Å gråte litt ved legging.

[November-spire-79]

Vi har konsekvent ikke latt vår 8 mnd gamle jente gråte i noen som helst sammenheng hvis vi kunne unngå det. Men nå lurer vi rett og slett på om vi skal la henne gråte litt ved legging. Vi har prøvd dette noen kvelder nå, og hun sutrer ,gråter litt før hun sovner. Før sovnet hun bare ved puppen og da la jeg henne ned i sengen.

Hun våkner ofte hver time hele natten for å få pupp og jeg tror ikke det er noe greit for henner å våkne så ofte. For min del kan jeg holde ut lenger, men nå må jeg ta litt grep for hennes del.

jeg sitter ved sengen hennes og sier sove,sove,sove mens jeg stryker henne på magen eller holder henne i hånden.

Jeg hater at hun gråter. Lurer på om jeg gjør det riktige. Men jeg tar henne opp hvis hun gråter hysterisk. Når hun har sovnet går jeg på badet å gråter litt selv.

Vil dette bli bedre, eller skal jeg bare kutte det ut å amme henne i søvn som vi har pleid å gjøre. Første kvelden sutret hun i 12 minutter før hun sovnet.

Hun får alltid pupp på sengekanten før jeg legger henne ned i sengen. Hun er ikke sulten, men vil bare opp til meg å kose ved puppen. Vi må få orden på dette nå, for hun må jo få den søvnen hun trenger. Jeg har lest 2 bøker om dette, men synes dette er så vanskelig. Takker for svar og håper dere ikke halshugger meg for at jeg lar henne gråte litt nå.

[Subwoofer]

Jeg begynte å amme ungen i sofaen før han skulle sove, så ble han lagt i sengen sin (våken). De første dagene var det hyling en god stund, men etter hvert gikk det seg til. Nå kan han gråte litt etter leggetid, men han sovner etter 3-5 minutter. De gangene han skriker lengre enn det, så tar jeg han opp og roer han ned før jeg legger han i sengen igjen. Slik fortsetter jeg helt til han har sovnet.

[elma82]

Så lenge du er der og trøster slik som du beskriver så tror jeg ikke barnet tar skade av å gråte/sutre litt. Sutring i 12 min er jo egentlig ikke så lenge, selv om det kanskje føles slik ut. Noen barn må gråte og sutre litt før de sovner, det er bare slik de er. Så lenge foreldrene er til stede med trøst når det trengs tenker jeg det går helt fint. 

 

Med storebror har vi hatt flere runder med legging og våkning om natta som har resultert i gråting, til dels heftig. Men vi har alltid vært der sammen med han. Det er å gråte alene i lengre tid som er skadelig for babyer. Det har jeg lest et sted (sovlillebaby.com kanskje?)

[November-spire-79]

 Takk for svar. Vi prøvde igjen i kveld og det ble pupp 3 ganger også sovnet hun ved puppen til slutt. Skikkelig avsporing igjen. synes det er vondt når den såre gråten kommer. Litt sutring er greit, for da vet jeg at hun ikke har det vondt, men bare er litt trøtt. Manner meg opp til en ny runde i morgen, men skal prøve å roe henne ned i sengen sin uten å ta henne opp når hun våkner igjen ( Etter 1 time eller 2)

[Subwoofer]

Når den verste hylinga begynner, så bruker jeg å tenke "det er lov å være sint", for det er jo det de blir. Det hjelper veldig på en sliten mamma å tenke slik. Den dårlige samvittigheten gnager ikke så mye da Å det er ikke farlig å være sint, men helt naturlig når vaner brytes. Det går over etter noen dager

[*oktobergutt 12*]

Takk for svar. Vi prøvde igjen i kveld og det ble pupp 3 ganger også sovnet hun ved puppen til slutt. Skikkelig avsporing igjen. synes det er vondt når den såre gråten kommer. Litt sutring er greit, for da vet jeg at hun ikke har det vondt, men bare er litt trøtt. Manner meg opp til en ny runde i morgen, men skal prøve å roe henne ned i sengen sin uten å ta henne opp når hun våkner igjen ( Etter 1 time eller 2)

Huff vet akkurat hvordan du har det. Har prøvet noen ganger å legge han før han sovner og han har holdt på over en time med å styre i senga hver gang. Når han begynner å gråte går jeg inn og trøster/roer han ned... før han tilslutt sovner av utmattelse. Ikke av gråt altså... men av herjing i senga og sutring på slutten. Jeg klarer heller ikke høre på gråt og gråt selv etterpå. Derfor har det blitt med det....

Han bruker meg som smokk... han tar hverken flaske eller vanlig smokk Men jeg kan jo ikke holde på sånn her i evigheter.... hadde håpet det gikk seg til etterhvert men ser ikke sånn ut pr i dag i allefall

[November-spire-79]

Tror vi bare tar det litt pent fremover. Øver litt på å sovne selv. Vi prøvde med dagduppen nå. Hun fikk pupp på sengekanten. Så la jeg henne ned i sengen når hun ikke ville ha mer. Da startet hun å gråte, men hun var så trøtt at det gikk over i sutring. Sovnet på 7 minutter. Da slapp jeg å gråte på badet hehe Tror det er best om de er supertrøtte, men det er jo natten som er problemet. Få henne til å sovne igjen uten pupp.

[rene82]

De er utspekulerte...vet de blir tatt opp. Min er 2mnd. Våkner stort sett etter pupp så blir lagt våken med smokk. Om hun gråter vugger/stryker jeg henne til hun roer seg. Tar henne ikke opp. Hun har hatt mageknip, da tok jeg henne opp selvsagt og la henne igjen når hun var fin.

[November-spire-79]

De er utspekulerte...vet de blir tatt opp. Min er 2mnd. Våkner stort sett etter pupp så blir lagt våken med smokk. Om hun gråter vugger/stryker jeg henne til hun roer seg. Tar henne ikke opp. Hun har hatt mageknip, da tok jeg henne opp selvsagt og la henne igjen når hun var fin.

Tror ikke de er utspekulerte ved 2 mnd. Da trenger de ubegrenset med trøst og kos.

[November-spire-79]

 

Takk for svar. Vi prøvde igjen i kveld og det ble pupp 3 ganger også sovnet hun ved puppen til slutt. Skikkelig avsporing igjen. synes det er vondt når den såre gråten kommer. Litt sutring er greit, for da vet jeg at hun ikke har det vondt, men bare er litt trøtt. Manner meg opp til en ny runde i morgen, men skal prøve å roe henne ned i sengen sin uten å ta henne opp når hun våkner igjen ( Etter 1 time eller 2)

Huff vet akkurat hvordan du har det. Har prøvet noen ganger å legge han før han sovner og han har holdt på over en time med å styre i senga hver gang. Når han begynner å gråte går jeg inn og trøster/roer han ned... før han tilslutt sovner av utmattelse. Ikke av gråt altså... men av herjing i senga og sutring på slutten. Jeg klarer heller ikke høre på gråt og gråt selv etterpå. Derfor har det blitt med det....

Han bruker meg som smokk... han tar hverken flaske eller vanlig smokk Men jeg kan jo ikke holde på sånn her i evigheter.... hadde håpet det gikk seg til etterhvert men ser ikke sånn ut pr i dag i allefall

 

Nei sånn er det her også Nå har hun begynt å styre veldig i sengen og derfor driver hun å skaller i sprinklene på natta. Hun er også fryktelig urolig fra klokka 2 og frem til vi står opp. Nå har jeg tatt henne over i vår seng klokka 4 for at vi skal få sove litt alle sammen, selv om det sikkert er dumt. Hun våkner hvert 15 minutt frem til klokka 6. Da står vi opp Zzzzzzzz

 

[*oktobergutt 12*]

 

 

 

Takk for svar. Vi prøvde igjen i kveld og det ble pupp 3 ganger også sovnet hun ved puppen til slutt. Skikkelig avsporing igjen. synes det er vondt når den såre gråten kommer. Litt sutring er greit, for da vet jeg at hun ikke har det vondt, men bare er litt trøtt. Manner meg opp til en ny runde i morgen, men skal prøve å roe henne ned i sengen sin uten å ta henne opp når hun våkner igjen ( Etter 1 time eller 2)

Huff vet akkurat hvordan du har det. Har prøvet noen ganger å legge han før han sovner og han har holdt på over en time med å styre i senga hver gang. Når han begynner å gråte går jeg inn og trøster/roer han ned... før han tilslutt sovner av utmattelse. Ikke av gråt altså... men av herjing i senga og sutring på slutten. Jeg klarer heller ikke høre på gråt og gråt selv etterpå. Derfor har det blitt med det....

Han bruker meg som smokk... han tar hverken flaske eller vanlig smokk Men jeg kan jo ikke holde på sånn her i evigheter.... hadde håpet det gikk seg til etterhvert men ser ikke sånn ut pr i dag i allefall

 

Nei sånn er det her også Nå har hun begynt å styre veldig i sengen og derfor driver hun å skaller i sprinklene på natta. Hun er også fryktelig urolig fra klokka 2 og frem til vi står opp. Nå har jeg tatt henne over i vår seng klokka 4 for at vi skal få sove litt alle sammen, selv om det sikkert er dumt. Hun våkner hvert 15 minutt frem til klokka 6. Da står vi opp Zzzzzzzz

Så slitsomt! Jeg har sluttet å ta han inn i vår seng.. da sover han ennå mer urolig pga lukter/hører meg. Jeg har en dyne/madrass på rommet hans så ammer han der når han våkner og legger han i sprinkelsenga etterpå. Sikkert slitsomt ja... men føler han sover lengere økter da tross alt. Jeg tar han inn til meg hvis han våkner rundt 5-6 tiden... litt for kosens skyld Men min STORE utfordring er å få han til å ikke måtte sovne med puppen i munn. Han er 9 mnd gammel og dette begynner å bli sliiiiitsomt I kveld har han holdt på i 2 timer... først ammer jeg han.... så skal han leke! Da legger jeg han i sprinkelsenga så kan han styre der... så begynner han etterhvert å grine da går jeg inn og forsøker en gang til.... tar jeg han opp så ler og smiler han og skal leke! Og sånn holder vi på.... ja jeg VET jeg burde bare la han ligge å sutre men så er det dette mammahjertet da...... blæh!!)

[Madolyn]

Tror vi bare tar det litt pent fremover. Øver litt på å sovne selv. Vi prøvde med dagduppen nå. Hun fikk pupp på sengekanten. Så la jeg henne ned i sengen når hun ikke ville ha mer. Da startet hun å gråte, men hun var så trøtt at det gikk over i sutring. Sovnet på 7 minutter. Da slapp jeg å gråte på badet hehe Tror det er best om de er supertrøtte, men det er jo natten som er problemet. Få henne til å sovne igjen uten pupp.

 

Hvis du klarer å lære henne å sovne uten pupp og uten kroppskontakt på dagtid og kveld så vil hun etter hvert  klare å sovne igjen uten puppen når hun våkner på nettene også. Det blir bare en bonus av det flotte arbeidet du gjør på dag og kveld  Bare legg henne ned når hun er trøtt og god. Når hun begynner å gråte så tar du henne opp igjen og byssebærer rundt i rommet. IKKE frem med brystet, hun er jo ikke sulten Byssebæring i rommet burde holde. Når du ser hun er i ferd med å sovne så legger du henne varsomt ned igjen i senga slik at hun kan sovne selv. Ha henne helst innpakket i et teppe eller en dyne slik at hun ikke skvetter til og våkner igjen pga kjølig seng.

 

En enda mer light-versjon er å la henne die, men å fjerne brystet like før hun sovner slik at hun lærer seg å sovne uten brystet i munnen. Gi henne brystet tilbake når hun begynner å gråte (men ikke om hun bare sutrer og grynter litt, da forstyrrer du henne bare). Og fjern det igjen like før hun sovner. Og gradvis avvenn henne mer og mer for kroppskontakt slik at hun blir en stor og fin jente som lærer seg å sovne selv, tenk hvor stolte dere blir da 

 

I og med at jenta di våkner hver time på nettene og vil ha pupp så er det fordi hun tror hun ikke klarer å sovne uten brystet i munnen. Så flott at du tar konsekvensene av dette og ikke avvenner med en kaldhjertet gråtekur, sier mye fint om deg som mamma at du velger å ta kampene sammen med datteren din i stedenfor å la henne ligge og kjempe og gråte alene Blir helt dårlig av fb-statuser hvor mødre skriver "i natt vant jeg over xxx!" Selvfølgelig vinner et voksent menneske over en uskyldig og forvirret baby, får helt vondt i margen av sånt!

 

Ha gode kveldsrutiner til faste tidspunkter og vær konsekvente Da skjønner babyen etter hvert når leggetida kommer, slik at hun ikke blir overrasket når hun legges i senga.

Endret 9. juli 2013 av Madolyn

[Madolyn]

De er utspekulerte...vet de blir tatt opp. Min er 2mnd. Våkner stort sett etter pupp så blir lagt våken med smokk. Om hun gråter vugger/stryker jeg henne til hun roer seg. Tar henne ikke opp. Hun har hatt mageknip, da tok jeg henne opp selvsagt og la henne igjen når hun var fin.

 

Babyer har ulike behov. Min eldste hadde enorme nærhetsbehov og måtte få sovne med brystet i munnen i månedsvis. Lillebror er heldigvis av et helt annet kaliber og har fra første stund klart å finne søvnen selv i egen seng. Og det er ikke jeg som var dårlig mor til førstemann og god mor til nr 2, babyer er bare forskjellige Men en baby på 2 mnd er IKKE utspekulert, den styres av primitive reflekser og vet selvfølgelig ikke at mamma har andre behov enn seg selv

[N.A]

Ikke for å være ufin eller tråkke noen på tærne, men jeg har lest fler steder at barnet slutter etterhvert å gråte ved legging fordi det rett og slett gir opp og skjønner at det ikke blir hørt.. Jeg hadde ihvertfall ikke følt meg bra hvis barnet mitt gråt og jeg " bare stod der ". Det er jo selvfølgelig forskjell på sutring og gråt, men har lest at fler har skrevet at det er ikke så farlig så lenge man er til stede, det tror jeg egentlig ikke er tilfelle. Små barn er ikke programmert til å sove alene, det er helt unaturlig fra naturens side. Barnet gråter jo fordi det har et behov, så kanskje det er greit å ta det gradvis? Så lenge man kan flytte barnet over i egen seng etter det har sovnet, skjønner jeg ikke hva folk stresser med. Bare fordi barnet trenger å sovne inntil mammaen sin nå, vil ikke situasjonen være slik for alltid. Mye nærhet og behov som blir hørt skaper trygge barn senere tror jeg. Det er nå bare min mening da

[N.A]

Må si meg veldig enig i det madolyn har skrevet over her

[November-spire-79]

Ikke for å være ufin eller tråkke noen på tærne, men jeg har lest fler steder at barnet slutter etterhvert å gråte ved legging fordi det rett og slett gir opp og skjønner at det ikke blir hørt.. Jeg hadde ihvertfall ikke følt meg bra hvis barnet mitt gråt og jeg " bare stod der ". Det er jo selvfølgelig forskjell på sutring og gråt, men har lest at fler har skrevet at det er ikke så farlig så lenge man er til stede, det tror jeg egentlig ikke er tilfelle. Små barn er ikke programmert til å sove alene, det er helt unaturlig fra naturens side. Barnet gråter jo fordi det har et behov, så kanskje det er greit å ta det gradvis? Så lenge man kan flytte barnet over i egen seng etter det har sovnet, skjønner jeg ikke hva folk stresser med. Bare fordi barnet trenger å sovne inntil mammaen sin nå, vil ikke situasjonen være slik for alltid. Mye nærhet og behov som blir hørt skaper trygge barn senere tror jeg. Det er nå bare min mening da

jeg er enig i det du skriver men saken her er jo at hun våkner hver time. Hadde det bare vært av og til så er det ikke noe problem. Det kan da ikke være greit for henner å våkne så ofte. Hun våknet oftere i vår seng om hun ligger der. Jeg gir opp hele leggingen nå. Vi får bare ta tiden til hjelp. Men helsesøster sier at de skal sove 12 timer uten pupp og kos.ikke rart man føler seg som en dårlig mor:(

[Madolyn]

 

Ikke for å være ufin eller tråkke noen på tærne, men jeg har lest fler steder at barnet slutter etterhvert å gråte ved legging fordi det rett og slett gir opp og skjønner at det ikke blir hørt.. Jeg hadde ihvertfall ikke følt meg bra hvis barnet mitt gråt og jeg " bare stod der ". Det er jo selvfølgelig forskjell på sutring og gråt, men har lest at fler har skrevet at det er ikke så farlig så lenge man er til stede, det tror jeg egentlig ikke er tilfelle. Små barn er ikke programmert til å sove alene, det er helt unaturlig fra naturens side. Barnet gråter jo fordi det har et behov, så kanskje det er greit å ta det gradvis? Så lenge man kan flytte barnet over i egen seng etter det har sovnet, skjønner jeg ikke hva folk stresser med. Bare fordi barnet trenger å sovne inntil mammaen sin nå, vil ikke situasjonen være slik for alltid. Mye nærhet og behov som blir hørt skaper trygge barn senere tror jeg. Det er nå bare min mening da

jeg er enig i det du skriver men saken her er jo at hun våkner hver time. Hadde det bare vært av og til så er det ikke noe problem. Det kan da ikke være greit for henner å våkne så ofte. Hun våknet oftere i vår seng om hun ligger der. Jeg gir opp hele leggingen nå. Vi får bare ta tiden til hjelp. Men helsesøster sier at de skal sove 12 timer uten pupp og kos.ikke rart man føler seg som en dårlig mor:(

 

 

Å forlange 12 timers sammenhengende babysøvn når du må amme babyen i søvn hver time natta gjennom er som å be en hjelpepleierelev utføre en levertransplantasjon. Du må jo få begynne i det små og ta ett delmål av gangen. Høres ut som om helsesøsteren nyter at du sliter og ønsker å få deg til å føle deg utilstrekkelig. Jeg hadde byttet helsesøster da en HS skal være til hjelp og ikke til å øke følelsen av fortvilelse og hjelpeløshet.

 

Gutten vår på 2 år sover forresten ikke mer enn 11 timers netter og han er en sosial og blid kar som er langt over snittet språkmessig. Og han sov ikke mer enn 10 timers netter frem til han begynte i bhg 17 mnd gammel. Når jeg tenker meg om så kjenner jeg ikke særlig mange småbarnsforeldre hvis babyer og småbarn sover 12 timer eller mer om nettene, er nok minst like vanlig å sove 10 eller 11 timer

 

Når det gjelder jenta di så er hun jo avhengig av pupp for å klare å sovne igjen, så jobb med det på dag- og kveldstid at hun skal sovne uten puppen i munnen. Så vil den lengre, sammenhengende nattesøvnen komme av seg selv, når jenta di har lært at hun selv kan finne søvnen alene i egen seng.

Endret 10. juli 2013 av Madolyn

[N.A]

Du virker absolutt ikke som noen dårlig mor og man skal høre mye rart før øra detter av! Spesielt fra helsesøster og andre fagfolk men synes du fikk et ganske godt svar over her. ønsker deg masse lykke til, så håper jeg jenta di sover litt lenger av gangen etterhvert

[N.A]

Du virker absolutt ikke som noen dårlig mor og man skal høre mye rart før øra detter av! Spesielt fra helsesøster og andre fagfolk men synes du fikk et ganske godt svar over her. ønsker deg masse lykke til, så håper jeg jenta di sover litt lenger av gangen etterhvert

[November-spire-79]

Takk igjen for svar jenter Dere er jammen gode å ha. Jeg er imot gråting, så derfor har jeg ikke klart å gjøre noe mer med dette. Det hjelper ikke å byssen henne i armene mine når hun har bestemt seg for at hun vil ha puppen. Da må hun enten få pupp, eller gråte seg i søvn i mine armer........jeg velger puppen nå

[AinaAina]

Er i akuratt samme situasjon som deg Novemberspire. Jenta vår på 6 mnd må ha pupp for å sovne, hvis ikke blir det alt fra 1 til 4 timer med gråt på armen mens vi bysser henne i søvn. Siden hun nå veier over 8 kg så klarer jeg knapt ikke gå med henne på armen så lenge. Så derfor blir det pupp hver kveld... alt for å ikke bli helt utslitt selv og synes ikke lillejenta bør gråte seg i søvn.

[AinaAina]

Er i akuratt samme situasjon som deg Novemberspire. Jenta vår på 6 mnd må ha pupp for å sovne, hvis ikke blir det alt fra 1 til 4 timer med gråt på armen mens vi bysser henne i søvn. Siden hun nå veier over 8 kg så klarer jeg knapt ikke gå med henne på armen så lenge. Så derfor blir det pupp hver kveld... alt for å ikke bli helt utslitt selv og synes ikke lillejenta bør gråte seg i søvn.

[Amygdala84]

Hvilke bøker har du lest?

 

Jeg har den siste tiden lest veldig mye om barn og søvn og konkluderer med at måten du skisserer i hovedinnlegget ditt er riktig fremgangsmåte for å få babyen til å sovne av seg selv. Om dagen holder jeg på med det samme med min baby på sju måneder.

 

Men hvis du vil fortsette å amme hver time resten av natten (noe som neppe er særlig gunstig for babyen din heller...), er det jo bare til å fortsette i gammelt spor...

[Anonym bruker]

Jeg har alltid ammet datteren min i søvn, gjør det enda. Men hun har nattavvent seg selv...lar alt skje på hennes premisser når det gjelder søvn.

 

Hun er 2,5 år. Jeg nekter å la henne skrike seg i søvn, det skjer bare ikke.

Anonymous poster hash: 82e9b...c51

[November-spire-79]

I går kveld lot jeg henne styre sitt eget løp. Hun fikk leke i sengen og fikk pupp når hun ville.Hun slet seg ut uten å gråte. Hun sov 3 timer første økt og 3 timer andre økt så ble det urolig igjen, men det er jammen godt at hun kan sove i 3 timer