Dere som har hatt KS (ikke narkose)

[You can call me Dårris]

Jeg sitter her og prøver å tenke igjennom mine to keisersnitt og skjønner at jeg husker ingenting etter at barnet var ute, og frem til jeg lå på postop. 

Husker ikke at jeg ble sydd, eller flyttet ut fra operasjonsstua og til postop. 

Er dette vanlig? 

 

Har aldri tenkt over det før, husker jo at spinalbedøvelse ble satt, og alt av forberedelser, husker at de kuttet og romsterte litt, og at babyene kom ut og ble vist frem. 

 

Kjenner jeg gruer meg litt til enda et ks, mest fordi jeg ikke har lyst å bli liggende lenge uten å få sett babyen (første gang gikk det ti timer før de ville komme med ham selv om jeg spurte etter ham maaaange ganger)

 

Hvis noen av dere som har hatt ks i det siste har lyst til å fortelle litt, så blir jeg veldig glad for det  

[Snellamedto]

Jeg hadde ks med førstemann (2011), og jeg fikk gutten til meg nesten med en gang. Jeg husker at jeg ikke kjente NOE til den romsteringa jeg hadde hørt om, og at anestesilegestudenten sa "nå er han snart ute", fikk helt sjokk Så hørte vi at han gurgla til, og så kom jordmora fram og viste oss gutten. Så gikk de, og pappaen, til et rom like ved for stell og måling. Tror jeg ventet max ti min før jeg hadde ham på brystet. Og der var han med også på postoperrativ, men de måtte etterhvert trille ned på barsel for han gråt sånn. Jeg var på postoperrativ i ca to timer. Husker veldig godt at de sydde meg, for jeg fikk plutselig se alt sammen i speilbildet i lampa over operasjonsbordet...! Fra spinalbedøvelsen ble satt til han var ute, tok det fire minutter. Deretter brukte de 20 min på å sy. Husker godt at de lempa meg over til sykehussenga etterpå, for jeg hadde jo totalt ingen følelse fra brystet og ned. Kjentes som jeg fløy

Lykke til til deg! Det går nok bra!

[Kulaa]

Jeg hadde keisersnitt med min frøken ;-) Var hastesnitt, men fikk heldigvis være våken under operasjonen! Med en gang hun var ute viste de henne til meg, så ble far med frøkna bort på siden for måling og veiing. De pakket henne inn og jeg fikk ha henne på brystet en god stund mens de fortsatt holdt på med meg Jeg var helt utkjøret etter 38 timer uten søvn, klarte rett og slett ikke løfte armene, så far måtte holde henne oppå meg, det var litt sårt De måtte gå etter en liten stund, for å ta noen prøver fordi de var redd for infeksjon, pga. missfarget fostervann og vannavgang 26 timer før hun kom ut, far ble med på det De sydde meg sammen og ei koselig sykepleier forklarte meg alt hva de gjorde fordi jeg var så nyskjerrig! Ble trillet på overvåkningen og etter maks 10 min kom en koselig dame bort å spurte om hun skulle ringe opp å høre om de ikke kunne komme med prinsessa mi! Det gikk hvertfall ikke mer enn 20 min fra de trillet meg ut fra operasjonssalen til jeg hadde frøkna i mine armer igjen! Det var verdens mest fantastiske følelse! Jordmoren som var med under fødselen kom sammen med frøkna og samboeren, hun forklarte at alt var bra og at det ikke var noen infeksjoner Hun hjalp til å legge meg på siden (hadde jo ikke noe følelse i kroppen ) og hjalp meg å legge frøkna til puppen! Hun var helt fantastisk flink og hjelpsom lå på overvåkning i 3-4 timer, så ble jeg trillet opp på barsel. Var oppe å gikk allerede 7timer etter operasjonen!! Fikk mye "skryt" for det, da mange ikke er oppe før dagen etter.. Angrer ikke på det og tror det er derfor jeg kom meg så raskt etterpå!

[Nr2PåVei<3]

Etter lang vannavgang og mislykket induksjon ble det keisersnitt på meg å (2011).

 

Hadde allerede epidural så de brukte denne til bedøvelse. Ble trillet ned kvart på ti. Spent fast i bordet. Hadde antibiotika i ene armen og ett eller annet i andre. Følte jeg ikke kunne bevege noe på armer eller noe.

 

Fikk max av bedøvelse. Kjente enda det svei når de kneip. Kunne ikke gi meg mer bedøvelse så de begynte å skjære for å se .. kjente det svei litt men det gikk greit. Kjente romsteringer og det var ganske vondt. 22.01 var hun ute. Fikk se henne litt før de gikk videre henne for veiing og måling. Kom inn så jeg fikk se litt til. Så tok de henne med opp til mannen som satt på barsel å ventet. Jeg lå der å ble sydd osv. Løftet meg selv med beina over i sykehussenga etterpå så misunner dere som hadde skikkelig bedøvelse. Ble trillet inn på oppvåkning og lå å trippet og ventet på at de skulle komme ned. Tok kanskje en times tid? de fikk ikke være der så lenge :/ de ville jeg skulle sove. . Det var ikke lett.. adrenalinet pumpet og jeg lå bare å trippet til jeg ble trillet opp på barsel kl 02.00 ca...

 

En grei opplevelse igrunn men dumt bedøvelsen ikke funket så bra. Og klarte ikke å ligge sidelengs å amme:/

[mamma_til_en_prins]

Jeg hadde planlagt ks forrige mandag. En fin opplevelse! Ble rullet inn på operasjonsstua kl 9.30, fikk smertestillende og spinal. Kl 9.59 ble første tvilling tatt ut. Og kl 10.00 kom nr to. Kjente ingen smerte, men kjente de romstrerte med kroppen, men det var ikke ubehagelig. De ble tørket over, så fikk jeg begge på brystet med det samme. De lå der noen minutter mens de sydde meg, så ble pappan med de videre for veiing og måling. Jeg ble kjørt på overvåkinga, og pappan og barna kom dit etter kort tid. Lå der et par timer, så fikk vi rom på barsel og siden har jeg hatt gutta hos meg!

[You can call me Dårris]

Takk for svar! 

Moro å lese om andres opplevelser med KS, særlig siden jeg husker så lite selv  

 

Det er sikkert mye som er endret siden sist jeg hadde ks, bla det at man får babyen på brystet med en gang. Det har jeg ikke fått med noen av mine keisere. 

 

Jeg husker sikkert mye feil også, men sitter igjen med en følelse av at jeg har blitt liggende på postoperativ avd. mens pappaen har hatt barna sammen med seg på barsel til jeg kom dit. 

 

Første gangen så fikk hadde jeg ks midt på natten, og de skulle "passe" på ham så jeg fikk sove, derfor tok det lang tid før jeg fikk ham. Spurte sikkert om de kunne komme med babyen et sted mellom fem og ti ganger, men de "glemte" det mellom hver gang... Dette var sommeren for syv år siden, og de hadde veldig lite folk på jobb. Mulig det forklarer noe