vil bare gi opp nå :(

[Anonym bruker]

etter og ha prøvd i 17 mnd, og mistet 2 ganger, frister det bare og gi opp... alle rundt meg blir gravide, er veldig glad for dem, men kjenner at jeg bare blir mere og mere lei meg nå... gråter hele tiden når jeg ser baby på tv nå

 

Anonymous poster hash: 69ff0...978

[klishe89]

Klem <3 skjønner deg veldig godt.

[christianne]

Klem fra meg også.. Jeg føler jeg er litt samme situasjon, selv om jeg har en sønn fra før som jeg er evig takknemlig for. Og jeg har ikke mistet noe ennå, det må være forferdelig. jeg blir bare ikke gravid. Har prøvd i 17 mnd ca vi også.. Mye håp og mye skuffelse. Trøsten er jo at det er mange som er i samme situasjon selv om det virker som om alle andre bare blir gravide. Som venninner... De maser om at det hadde vært fint om ikke også jeg kunne blitt gravid nå, den ene veninna mi ønska seg ikke dette barnet negang, hun blir gravid bare mannen ser på henne Jeg har ikke en eneste venninne som ikke er gravid nå og igår fant jeg ut at svigerinnen min er gravid også. Jeg burde være glad på deres vegene, men det stikker litt meg:( så forstår deg godt!!

[Anonym bruker]

Veit det er mange slitere av oss, utad prøver jeg og være likegyldig og si vi får se, holder med henne vi har, men det er jo ikke sannheten. Ja, er kjempe fornøyd med henne vi har, men vi gi henne en søster/bror.

HI

 

Anonymous poster hash: 69ff0...978

[Småen100]

Vi har "bare" prøvd i 6 mnd og jeg synes utrolig synd på meg selv her jeg ligger på sofaen med menssmerter igjen.. Kan bare forestille meg hvordan det må være for deg. Ville bare gi deg en klem og ønske deg masse masse lykke til! Plutselig en dag bare sitter den. Kanskje akkurat den babyen dere skal ha bare ikke har vært klar enda. Ikke gi opp!

[Anonym bruker]

Vi har "bare" prøvd i 6 mnd og jeg synes utrolig synd på meg selv her jeg ligger på sofaen med menssmerter igjen.. Kan bare forestille meg hvordan det må være for deg. Ville bare gi deg en klem og ønske deg masse masse lykke til! Plutselig en dag bare sitter den. Kanskje akkurat den babyen dere skal ha bare ikke har vært klar enda. Ikke gi opp!

Takk lykke til dere og jenter

 

Anonymous poster hash: 69ff0...978

[SolsidenOppNed]

Har vært der vi og. Prøvde først i 12 mnd, spiren satt endelig, før det viste seg å være en Exu og jeg mistet den ene egglederen min. 12 mnd etter Exu hadde vi fremdeles ingen ny graviditet og ble henvist for undersøkelse om fertilitet. Hadde et barn fra før som vi så sårt ville gi et søsken, og som selv ønsket seg sånn en liten søster eller bror. For årene gikk fort og hun var blitt nesten 5 år da og sa til oss ukene før bursdager og jul alltid: "Mamma og Pappa, jeg ønsker meg bare en liten søster eller bror, dere trenger ikke kjøpe noe til meg!". 

 

Alle maste på oss nesten ukentlig. Familie, kollegaer og venner, til og med de som visste at vi slet.. Var en veldig tung tid, og jeg endte opp med å skjelle ut min svigermor som veldig godt visste at dette fikk vi ikke til. Hun presterte å si til vår datter mens de såg barnetv: "Tenk så koselig det hadde vært for deg med en liten bror eller søster å se barnetv med.." For å si det sånn, jeg gav henne klar beskjed om at jeg ikke vil høre et eneste ord til om søsken! Etter den utskjellingen jeg da kom med etter leggetid sa hun aldri et eneste ord om den saken.

 

Men så, uken før vi skulle inn til sjekk hos spesialist på andre året uteble mensen.. Den mnd vi kun hadde hatt tid til sex et par ganger pga av flytting og oppussing og reising ifm jobb. Den eneste mnd jeg ikke hadde sjekket med EL tester eller noe. Jeg var GRAVID!!! :-):-)

 

Og nå ligger verdens herligeste jente på 6 mnd og sover søtt i sengen sin på rommet ved siden av en veldig hengiven og stolt storesøster som snart er skolejente! De vonde årene er lagt bak oss for godt, og livet er herlig!

 

Snart er det deres tur, føler sånn med dere alle som en. Og til HI, beste tipset jeg har til deg er å forsøke å ta vare på deg selv, og det som stoppet mye av maset var å være direkte ærlig å si at dette er veldig sårt for deg og at folk må slutte å mase om søsken. Min kommentar ble til slutt: "Ja, hadde det bare vært så lett, ikke alltid naturen spiller på lag vet du." Og om jeg var i riktig dårlig humør: "Du får bli med hjem å vise hvordan vi gjør det du da, siden vi tydeligvis ikke får til å lage flere barn!" Det gjorde ofte susen. ;-)

 

Lykke, lykke til

 

[Anonym bruker]

Har vært der vi og. Prøvde først i 12 mnd, spiren satt endelig, før det viste seg å være en Exu og jeg mistet den ene egglederen min. 12 mnd etter Exu hadde vi fremdeles ingen ny graviditet og ble henvist for undersøkelse om fertilitet. Hadde et barn fra før som vi så sårt ville gi et søsken, og som selv ønsket seg sånn en liten søster eller bror. For årene gikk fort og hun var blitt nesten 5 år da og sa til oss ukene før bursdager og jul alltid: "Mamma og Pappa, jeg ønsker meg bare en liten søster eller bror, dere trenger ikke kjøpe noe til meg!".

 

Alle maste på oss nesten ukentlig. Familie, kollegaer og venner, til og med de som visste at vi slet.. Var en veldig tung tid, og jeg endte opp med å skjelle ut min svigermor som veldig godt visste at dette fikk vi ikke til. Hun presterte å si til vår datter mens de såg barnetv: "Tenk så koselig det hadde vært for deg med en liten bror eller søster å se barnetv med.." For å si det sånn, jeg gav henne klar beskjed om at jeg ikke vil høre et eneste ord til om søsken! Etter den utskjellingen jeg da kom med etter leggetid sa hun aldri et eneste ord om den saken.

 

Men så, uken før vi skulle inn til sjekk hos spesialist på andre året uteble mensen.. Den mnd vi kun hadde hatt tid til sex et par ganger pga av flytting og oppussing og reising ifm jobb. Den eneste mnd jeg ikke hadde sjekket med EL tester eller noe. Jeg var GRAVID!!! :-):-)

 

Og nå ligger verdens herligeste jente på 6 mnd og sover søtt i sengen sin på rommet ved siden av en veldig hengiven og stolt storesøster som snart er skolejente! De vonde årene er lagt bak oss for godt, og livet er herlig!

 

Snart er det deres tur, føler sånn med dere alle som en. Og til HI, beste tipset jeg har til deg er å forsøke å ta vare på deg selv, og det som stoppet mye av maset var å være direkte ærlig å si at dette er veldig sårt for deg og at folk må slutte å mase om søsken. Min kommentar ble til slutt: "Ja, hadde det bare vært så lett, ikke alltid naturen spiller på lag vet du." Og om jeg var i riktig dårlig humør: "Du får bli med hjem å vise hvordan vi gjør det du da, siden vi tydeligvis ikke får til å lage flere barn!" Det gjorde ofte susen. ;-)

 

Lykke, lykke til

Så koselig og lese når det ender sånn godt det ordna seg for dere etterhvert bare håpe vi er like heldig som dere. HI

 

Anonymous poster hash: 69ff0...978