Sinna*

[Mononoke]

Argh!!! Jeg er så forbanna på samboeren min, kjenner jeg er skikkelig irritert på han. For alt og ingenting! Hva? Sa noen hormoner? Arrrgh.. Jeg kan sitte å kjenne på savn etter han og lyst på ham når han ikke er her, men i det sekundet han trør over dørstokken koOoker det opp inni meg   

 

Er det noen som kjenner seg igjen..?

[Kulaa]

Hahaha! Er akkurat som om jeg skulle skrevet det selv, den traff veldig bra akkurat i dag

[Mononoke]

hehe, det skal ikke være lett for karan heller skjønner jeg   Jeg klarer heldigvis å styre meg fra å kjefte dagen lang, men det blir noe småkveksing til tider. Blir det for ille setter jeg meg på mac´en å steamer litt, og han er klok nok til å holde seg litt unna da   I tillegg så er han klar over at det er hormoner, så han tar det ikke så tungt. Men jeg reagerer jo litt selv da, når jeg kan bli så sint for filleting :/ Like plutselig som jeg har blitt sint, jo like fort blir jeg blid som ei lerke, hehe.

[Anonym bruker]

Samme her og ennå verre er at jeg får sinneutbrudd foran andre folk og familie. Jeg blir sint på alle.

 

Anonymous poster hash: 92213...909

[venterpå nr 3 ♡]

Hehe, unnskyld nå måtte æ le litt ! akkurat som og høre mæ sjøl prøver og svelge d værste, men ikke alltid d er like lett

[Dailis]

Hehe , slik er det her og. Det er slitsom å kjenne raseriet ulme.

 

Men dette er femte gangen, og han svarer ikke hissig på noenting lengre, hehe. Han har lært

Han vet at jeg blir så rolig etter fødsel at det aldri kommer noe da

 

Nå er jeg veldig mye mindre hissig enn de andre gangene, alderen hjelper meg nok en del.

[Sikkertforgammel]

Hahaha! Er akkurat som om jeg skulle skrevet det selv, den traff veldig bra akkurat i dag

Enig!!!!!!!!! Grrrrrr........