Min fødselshistorie (samme som "jeg er ferdig")

[♡ Jersey ♡]

lørdag morgen, for en uke siden, hadde jeg på nytt time for sjekk på føden for igangsettelse. Hadde blitt strippet onsdagen før hos jordmor, og fredag var føden stappfull og de kunne ikke ta meg inn, siden de trodde de ville trenge en jordmor alene på min fødsel, pga tidligere styrtfødsel.

 

Lørdag morgen kl 09 kom vi inn, ble satt på registrering etc. Alt var bra og de ville sette meg igang senere på dagen om modning stemte overens med det jordmor hadde kjent noen dager tidligere. i 12 tiden fikk jeg mat, klyster etc, og vi begynte å gjøre alt klart for evt igangsettelse. De ventet til etter nytt vaktskifte, slik at uthvilt jordmor ble satt på min mulige styrtfødsel...! Jeg var 40+6. De kunne ta vannet siden jeg var veldig moden og hadde 3-4 cm åpning. Lett og grei fødsel..eh...jada, det var jo det! Men fryktelig intenst siden det gikk så fort. nok en styrtfødsel på meg. Vannet ble tatt mellom 1545 og 1600... Lillegutt ble født 1808.

 

Første rie kom samtidig som vannet gikk...og den hogg til i magen! Så til alle dere som lurer på om dere er igang: Dere er ikke i tvil, når dere har rier! Min første rie, sammenligner jeg med riene jeg hadde på 7 cm åpning forrige gang, så jeg skjønte at dette kom til å gå fort! 3 rier på undersøkelsesrom. Rie nr 2-3 måtte jeg ta med hodet ned i puta, auau.. Inn på fødestue, noen rier til... Deretter flyttet jeg meg over i fødsesengen, i redsel for å ikke orke å flytte meg over dit noen rier senere. Riene kom tett og gikk til 100% på skjermen i styrke! Jeg var vel adri under 25%..Null hvile. Hn sjekket meg på 7 cm og deretter 9,5 en halvtime senere. Da dro hun siste kant til siden, og pressriene kom! Tipper jeg hadde 6-8 pressrier. Han kom veldig fort nedover og det var så smertefullt at tilslutt bare presset jeg alt jeg hadde for å få han ut, ha ha ha.. det er jo ikke helt bra mtp rifter etc. Heldigvis hjalp jordmor meg godt gjennom, og jeg kom unna med et par overflatiske sting!

 

Lykken stod i taket da jeg jeg hørte babygråten, og jeg forstod at denne gangen hadde vi født et liv til verden... Etter senaborten i uke 19 for to år siden, har dette vært et langt og krevende svangerskap...sånn psykisk sett! Lettelse, gledestårer og ubegrenset lykke! Vi klarte det! Nå er vi en familie på 4... og lillegutt- som er en uke gammel idag, sover og spiser...gråter bare en gang iblant om puppen lar vente på seg! I natt våknet han bare 2 ganger! Vi er takknemlige og heldige! Storebror er stolt og vi nyter hvert sekund...

 

Lykke til- alle dere som venter!

Jeg er veldig glad jeg ble satt igang. Grunnen var at jeg fødte svært raskt første gang, og med tanke på senaborten og traumene rundt den fødselen, ville de skåne oss, slik at vi garantert ikke fikk en uønkset hjemmefødsel eller transportfødsel denne gangen. Og når jeg nå ser hvor raskt alt gikk, er jeg glad for at vannet ikke gikk hjemme... Med 30 min i bil til sykehuset, hadde smertene blitt uutholdelige!

 

Alle gode ønsker til dere alle, fra meg...

Og takk for følget her inne på BiM!

[Lykke X 4]

Gratulerer så mye! Kos dere masse :-)

[Kenga]

Er så glade på deres vegne! !

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Gratulerer så mye og takk for fødselshistorien! Veldig koselig å lese for oss som venter fremdeles. Kos dere!

[Hjertefru]

Gratulerer takk for at du deler historien din . Jeg skal settes i gang i morra,1 uke etter termin. Spent ja.

[♡ Jersey ♡]

Tusen takk alle sammen! Dere har mye å glede dere til!

[Ungmammamia]

Fantastisk! Gratulerer til deg:)

[Gjest Trulte med to små]

Gratulerer så mye!!