Jenta på fem vil ha marsvin, er denne planen okey?

[Anonym bruker]

Jenta vår på fem år vil ha ett marsvin, og vi er ikke sikre på om hun kommer til å gå lei etter kort tid. Det vi tenkte var at hun skal ha fullt ansvar for å gi mat, nytt vann og skifte på buret samt kose og stelle med marsvinet selv. Når hun har lagt seg går vi selvfølgelig over buret og rengjør det skikkelig (vi hjelper henne når hun gjør det selv også, men hun skal gjøre 90% av arbeidet selv da, noe som kan føre til at det blir litt halvveis gjort), fyller på med mat/høy om det var for lite osv. Saken er at hun skal føle at alt ansvaret havner på henne, noe hun vet er avtalen fra før av. 

 

Jeg og mannen har ingenting imot å gjøre det på denne måten, men vi har noe imot om interessen hennes skulle dabbe av etter noen dager og det stakkar marsvinet hadde manglet både rent bur, vann, mat og kos om det ikke var for oss voksne. Derfor har jeg alliert meg med en venninne som tar over marsvinet om dette skulle skje. Spørsmålet er bare om det er altfor strengt av oss å ta fra jenta vår marsvinet "bare fordi" hun ikke holdt avtalen? Hun blir utvilsomt glad i marsvinet sitt, men som sagt er faren stor for at hun mister interessen og alt ansvaret havner på oss.

Anonymous poster hash: ebdd2...769

[Anonym bruker]

5 år tror jeg er for ungt til å gi henne det ansvaret uten at det er en plikt.Det er svært få barn som vil gjøre det med glede på sikt. Da synes jeg heller dere skal skaffe dere marsvin til familien og godta at det faktisk er derer som gjør jobben men at jenta hjelper til.

Anonymous poster hash: 49f10...ab6

[Gjest Morn du]

Synes det høres greit ut jeg. Det er hun som vil ha marsvinet, og gjør hun ikke det hun må,som hun sikkert har lovt å gjøre, kan hun ikke ha det. At dere som voksne skal hjelpe henne, gjør at det ikke er hennes ansvar alene, noe som etterhvert ville blitt uoverkommelig.

[Anonym bruker]

 

Jenta vår på fem år vil ha ett marsvin, og vi er ikke sikre på om hun kommer til å gå lei etter kort tid. Det vi tenkte var at hun skal ha fullt ansvar for å gi mat, nytt vann og skifte på buret samt kose og stelle med marsvinet selv. Når hun har lagt seg går vi selvfølgelig over buret og rengjør det skikkelig (vi hjelper henne når hun gjør det selv også, men hun skal gjøre 90% av arbeidet selv da, noe som kan føre til at det blir litt halvveis gjort), fyller på med mat/høy om det var for lite osv. Saken er at hun skal føle at alt ansvaret havner på henne, noe hun vet er avtalen fra før av. 

 

Jeg og mannen har ingenting imot å gjøre det på denne måten, men vi har noe imot om interessen hennes skulle dabbe av etter noen dager og det stakkar marsvinet hadde manglet både rent bur, vann, mat og kos om det ikke var for oss voksne. Derfor har jeg alliert meg med en venninne som tar over marsvinet om dette skulle skje. Spørsmålet er bare om det er altfor strengt av oss å ta fra jenta vår marsvinet "bare fordi" hun ikke holdt avtalen? Hun blir utvilsomt glad i marsvinet sitt, men som sagt er faren stor for at hun mister interessen og alt ansvaret havner på oss.

 

Anonymous poster hash: ebdd2...769

 

Legg inn annonse på FB og etterlys noen som trenger pass noen uker nå i sommer. Skriv at dere gjerne vil prøve ha et marsvin noen uker før dere skaffer dere selv. Mange reiser på ferier nå og blir sikkert glade for å hjelpe til!

 

Som barn ønsket jeg meg veldig kanin. Ei venninne av mamma hadde kanin og jeg fikk den hjem når de dro på ferie for å passe den i 14 dgr. Har aldri ønsket meg kanin etter det, selv ikke som voksen;)

 

Anonymous poster hash: 4a93a...ea7

[Anonym bruker]

Ville bare si at jeg var litt større når jeg passet denne kaninen. Om dere velger skaffe dere et dyr syns jeg dere bør ha det som mål at dyret skal være hos dere. Jenta er 5(!!!) år, og skjønner ikke hva det vil si å ha ansvar for et dyr.

Anonymous poster hash: 4a93a...ea7

[Anonym bruker]

Jeg tror dere har urealistiske forventninger til hvor mye barnet dkal bidra i forhold til arbeidet med å ha bur. Et marvin bør feks ha såpass stort bur at en femåring ikke engang klarer å rengjøre det. Dessuten så lever et marsvin så lenge at hun er jo tenåring når den dør... Er litt dårlig gjort å forplikte en femåring til noe sånt over så mange år. Selv om du har avtale med en veninne om p ta over den så vet du aldri om hun går tilbake på det når det går litt tid så synes ikke du skal belage seg på det. Jenta går antakeligvis lei av alt arbeidet uansett og synes det er dumt å skaffe seg et dye når man vet man ikke skal ha det så mye lengre enn et par-tre år for å så omplassere den.

 

Anonymous poster hash: a0c0e...1b9

[Anonym bruker]

*dyr skulle det stå i første setning, istedefor bur.

 

Anonymous poster hash: a0c0e...1b9

[Anonym bruker]

Jeg har hatt marsvin som voksen. 5 år er aaaaltfor ungt til å fatte omfanget av stell for annet enn gullfisk. Brukte mye tid hver dag på mitt, klipte klør selv også. Ville lånt et i et par uker først som Trude Mostue anbefaler. Mitt marsvin tok jeg over nettopp fordi en 11 åring gikk lei etter to dager og dreit i det. Fant det uten vann og mat. Det skal ikke skje i en dag engang at dyret er uten rent kaldt vann og uforurenset mat! Mitt ble nesten 7 år gammelt så de kan leve lenge også.

 

Anonymous poster hash: 3257c...5ec

[Anonym bruker]

Min sønn hadde samme avtale med oss, og fikk to marsvin (disse dyrene vantrives VELDIG alene og bør alltid være to eller fler pga flokkmentalitet) til 6 års-dagen. Var superstas i ca to uker, til han forsto hvor mye jobb det faktisk var med disse dyrene og buret. Vi fikk levert fra oss den ene, den andre løper rundt på De Evige Jaktmarker...

Jeg anbefaler på det sterkeste å vente noen år,kan garantere at poden går lei i løpet av kort tid.

 

Anonymous poster hash: 042eb...363

[Anonym bruker]

Helt urealistisk at en femåring skal ha ansvar eller beholde interessen for et dyr. Dyr skal aldri være barns ansvar, og marsvin trenger faktisk mye stell. Hva med tannpleie, sykdom etc? Hvis dere ikke er vant til marsvin så burde dere ikke skaffe et, selv voksne sliter med å gi gnagere som marsvin, rotter, mus og kaniner tilfredsstillende stell.

 

Jeg har vokst opp med dyr, men de var aldri mitt eneansvar, og selv jeg som er ekstremt dyrekjær og over gjennomsnittet interessert i dyr hadde ikke klart å gjøre dette som femåring, ikke som en tiåring heller. Dyr er voksnes ansvar alltid. 

Anonymous poster hash: 40133...2c0

[Anonym bruker]

Jeg ville ha fått lånt et marsvin et par uker for å sett om hun var klar for ansvaret!

Anonymous poster hash: cde67...467

[Anonym bruker]

Et marsvin kan leve i 10 år, og er et sosialt dyr som trenger mye kos og stekk for å bli såpass tamt at det er gøy å leke med det. Det vil jeg ikke tro at jenta di på 5 år kan klare alene, og dermed er hun litt "dømt til å mislykkes" og vil miste marsvinet. Jeg tror også 5 år er for ungt til å forstå konsekvensene av hva det vil si å bli fratatt et kjæledyr fordi man ikke klarer å følge opp en avtale.

 

Hva med hamster? De lever mye kortere (ca 2 år) har mindre bur, så det er lettere for jenta di å delta i rengjøring, og trenger ikke like mye sosialt samkved

 

Hilsen en som har gått i marsvin-fella.......og mi jente var 10 år

Anonymous poster hash: 48809...7c9

[Anonym bruker]

Du kan ikke bare kjøpe et marsvin, de må enten være to stykker eller et marsvin og en kanin sammen....

Anonymous poster hash: bde7a...ba8

[Anonym bruker]

Jeg vil vel tro at hun er litt liten ennå til å skjønne alt ansvaret?

 

Min sønn ønsker seg også marsvin og jeg tror han skal få det når han fyller 6 år om noen måneder, MEN jeg vil også ha marsvin igjen, så jeg er beredt på å ta over når han blir lei

Anonymous poster hash: a1601...f10

[SameSara]

Det er en dårlig plan, særlig for dyret.

 

Å skaffe seg et dyr som skal gis bort dersom en 5-åring ikke tar 90% av arbeidet med dyret er en håpløs plan og det er dårlig dyrevelferd.

[Anonym bruker]

Må si meg enig med alle de andre her. Dyr er gøy, men de er foreldrenes ansvar, man gir ikke det til et barn på 5. Både pga dyrets vel og ve, og pga barnet som overhodet ikke er i stand til å ta ansvar på den måten enda. Hvis ikke jeg er helt ute å kjøre her, så mener jeg at det faktisk er en 16-årsgrense i Norge for å eie dyr? 

Her er en link til en sak, men jeg er usikker på om loven nå er vedtatt eller ikke: http://www.ba.no/nyheter/irix/article3190594.ece

Anonymous poster hash: 6725d...163

[Anonym bruker]

Jeg fikk marsvin da jeg var 7 år. De levde i 5 år og jeg tok ansvar for de hele veien. Men det er jo forskjell på unger. Hvis dere bestemmer dere for å kjøpe, kjøp to. Syns 5 år var noe ungt, hvis ikke hun klarer ansvaret må dere voksne ta dere av marsvinene selv eller selge de til noen som vil ha de. Der er vanskeligere å omplassere voksne marsvin enn unger

 

Anonymous poster hash: 45106...8cc

[Anonym bruker]

Min datter var 10 år da vi skaffet oss hamster. Etter én måned, dabbet interessen av. Den gikk for lut og kaldt vann. Rene dyremishandlingen. Aldri mer dyr på henne! Nå maser hun om at vi må skaffe oss hund.. lånte naboens hun i 10 dager for noen uker siden, jeg måtte dra henne ut av senga for at hunden skulle ut og tisse og bæsje.. Skal minne henne på det neste gang hun maser om hund! Hun er nå 16 år..

Anonymous poster hash: 28439...794

[Anonym bruker]

Tror nok det er alt for mye ansvar å legge på en 5 åring.

Dere må ihvertfall følge med å passe på at hun gir dyret vann og mat også videre slik at det ikke er noen mulighet for at det blir glemt.

 

Men å ta fra dyret igjen om hun ikke gjør det, et dyr er ikke en leke som kan kjøpes og kastes.

Tar man til seg dyr må man faktisk ta vare på det videre.

Mitt barn ville ha katt, når jeg tok inn katten visste jeg jo at om hun ikke kunne følge opp måtte jeg bare fortsette ansvaret selv.

Anonymous poster hash: 28f8f...06f

[Anonym bruker]

Nei, det synes jeg er en utrolig dårlig plan som helt garantert vil føre til at ungen mister interessen innen den første uka har gått. Skaff heller marsvinet til familien og gjør det til et felles prosjekt.

 

Anonymous poster hash: e821b...9df

[Anonym bruker]

Leser dere ikke hi ordentlig? Mor og far skal hjelpe jenta ved stell, og de skal se til at marsvinet har nok av mat, vann og høy. Målet er vel å få jenta til å se at det er mye ansvar med dyr. Hva er så ille med det?

Nei, gå for planen dere har hi.

 

Anonymous poster hash: b0321...9cb

[Anonym bruker]

Dersom venninnen din vet hva det vil si å ha marsvin og dere voksne stiller opp 100% fra dag en, så tenker jeg vel at det kan gå, men vær klar over at hun kan gå lei etter 48 timer. Marsvin kan ikke bo alene og må derfor ha minst et annet marsvin som selskap, det betyr hyppig bur-rens og et relativt stort bur så de får rørt på seg. I tillegg må dere sette dere inn i foring, stell, kloklipp og hva de trenger av kos/lufting. Har, som voksen, hatt marsvin i snart 15 år og bruker relativt mye tid på dette. Men dersom alt dette "oppfylles" så får dere garantert garantert mye glede, marsvin er fantastiske dyr:)

 

Anonymous poster hash: 5d90c...9aa

[Anonym bruker]

Dersom venninnen din vet hva det vil si å ha marsvin og dere voksne stiller opp 100% fra dag en, så tenker jeg vel at det kan gå, men vær klar over at hun kan gå lei etter 48 timer. Marsvin kan ikke bo alene og må derfor ha minst et annet marsvin som selskap, det betyr hyppig bur-rens og et relativt stort bur så de får rørt på seg. I tillegg må dere sette dere inn i foring, stell, kloklipp og hva de trenger av kos/lufting. Har, som voksen, hatt marsvin i snart 15 år og bruker relativt mye tid på dette. Men dersom alt dette "oppfylles" så får dere garantert garantert mye glede, marsvin er fantastiske dyr:)

 

Anonymous poster hash: 5d90c...9aa