Å gråte litt ved legging.

[November-spire-79]

Hvilke bøker har du lest?

 

Jeg har den siste tiden lest veldig mye om barn og søvn og konkluderer med at måten du skisserer i hovedinnlegget ditt er riktig fremgangsmåte for å få babyen til å sovne av seg selv. Om dagen holder jeg på med det samme med min baby på sju måneder.

 

Men hvis du vil fortsette å amme hver time resten av natten (noe som neppe er særlig gunstig for babyen din heller...), er det jo bare til å fortsette i gammelt spor...

Jeg har lest sove uten gråt og den boken til Karin Naphaug om å gråte......synes den siste er så streng. Det er ikke hver time hele natten. hun kan også klare 3-4 timer i strekk, men det er ikke så ofte. Det varierer fra 40 minnutter til 2 timer som regel. Synes ting blir værre hvis hun gråter. Hun blir mer urolig og våkner oftere. Men i natt var det 2 økter med 3 timer. Det er en forbedring

[to små prinsesser]

Vi har konsekvent ikke latt vår 8 mnd gamle jente gråte i noen som helst sammenheng hvis vi kunne unngå det. Men nå lurer vi rett og slett på om vi skal la henne gråte litt ved legging. Vi har prøvd dette noen kvelder nå, og hun sutrer ,gråter litt før hun sovner. Før sovnet hun bare ved puppen og da la jeg henne ned i sengen.

Hun våkner ofte hver time hele natten for å få pupp og jeg tror ikke det er noe greit for henner å våkne så ofte. For min del kan jeg holde ut lenger, men nå må jeg ta litt grep for hennes del.

jeg sitter ved sengen hennes og sier sove,sove,sove mens jeg stryker henne på magen eller holder henne i hånden.

Jeg hater at hun gråter. Lurer på om jeg gjør det riktige. Men jeg tar henne opp hvis hun gråter hysterisk. Når hun har sovnet går jeg på badet å gråter litt selv.

Vil dette bli bedre, eller skal jeg bare kutte det ut å amme henne i søvn som vi har pleid å gjøre. Første kvelden sutret hun i 12 minutter før hun sovnet.

Hun får alltid pupp på sengekanten før jeg legger henne ned i sengen. Hun er ikke sulten, men vil bare opp til meg å kose ved puppen. Vi må få orden på dette nå, for hun må jo få den søvnen hun trenger. Jeg har lest 2 bøker om dette, men synes dette er så vanskelig. Takker for svar og håper dere ikke halshugger meg for at jeg lar henne gråte litt nå.

Hvis det er snakk om sutring, så synes ikke jeg 12 min er noe avskrekkende. 

Min erfaring fra nr.1 var det at hvis jeg satt inn til henne til hun sovnet så brukte hun mye lengre tid på å sovne enn hun gjorde hvis jeg gikk ut av rommet. Så vi løp heller smukkemaraton. Med nr. 2 har jeg gitt melk på sengekanten, som med nr.1 også gått ut. Hun kan sutre til litt og da går jeg inn å setter i smukken. Sier ingenting, men gir henne kosen og smukken. slik holder vi på noen ganger også sover hun. Hender hun kaver litt og da får hun litt mer melk også roer hun seg. 

[lilletrillekruspersille]

Det er hjerteskjærende å høre på at barnet gråter og jeg synes ikke at en skal bare la de "få gråte seg ferdig". Gråter babyen skal man ta dem opp og trøste! Når det kommer til gråting og legging synes jeg det selv er vanskelig å vite hva en helt skal gjøre. Jeg skjønner frustrasjonen din. Jeg synes ikke noe særlig om gråtekurer, men det er forskjell på sutring og gråting! Hvor denne grensen går er vel opp til hver og en, en mamma kjenner sin baby og sine grenser best. Jeg lar mi jente sutre i senga ved legging, prøver å roe henne uten å ta henne opp og er gjerne i rommet litt ekstra før jeg går ut igjen. Går sutringen over i gråt tar jeg henne opp og bysser.  Kaver hun voldsomt med hender og føtter tar jeg dette som tegn på sult og legger henne til pupp, men idet jeg merker at hun er på vei inn i drømmeland og bare ligger og koser, fjerner jeg puppen fra munnen og lurer i en smokk, og koser litt til før jeg legger henne ned igjen. Dette pleier å hjelpe for henne iallefall.

 

Jeg prøver(kanskje imot mine egne prinsipper..) å ikke storme inn på barnerommet med engang jeg hører at jentungen begynner å sutre, da forsøker jeg å se på babycallen(med video) om hva som er galt, har hun smokken i munnen, avventer jeg et par minutter til for å se om hun kanskje kanskje klarer å roe seg selv. Ergo jeg lar jenta mi sutre/gråte litt selv, selv om jeg er imot det, hehe

Huff, sikkert et tåpelig og motstridene svar/innlegg, men du er i det minste ikke alene om å bli halshugget her inne for at du lar babyen sutre/gråte litt ved legging

[N.A]

Det var absolutt ikke meningen å "halshugge" ts her! Det tror jeg hun skjønte også.. Hun ønsket jo erfaringer/meninger, og det er av og til at man ikke alltid ser ting like reflektert når man er sliten og midt oppi en situasjon. De fleste tar det til seg og gjør det de ønsker med det isteden for å bli fornærmet

[November-spire-79]

Når jeg skriver at jeg har latt henne gråte så et det mer sutring det er snakk om her. Jeg klarer ikke høre henne gråte for da tar jeg henne opp med en gang. Nei jeg føler meg ikke halshugget her i det hele tatt. Jeg;)

[lilletrillekruspersille]

Jeg mente ikke å være krass mot noen med den siste kommentaren min, det var ment som en støttemelding til TS sitt hovedinnlegg. Jeg beklager om det kom ut litt feil. Erfaringsdeling er bra!

[Amygdala84]

Til og med Gro Nylander, forkjemper mot "gråtekurer", skriver i sin bok at noen barn faktisk må gråte litt før de sovner.

[lillagiraff]

 

Ikke for å være ufin eller tråkke noen på tærne, men jeg har lest fler steder at barnet slutter etterhvert å gråte ved legging fordi det rett og slett gir opp og skjønner at det ikke blir hørt.. Jeg hadde ihvertfall ikke følt meg bra hvis barnet mitt gråt og jeg " bare stod der ". Det er jo selvfølgelig forskjell på sutring og gråt, men har lest at fler har skrevet at det er ikke så farlig så lenge man er til stede, det tror jeg egentlig ikke er tilfelle. Små barn er ikke programmert til å sove alene, det er helt unaturlig fra naturens side. Barnet gråter jo fordi det har et behov, så kanskje det er greit å ta det gradvis? Så lenge man kan flytte barnet over i egen seng etter det har sovnet, skjønner jeg ikke hva folk stresser med. Bare fordi barnet trenger å sovne inntil mammaen sin nå, vil ikke situasjonen være slik for alltid. Mye nærhet og behov som blir hørt skaper trygge barn senere tror jeg. Det er nå bare min mening da

jeg er enig i det du skriver men saken her er jo at hun våkner hver time. Hadde det bare vært av og til så er det ikke noe problem. Det kan da ikke være greit for henner å våkne så ofte. Hun våknet oftere i vår seng om hun ligger der. Jeg gir opp hele leggingen nå. Vi får bare ta tiden til hjelp. Men helsesøster sier at de skal sove 12 timer uten pupp og kos.ikke rart man føler seg som en dårlig mor:(

Helsesøster er rar! Jeg har også vært livredd for gråt ved søvn, og hun har sovet i vår seng siden hun var noen dager gammel (ellers sov hun ikke ). Da hun var 6 mnd, tenkte vi at nå! er det tid for å sove alene. Kjøpte fin seng og hadde store forhåpninger. Det tok to dager, tilbake i vår seng og ammes i søvn. Herregud så lei jeg var av å amme i søvn! Så prøvde vi på nytt noen uker senere, sovne selv. Vi bestemte oss for at hun kunne gråte i to minutter før vi tok henne opp. Da sitter jeg inne hos henne og tar på henne hele tiden. Dette gikk tilslutt kjempefint. Så får vi tenner... Jaja! Så er det uaktuelt å sovne selv. Men jeg trenger ikke amme i søvn lenger, det må bysses. Hvilket er ok. Noen ganger sovner hun selv i vogna, det er sengen om kvelden som er det store problemet. Men nå er tennene nesten ute, og etter å ha bysset henne nå, kan jeg legge hene ned når hun _nesten_ sover, stryke på ryggen og si at mamma passer på. Så sovner hun. Men kun hvis jeg legger henne på siden:p Har også laget sengen trangere ved hjelpmav dyner. Hun er jo vant til å ligge i min armkrok, og når hun nå stanger i bamsen sin hvis hun småvåkner, sovner hun igjen.

 

Forresten når jeg kommer på det, hadde vi to dager der hun vræla for å få pupp. Kjempesint altså! Men jeg var så sliten av å amme i søvn, og så lei og på grensen av deprimert at jeg ikke orket mer! Da bysset jeg henne hele tiden, sang og tok knebøy og til slutt sovnet hun. Dette tok to dager, og skjedde ved fire av seks dupper. Det var helt nødvendig for min del, og hun var sint altså. Men nå er det ikke noe problem lenger, og jeg bysser gjerne et år til så lenge jeg slipper å amme i søvn.

 

E god stund har hun våknet ofte etter leggetid når hun sover insin egen seng. Ca hver time som du sier. Men så, plutselig en dag, sover hun tre-fire timer alene. Nå er dette mer vanlig enn at hun våkner ofte. Jeg tror det kan ha vært tennene. Dessverre har hun nå begynt å våkne ofte etter 0400, vil ha pupp. Jeglurer på om det er pga varmen. Men men, det har gått seg til for vår del med mange tilbakefall og mye luring på dette med gråtingen. V har fulgt magefølelsen, og det har vært gull verdt for vår del. Jeg prøver nå alltid å legge henne for seg selv, og sitter ved sengen og er så kjedelig jeg bare makter. Noen ganger sovner hun, men som oftest må det bysses. Og sånn går no dagan:p

[lillagiraff]

Hun er 8 mnd forresten:)

[Ikkesåallerværst]

Jeg tror du skal øve deg på å tolke gråten hennes. Det er ho forskjell på å klage litt og sutregråte før en sovner, og å hyle til man sovner av utmattelse. Det første vil nok ikke føre til at de gir opp og får følelsen av at de ikke får hjelp og trøst. Dessuten er du jo der. Jeg har gjort litt som deg med yngste, og det var mange "tilbakefall". Nå legges han våken i senga, og sovner enten med en hånd på magen eller mens jeg er ute av rommet. Innimellom gråter han litt og vi går inn og ut, noen ganger setter han i et kjempehyl, men sover når vi kommer inn noen sekunder etter. Han er 14 måneder nå. Jeg kan dessuten anbefale boken "sove uten gråt" (og her defineres ikke sutring som gråt ), slik at du kanskje slipper å gråte på badet etterpå . Når det gjelder avvenning med nattpupp hver time, så var det en annen historie med mye mere gråt...

[Ikkesåallerværst]

Så nå at du har lest sove uten gråt..

[November-spire-79]

Nå har det blitt sånn at hun vil opp i sengen vår hver natt Hun vil helst sove med puppen i munnen og da får jo ikke jeg sove Det går fint helt til ca. 4 på morran. Da nekter hun å ligge i sin egen seng. Jaja det er vel bare en periode det også Håper det går over snart, for jeg detter snart ut av sengen

[November-spire-79]

En liten oppdatering her Hun sovner av seg selv på kvelden nå. I SIN EGEN SENG hehe

Hun får pupp på sengekanten også legger jeg henne i sengen sin. Hun skravler, turner og koser seg. Så sovner hun etter 1/2 time. Jeg sitter hos henne hele tiden og hun reiser seg opp av og til for å gi meg et vått kyss eller en kos Så legger hun seg ned igjen og skravler videre. biter litt i sengen gjør hun også. Men det er jo ei helt ny jente å legge. Hvis man ser bort ifra alle gangene hun våkner på natten så er dette et stort gjennombrudd.

Av og til gråter hun, og da får hun komme til puppen litt igjen, men så legges hun tilbake i sengen sin så fort hun er ferdig. Før var det hyl og skrik så fort jeg la henne i sengen.......

[Kenga]

De første mnd er gråten deres eneste måte si ifra på, og de første mnd er jeg helt enig. Mine har fått knirke endel på egen hånd, men kommer gråten plukker jeg de opp. MEN å ta de ved det minste ved 11 mnd alder mener jeger å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. De lærer at hvis jeg gråter litt får jeg viljen min, og det er et trekk jeg syns er ganske usmakelig etterhvert. Å gråte litt skader de ikke, men personlig liker jeg å gå inn å si at man er der e.l med jevne mellomrom

[November-spire-79]

De første mnd er gråten deres eneste måte si ifra på, og de første mnd er jeg helt enig. Mine har fått knirke endel på egen hånd, men kommer gråten plukker jeg de opp. MEN å ta de ved det minste ved 11 mnd alder mener jeger å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. De lærer at hvis jeg gråter litt får jeg viljen min, og det er et trekk jeg syns er ganske usmakelig etterhvert. Å gråte litt skader de ikke, men personlig liker jeg å gå inn å si at man er der e.l med jevne mellomrom

Jeg merker at jeg er mer avslappet når det gjelder gråten hennes nå. Da hun var mindre ble jeg kjempestresset av gråten.Men nå er jeg roligere.Tror jeg kommer til å bli mer streng til eldre hun blir

[lilletrillekruspersille]

De første mnd er gråten deres eneste måte si ifra på, og de første mnd er jeg helt enig. Mine har fått knirke endel på egen hånd, men kommer gråten plukker jeg de opp. MEN å ta de ved det minste ved 11 mnd alder mener jeger å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. De lærer at hvis jeg gråter litt får jeg viljen min, og det er et trekk jeg syns er ganske usmakelig etterhvert. Å gråte litt skader de ikke, men personlig liker jeg å gå inn å si at man er der e.l med jevne mellomrom

Jeg er enig med deg der. Jo eldre de blir jo mer kjenner vi igjen gråten også. Det er STOR forskjell på å la barnet sutre litt fordi det ikke passet dem å legge seg akkurat da og ignorere gråten når en klart hører at barnet er redd e.l. Jeg har praktisert det samme som deg, og jeg kan med hånda på hjertet ikke se at jentungen min har tatt noe skade av å sutre litt enten i vogna på dagtid eller i senga på kvelden. Litt avhengig av omfanget på sutringen har jeg alltid vist meg slik at hun skal forstå at jeg er der, uten å ta henne opp.