Vi må nyte livet!!

[Prøverpåentil]

Det tenker jeg hver dag.. men klarer sjeldent å ta det til meg.

Tenker dere noengang på hvor skjørt livet er? Tenker dere når dere legger dere, at imorgen kan være deres siste dag?

 

Det høres forferdelig pessimistisk ut, slik jeg legger det ut nå.

Men jeg klarer virkelig ikke å ta innover meg hvor fort livet kan forandre seg... eller være over..

 

Tenker dere noengang over når dere kjører/sitter i bil, at dere hvert øyeblikk kan være innvolvert i en dødsulykke? For man trenger jo faktisk ikke være den uforsiktige.. det kan være en annen person i en annen bil, som er uoppmerksom i 2 sekunder.. som resulterer i at de forandrer livene deres for alltid.

 

Tenker dere noengang over sangen dere hører på på radioen, når dere kjører hjem fra jobb? At det kan være den siste sangen dere hører..

 

Tenker dere noengang på at det kan skje dere?

Merker når 22 Juli nærmer seg, at jeg blir utrolig tankefull.

Klarer ikke å ta innover meg hvor fort noe faktisk kan skje..

Tenker spesielt på Utøya.. hvem i all verden våkner opp en morgen og ser for seg at man kan havne i et slikt mareritt? ..

 

 

Når jeg leser om bilulykker, skyteepisoder, drap, og alt annet forferdelig..

Så føles det som at en stemme i bakhodet sier : "Men det var jo dem.. det kunne jo skje dem" ..

Men hvem tenker sånn om seg selv? Det kan hende hvem som helst.

 

 

Nei .. jeg forsøker vireklig å nyte livet bedre, og ikke tenke over at jeg kanskje har 5 kg for mye.. eller at babyen sover dårlig på natta..

eller at jeg ikke har råd til å reise på ferier.. eller andre "små" problemer i forhold til hva mange andre må leve med ..

 

Livet må leves mens man kan..

 

Dette innlegget var ikke for å lage en dårlig eller deprimerende stemning.. Heller ikke for å tråkke på noen som kanskje føler det er vanskelig å nyte livet sitt. Det er mange med tøffe og tunge dager..

Det er bare en oppfordring .. Vil bare at alle skal NYTE det fantastiske livet vi har fått.

Nyte dagene med barna og familien.. nyte dagene vi er friske..

 

Og ta et par minutter og høre på denne sangen

 

Ha en fantastisk sommer, damer

[Gjest Skofantomet]

Det er så sant. I disse hektiske hverdagene er det lett å glemme å leve.

 

Den sangen gir meg frysninger!

Endret 16. juli 2013 av Skofantomet

[ღTyrkiskPepperღ]

Ja, jeg er mye mer bevist på at det kan skje meg også, enn før. Før tenkte jeg at slikt skjer bare andre, helt til jeg fikk min datter og hun fikk en diagnose som bare 1% av den norske befolkningen får. Da skjønte jeg at jo det kan skje meg, det kan skje alle.

Derfor nyter jeg hver dag, jobber som jeg skulle leve evig og elsker som det var min siste dag:)

[SnekkerPelle]

Jeg nyter hver dag!

[Prøverpåentil]

Ja, jeg er mye mer bevist på at det kan skje meg også, enn før. Før tenkte jeg at slikt skjer bare andre, helt til jeg fikk min datter og hun fikk en diagnose som bare 1% av den norske befolkningen får. Da skjønte jeg at jo det kan skje meg, det kan skje alle.

Derfor nyter jeg hver dag, jobber som jeg skulle leve evig og elsker som det var min siste dag:)

Uff ja.. det er dessverre slike situasjoner som må til for at man forstå hva livet virkelig går ut på

Jeg tror faktisk jeg leste innlegget ditt for noen dager siden, der du hadde møtt på en ganske motbydelig dame i butikken!! Håper du klarer å ignorere slike forferdelige mennesker ..

Vet ikke helt hva diagnosen på datteren din var, men håper dere klarer å ha fantastiske dager sammen. Da har man jo alt man trenger.. men klart, det må være tøft!

Du er sterk du

[Anonym bruker]

http://m.youtube.com/watch?v=S4kzGhDEURA.

 

Ja jeg tenker ofte på det

 

Anonymous poster hash: e2bf7...98c

[Prøverpåentil]

Det er så sant. I disse hektiske hverdagene er det lett å glemme å leve.

 

Den sangen gir meg frysninger!

Hver gang jeg hører på den sangen, får jeg faktisk livet i perspektiv:)

Bare synd man glemmer det så fort i en travel hverdag..

[Guttaboys]

Ja, jeg tenker daglig over at livet et skjørt. Alle skal dø, men de færreste vet når eller hvordan. Før tenkte jeg det skjer ikke meg. Men nå som jeg har fått barn, er tanken om døden sterkere. Jeg har derimot innsett at det er lite jeg kan gjøre med det, og slått meg til ro med det.

[*Lissi*]

Ja, jeg tenker på hvor fort ting kan endre seg hver dag. Etter søsteren min døde, er jeg veldig takknemlig hver dag jeg, barna, venner og familie er friske og raske.

Vet hvor fort ting kan forandre seg. Tenårings jentene mine synes nok jeg kan være irriterende positiv. Ser sjelden problemer lenger....kun utfordringer!

[Prøverpåentil]

Så flott å høre at det er så mange som tenker positivt her

 

Jeg syns det er helt jævlig tanke faktisk .. når jeg tenker fremover tar jeg liksom for gitt at jeg blir gammel, med barnebarn og oldebarn .. men man vet jo aldri!

Og man trenger jo ikke å leve i frykt ..

 

Målet er jo bare å nyte livet mer, og ta nedturer som utfordringer, ikke problemer!

[Anonym bruker]

Yolo <3

 

Anonymous poster hash: 52eac...ffb

[Anonym bruker]

Innimellom sniker slike tanker seg inn, viktig å leve og ikke utsette livet i påvente av forskjellige ting. Man bør finne en balanse mellom å leve dagene som de kunne vært den siste og planlegge som man skulle bli 100år. Unne seg litt, tørre å realisere drømmer. Noe må kansje ofres. Hva er viktigst? Stort flott hus og flere mill i lån, eller kansje man heller vi ha økonomisk frihet til å reise, oppleve, kose seg og heller drite i interiør, stil og mote. Får det ikke med i grava uansett. Opp til hver enkelt. Har selv opplevd hvor skjørt livet er, jeg lever med en sykdom som har gjort meg ufør. Når jeg er i form så bruker jeg kreftene på hyggelige ting med mann og barn.

 

Anonymous poster hash: f9d6f...758

[Gjest Skofantomet]

 

 

Det er så sant. I disse hektiske hverdagene er det lett å glemme å leve.

 

Den sangen gir meg frysninger!

Hver gang jeg hører på den sangen, får jeg faktisk livet i perspektiv:)

Bare synd man glemmer det så fort i en travel hverdag..

Ikke sant. Den sangen ble spilt i en begravelse jeg var i, for en ung mor som ikke lenger kan se de små barna sine vokse opp, så denne sangen gir meg virkelig et spark i ræven til å se hvor heldig jeg er og drite i de små bagatellene som ikke betyr noe. Endret 16. juli 2013 av Skofantomet

[Anonym bruker]

Jeg tenker ofte på det, men tar meg alt for ofte i å starte nedtellingen til helg på mandag - det er fem dager i uka det, som bare skal  gå fortest mulig unna. Det blir en stor del av livet.

 

Jeg er for pysete til å gjøre store forandringer jobbmessig, men jeg jobber med å glede meg over hver dag og komme mentalt ut av "tralten". Man kan lage sine egne lyspunkt, og jeg øver meg Det er noe i uttrykket "det handler ikke om hvordan man har det, men hvordan man tar det".

Anonymous poster hash: 649fb...1bf

[Gjest Ruby-Anne]

Tenker også dette på å nyte livet fullt ut.
Og ja, gruer meg selv også til 22. Juli. Mistet ei venninne på Utøya, og de ga meg en skikkelig oppvekker, for en veit aldri når den siste dagen ens er. Sette pris på folk en aldri ga en klem til før, fortelle en person en såvidt kjenner, at de er flotte mennesker og at en bryr seg om dem
Siden jeg var 11, så har jeg slitt med depresjon, og nå som jeg har funnet mannen i mitt liv, så nyter jeg dagene hver dag

[Prøverpåentil]

Tenker også dette på å nyte livet fullt ut.

Og ja, gruer meg selv også til 22. Juli. Mistet ei venninne på Utøya, og de ga meg en skikkelig oppvekker, for en veit aldri når den siste dagen ens er. Sette pris på folk en aldri ga en klem til før, fortelle en person en såvidt kjenner, at de er flotte mennesker og at en bryr seg om dem

Siden jeg var 11, så har jeg slitt med depresjon, og nå som jeg har funnet mannen i mitt liv, så nyter jeg dagene hver dag

Uff så trist .. Det er så utrolig urettferdig når sånt skjer.. og tenk så unge de var!! Det man hvertfall kan gjøre da, er jo gjøre mest mulig ut av livet man fremdeles har, og ha de man har mistet i hjertet sitt <3

 

Så godt å høre at du har funnet en mann som gjør deg lykkelig.

Alle fortjener å være lykkelig

[Anonym bruker]

Jeg tenker slike tanker hver dag og er veldig bevisst på at tragedier kan ramme oss alle. Jeg liker ikke at spesielt foreldrene mine er ute å reiser, sier det aldri til noen og går ikke med konstant bekymring, men det ligger i bakhodet. Ellers prøver jeg å tenke at man må få flere gode stunder med barna hver dag for man vet aldri. Jeg får klump i magen når jeg hører om foreldre med små barn dør for der er jeg selv nå og får lyst å gråte med tanken på om noe skulle skje meg eller dem. Tross dette så er det slitsomme hverdager innimellom når jeg gleder meg til ungenes leggetid for en kan få hull i hodet av min skjønne treåring med munndiare er til tider sliten av lite søvn, men er så heldig å nyte småbarnstiden og gleder meg til å se mine skjønne små vokse opp. Krysser fingre for at jeg får mulighet til det.

 

Anonymous poster hash: dbdcc...006

[Anonym bruker]

Det hender jeg tnkker over det, men det gjør meg ikke redd. Jeg synes uansett ikke at det å nyte bør vektlegges så sterkt. Vi burde tenke mer på hva vi kan yte.

Anonymous poster hash: 731d4...f60