nekter å sove alene

[stoltmamma_86]

Hei, Har ei lita jente som blir 7 mnd den 20.07. Hun er verdens snilleste, gråter sjelden og er bare blid og fornøyd! Hun har siden hun var 3 uker gammel lakt i egen seng og aldri hatt problemer med det. Hun har generelt aldri hatt problemer med å legge seg verken på dagtid eller på kvelden. Hun har også såvet hele natten fra hun var 2.5 mnd gammel. For ca 1 mnd siden begynte hun å nekte å ligge i sin egen seng, hun gråt og gråt og det ente selvfølgelig med at hun sov sammen med oss, da jeg ikke har hjerte til å la henne ligge å gråte. Det har ikke vært noe problem å ha henne sammen med oss, men etter 3 uker ville vi gjerne ha henne i egen seng igjen. Dette nektet hun på. Så ble hun veldig forkjølt, og da ville jeg ikke beygnne å ha henne i egen seng siden hun gråt så forferdelig mye og ble enda mer tett, og hostet voldsomt, så da sa jeg til sambo at vi får begynne å venne henne til senga si igjen når hun blir bra fra forskjølelsen. Men for ca 1 uke siden, så begynte hun med at hun ville ikke legge seg uten at jeg la meg sammen med henne, og da jeg sto opp etter hun hadde sovnet, så gikk det kort tid, så våknet hun igjen, la meg med henne, sovnet og gikk ned, så våknet hun etter kort tid, og sånn holdt hun på til jeg gikk og la meg. Da sov hun hele natten, uten å våkne. Hun legger seg i vogna på dagtid uten noe problem, sovner med en gang. Prøvde å legge henne i vogna i gårkveld for å se om det hjalp, men hun nektet like mye å legge seg. Skjønner liksom ikke at hun legger seg med en gang i vogna på dagtid, men når kvelden kommer så nekter hun å legge seg. Har kjempe fine rutiner som vi har hatt i flere månder, og det har aldri vært noe promlem å legge henne, verken på dagtid eller kvelden. Hun plages veldig med tenner på gang, slevjer voldsomt, tygger på gommene, men dette har hun gjort i ett par mnd nå, selv om det har blitt mer nå de siste ukene.. Noen som har tips eller oplv lign? Tar imot alt av tips og råd. Jeg får jo ikke noen fritid på kvelden, da hele kvelden går til å prøve å legge henne. Må også si at hun er blid som en sol hele dagen, selv om hun styrer så mye på kvelden.

[TS171212]

Kanskje hun bare savner lukta av deg? Prøvd med en tskjorte ved siden av henne som du har hatt på en stund, gjerne rundt en varmeflaske som er lunken, kanskje hun merker temperaturforskjell

[Lottis81]

Det samme skjedde her, men da var jenten vår 9mnd. Jeg samsover gjerne, men som du sier så ble det slitsomt når hun krevde at vi lå sammen med henne. Så nå når hun var 11 mnd så lærte vi henne å sove i egen seng på eget rom. Vi sitter med henne til hun sovner, da gråter hun ikke. I begynnelsen så måtte jeg ta hun ofte opp og bysse og kose. Og første kveld tok det 3,5 time før hun sovnet av seg selv. Vi hadde god stemning det inne og jeg hadde ingenting annet jeg skulle rekke. Så det var viktig :-) nå går det alt fra 5-30 min til hun sovner med oss sittende hos henne. Vi har også bestem at hun ikke får sove i vår seng lengre, for da tror jeg at hun blir forvirret. Det er vanskelig, for det er utrolig koselig å ha henne i sengen. Men hun begynte å våkne tidligere og tidligere for å komme i vår seng. Fra 05 til 23. Så det måtte vi jobbe med nå. Så nå er det kun hennes seng:) lykke til!

[Busy_bee]

Det kan nok høres ut som hun er kommet til stadiet hvor en del opplever separasjonsangst. Jeg har dessverre ikke så mange råd og gi her annet enn at det er et stadium en bare må gjennom. Her opplevde vi også at legging var et problem i perioder rundt 7-8-9 mnd stadiet. De oppdager at du forsvinner ut av rommet og har ikke nok kognitiv forståelse til å skjønne at du er rett utenfor. 

Det beste er nok og være konsekvent i det en gjør og å holde seg til det en blir enig om som løsning i en lengre periode. Om det er samsoving i en periode eller om det er å legge på eget rom. Enig Lottis81 over da, om at dersom det er slutt på å sove i deres seng, så bør nok det praktiseres konsekvent. Ellers blir de bare forvirret og tror det er slik det skal være. 

Min kjære gjorde "feilen" med å ta storebror inn i vår seng en natt nettopp. Han er 2,5 og er nettopp blitt storebror. Det ble bare spetakkel i sengen med armer og ben over alt. Måtte redde baby (som han nok er noe sjalu på selvfølgelig) ved flere anledninger). Påføglende kveld skulle han selvfølgelig legge seg i vår seng og ikke sin egen. Så da hadde vi fullstendig krise og hyling i et par timer før han endelig roet seg i sin seng. Dette er en gutt som stort sett alltid har vært grei og legge, så vi ble selvfølgelig noe rådville når det skjedde nå, men enige om at han skulle sove i sin seng og at vi bare fikk ta den kampen og være strenge på det. Dette er nok noe enklere med en såpass stor gutt, men viser jo at "dårlige" vaner er vonde og vende uansett hvor store eller små de er. :-) 

[Linda_S]

Jeg ville nok bare ha gjort det som funker her og nå, og så tenkt at det går an å ordne opp når hun blir litt eldre:)

Datteren min, tydeligvis en dag yngre enn din, har nå nylig begynt å bli redd/ lei seg ved legging, noe hun ikke har vært før.

Hun gråter når vi går inn på rommet eller når hun legges i senga, og hun gråter om det er mørkt eller vi har på vifte (varmt på natten!).

Har innstilt meg på at den separasjonsangsten kan være på vei, så jeg gjør det jeg kan for å få henne til å føle seg trygg.

Blir litt mer byssing og bæring enn ellers, og sitte på fanget og se på tv for å roe seg, men det funker, så da gjør vi det:)

 

Hun her jobber veldig med den nye runden med tenner og har vært en del plaget i sommer, så hun har trengt en god del mer trøst enn vanlig.

Vi holdt akkurat på å venne henne til å sovne selv i sengen i forkant, men det er jo mindre lystbetont når hun nå gråter, så det der får heller komme når jeg føler frøkna er klar!

 

Skal sies at hun sovner raskt etter mye kos og myk nedtrapping.

Jeg går også med kosekluten hennes inni genseren

min noen timer så min lukt setter seg. Det ser også ut til å roe henne!

 

Det eneste jeg føler jeg altså kan bidra med er å holde seg til det som funker, så heller drive "brannslukking" når denne perioden er over.

Sikkert ikke etter den berømte boka, men jeg vil bare at datteren min skal føle seg trygg i en fase som sikkert ikke er bare-bare for disse små:-)