Da Cevija bestemte seg for å komme (Min fødehistorie - LANG)

[Queenmee]

Har hatt ett kjipt svangerskap. Trodde jeg kom til å elske å være gravid, men med hyperemesis og invalidiserende bekken- og symfyseløsning, har det bare vært kjipt! Jeg følte meg isolert og ønsket bare at ukene skulle gå fort.

Gledet meg til å føde på ABC på Ullevål, og håpet bare at bekkenløsninga ikke skulle ødelegge for muligheten til å føde i badekar.

For å finne ut av hvordan jeg kom til å reagere på akupunktur, bestemte jeg meg for å se om jeg kunne få en behandling for bmandt annet bekkenløsningen.

Derfor troppet jeg opp på Familieklinikken og fikn tilsammen 10 nåler for diverse plager som bekkenløsning, vanskelig for å sove, ødem og annet. Der ble også satt en nål for modning.

Akkurat denne natten hadde jeg sovet utrolig godt. Humøret mitt var fantastisk, på tross av smerter og alt for varmt vær.

Fikk nålene og låg på benken og slappet av. Plutselig kjentes det ut som hele magen ramlet ndd mot underlivet mitt. Det gjorde vondt i brøkdelen av ett sekund, og jeg kjente at her kom noe rennende. Min første tanke var at nå blør jeg! Jeg var sikker på at morkaken hadde løsnet, eller noe. (Bisarre gravidtanker)

Dermed lettet jeg på tightsen for å se. Da fosset det, og min neste tanke var om jeg hadde tisset på meg, og om hvordan i all verden jeg skulle forklare Jordmor Mille dette når hun kom inn igjen.

Så slo virkeligheten ned! -Vannet var gått.

Jeg ble nervøs og svimmel! Så ropte jeg på Mille og fortalte om mistanken min. Hun bekreftet den. Nå begynte ting å skje fort! Jeg var for nervøs til å klare å ringe ABC, så dette gjorde Mille for meg. Dem ba meg møtd opp på fødepol, og gjerne med en gang, så vi fikk ta en sjekk.

Da begynte riene å komme. Først som små tak...

Helt skjelven og på gråten ringte jeg samboeren min. Som flaks var tok han telefonen, selv om han var på jobb.

Samtalen gikk som dette;

Jeg: "Hei, kan du snakke litt?"

Han: "ja, litt. Hvordan det?"

Jeg: "Vannet mitt har gått!"

Han: ".................." -stillhet- "Du kødder nå, sant?!"

Jeg: nupe.. kan du dra fra jobb?"

Han: "øøøøh.... Jeg må ringe deg opp igjen" -Så la han på

 

Jeg måtte på do, ble pakka inn i håndklær, og satt på doen til samboeren kom. Da hadde han tatt taxi fra jobb og hjem, rasket med seg undertøy og bukse til meg, samt noen heftige bind fra apoteket på veien. Taxi ble bestilt, og det bar opp på Ullevål. Mens vi stod i luka og venta på å finne ut av hvor dem skulle sende meg bygget fiene på seg, og jeg hang på skranken.

Ble sendt opp på fødeavdelingen og fikk ett rom. Riene tok mer og mer tak.

Jeg fikk antibiotika, og beskjed om at jeg var 1,5 - 2 cm åpen.

Det ble snakket om å legge meg på obsposten, dem ville bare sjekke hvor ofte riene kom. Fra en stoppa til neste starta gikk det ca 1,5 min. Hver rie varte like lenge.

Det ble ikke mer snakk lm å legge meg på obspost.

Jeg ba om akupunktur, men fikk ikke det siden det var prematurfødsel.

Begyntd å bli sliten av å ikke få slappe av. Etter 6 timer sjekket dem åpning igjen. Da fikk jeg beskjed om at jeg var 4 cm.

Tror aldri jeg har følt meg så motløs!

Gikk i zusjen, og jeg og samboeren hadde en lang snakk. Tidligere ba jeg han om å nekte meg epidural selv om jeg ba om det, men nå såg han at det var noe jeg trengte.

Jeg syntes det var ett personlig nederlag, men han var flink å snakke meg gjennom reaksjonen.

Fikk epidural, og riene forsvant! - Jeg kjente dem ikke mer. Samboer hadde hentet drikke mens den begynte å virke, og han ble lamslått over endringen, fra å være på gråten og kaste opp til å sitte å spøke og le med jordmora!

Så begynte en ny følelse å bre seg i nedre del av kroppen. Jeg presset litt mot, og det føltes fantastisk! Fortalte dette til jordmor, og hun heiet på meg;P

Etterhvert begybte jeg å raute, og er sikker på jeg hørtes ut som en brunstig elgokse!

Hun sjekket åpning igjen og der var jeg blitt 8 cm på No Time!

Hun sa jeg hadde litt kant på livmorhalsen, men at jeg snart skulle få datteren min i armene. Hun dyttet unna kanten i en rie, og hodet var på vei nedover.

Plutselig får jeg beskjed om å puste, ikke presse, så sier dem at hodet er ute. Og plutselig kommer resten.

Så ligger hun der! 47 cm lang og 2740 gram stor. 11,5 timer etter vannet gikk, og 2,5 timer med aktiv fødsel.

Jeg har, helt ærlig, aldri vært så letta i hele mott liv. Ikke fordi fødselen er over, men fordi jeg ikke lengere er gravid.

 

Vi fikk ha henne hos oss i to timer. Deretter måtte hun på nyfødstintensiven da hun pustet dårlig. Hun scoret alikevel 9-9-9.

17 timer fikk hun med cpap. Etter to døgn ble hun flyttet til sengepost, og etter to døgn til fikk vi dra hjem. Avansert hjemmesykehus har fulgt oss oåp hjemme, og idag, en uke etter hjemreise, fikk vi endelig ta ut sonden...!

 

Ble en litt øang historie, men jeg sitter igjen med så ufattelig mye inntrykk spm ikke er helt bearbeidet enda, fordi alt fokua har vært på lisjefrøkna. Nå får vi slappet litt mer av, så nå får jeg kanskje tid til å tenke gjennom alt. Fødselen ble ikke noe som jeg hadde tenkt, men ut ifra situasjonen ble den så perfekt som den kunne bli! Føler jeg glorifiserer fødselen min veldig, men den var virkelig flott!

 

- beklager evt skrivefeil. Skriver på telefon og er så vanskelig å redigere og styre på den.

[Sjakai]

Gratulerer så mye :-))) Hvilken uke ble hun født ? Håper alt står bra til :-) Kos deg med den lille :-)

[Hjertefru]

Hørtes ut som du hadde en fin fødselsopplevelse. Jenta di var jo stor og fin for å være litt for tidlig ute

Nysgjerrig på en ting: hva er avansert hjemmesykehus ?

[Queenmee]

Hun ble født i uke 35 akkurat. Klokka rakk bli 00.33, så bikka akkurat fra 34+6

 

Avansert hjemmesykehus er noe man får tilbud om hvis mor er frisk, og barn kun har mindre ting som krever oppfølging.

Sånn som oss; jeg var helt frisk og oppegående, Cevija var tatt av pusteovervåking og måtte egentlig bare lære seg å spise. Men ettersom hun hadde sonden og vektoppgang var viktig, fikk vi hjemmesykehus. Vi har hatt besøk av en barnepleier/sykepleier siden dagen etter vi kom hjem.

Vi måtte lære oss å gi mat på sonde, sjekke sonden og sjekke magen for luft, fikk med masse utstyr. Mye nytt og skummelt, men med oppfølginga fra hjemmesykehuset, fikk vi dra hjem og være familie istedefor at Cevija skulle ligge på nyfødtavdelingen.

 

Synes det er ett kjempebra iltak, og keg håper fler får samme mulighet. Har vært veldig trygt å ha dem her, samt at vi som førstegangsforeldre har hatt muligheten til å spørre om og få veiledning på mye ting vi aldri hadde fått det på om Cevija var født når hun skulle.

Hell i uhell kan man si:)

[Queenmee]

Og ja! Hadde en fantastisk fødsel, og mye er nok pga jotdmora jeg hadde! Men vi ble også veldig godt tatt imot og tatt vare på på nyfødtintensiven:)

 

Er veldig glad for at Cevija var såpass stor! Veldig mange av de rundt henne var fryktelig små. Men vi syntes jo at vår var lita!

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Gratulerer igjen, veldig fint å høre fødselshistorien din! Så bra du har en god erfaring til tross for at hun ble født litt tidlig, og at du er fornøyd med sykehuset. 

[Ungmammamia]

Gratulerer så mye:)  

[Påvei-3]

Gratulerer!

Ikke alltid ting blir som planlagt, men helt supert at du fikk en fin opplevelse uansett! Hun var jo større en jenta vår, hun kom til i 38+4 og var 2700 gr og 46 cm hehe

[Kenga]

Eldstemann her veide 2985 da han kom 38+2, så snuppa deres var heldigvis relativt stor. Husker mange på barselavdelingen syns han var liten (inkludert meg), men det er jo en stor variasjon på størrelsen på nyfødte

[Queenmee]

Ja, variasjonen var stor. Hun låg vedsidenav ei som var født i uke 37, som var MYE mindre.

Jeg er hellig overbevist om at hu kom når hu var ferdig, selv om vi har hatt litt startproblemer.

[Kenga]

Om ikke hu var ferdig så nærmet ihvertfall bollen seg ferdig. Storebror her var jo ikke så stor, men han var ferdigbakt da :-)

[You can call me Dårris]

Flott historie! Regner med det er godt å begynne på hverdagen med en liten tulle i hus

[Queenmee]

Flott historie! Regner med det er godt å begynne på hverdagen med en liten tulle i hus

Takk! Det er fantastisk. Jeg har ikke ord! Lisja er en fighter og har klart helt selv å bli ftisk og fin. Nå er det bare vekta som må oppoppopp! Hun har vært nede i 2500 og legger ikke på seg mer enn 15-20 gram om dagen..

[Sikkertforgammel]

Gratulerer, så godt at alt gikk bra. Var ei stor frøken til å være så ung! Ene jenta mi var 2610 gr og 47 cm da hun ble født i uke 39+1. Men hun hadde fått litt lite næring på slutten.

[Queenmee]

Har hatt en liten setback. Fikk ta ut sonden på tirsdag, og hadde ny veiing idag. Viser seg at Cevija har gått ned i vekt, så sonden er på plass igjen.

Tusen kaosfølelser inni meg! Tenk om hun har vært sulten, og ikke fått nok mat?! Tenk at jeg ikke har skjønt at kun amming ikje har holdt. Jeg har MER enn nok melk, så er ikke der problemet er.

Prøver på nytt uten sonden over helgen:)