og mitt eget! Dette blir jo kult for sønnen hans!! (Sønnen er snart 8år) Han vet at jeg elsker han og savner han nå! Og føler at han bruker det mot meg! Han sier at han ikke vil få igjennom det samme som sist når det ble slutt mellom han og moren til sønnen hans, så derfor har han heller gitt oss opp før barnet har kommet!! Det blir feil for meg!! Vi har hat er forhold som andre anser som perfekt! Vi har ikke kranglet og stått sammen!..

Det skal sies at jeg har to barn fra tidligere, å som sagt han en sønn.. Jeg vil jo i bunn og grunn ikke være alene mor for tre eller gå imot hans ønsker, MEN det er et barn som vokser inni meg! Jeg at vi har de fremtids utsiktene vi trenger.. Ja vi må selge hvert vårt hjem før barnet kommer og kjøpe noe felles, men skal forholdet fortsette må vi det uansett.. Og vi bor mer eller mindre sammen nå, bare ikke på papiret! Jeg elsker han virkelig, men jeg elsker barnet i magen også! Jeg ønsker virkelig ikke aborten og vet at dette blir en stor påkjenning! Han tar på seg det fulle ansvaret for at vi ble gravide for det om vi var to "som danset tango!" Jeg ønsket meg ikke flere barn, men dette forandret seg etter ultralydene! Det er faktisk han som har sagt at han ønsker at vi skal få en liten jente, men nå som det er realitet er han ufølsom og gir rett og slett faen i meg og mine følelser.. Vil ikke se meg eller snakke ordentlig med meg.. Hva skal jeg gjøre? Vil han roe seg etter litt? Jeg er frustrert og redd å vet ikke hva jeg skal gjøre.. Det eneste jeg vet er at jeg elsker både han og barnet.. Jeg vil ikke miste noen av de! Ikke bonus sønnen heller!

 

Anonymous poster hash: 07e98...185

[Anonym bruker]

Hei:)

Blir selv alene med 3 barn. (det i magen er exn) er blitt bedratt, og han vil ikke ha så mye med det å gjøre. Svært tungt, og har vært nedenfor noen dager nå. Men har fått mye støtte fra familie og venner som er gull verdt. Kjenner at dette skal jeg mestre. Men sviket han har gjort mot meg er stort. Hater han, samtidig som jeg elsker han og sørger.

Ikke la deg presse til å gjøre noe du ikke vil. Høres ut som du vil beholde% det:)

 

 

Anonymous poster hash: 15781...bd5

[FruTaraldsen]

Ut i fra hva du skriver så tror jeg det er riktig å beholde det da det høres ut som om det er det du virkelig vil Det kommer sikkert ikke til å bli bare lett, men det fikser du