Gå til innhold

Jeg er blitt helt nervevrak... :-(


Barbarella og froskebarna

Anbefalte innlegg

Jeg har kommet meg hjem etter sykehusoppholdet i Frankrike, og ny ultralyd hos gyn her i Norge viser at babyen har vokst litt, altså fortsatt bitteliten (såkalt vekstretardasjon...), men følger kurven sin. Det er jo gode nyheter, så lenge hun følger kurven får hun være i magen min. Gyn her var heller ikke like bekymret for at fødselen skal starte.

 

Så jeg burde jo kanskje klare å roe meg ned litt, og bare ta det med ro og vente på at babyen skal bli større og tiden skal gå. Men jeg sitter bare og bekymrer meg, googler, tenker på alt mulig. Har kynnere i ett, hver kveld er de med 5 min mellomrom, men det roer seg alltid. Og jeg tenker så mye på om det er noe galt med babyen. Vet at kromosomfeil kan være en årsak (blant mange) til vekstretardasjon. Og så er jeg redd for at veksten skal stoppe opp, og at babyen må ut tidlig. Eller, verst av alt, at det som gjør at babyen ikke får nok næring plutselig gjør at den ikke får noe, og dermed ikke oksygen heller... Er bare helt nervevrak... :-(

Fortsetter under...

Så bra du er hjemme igjen, og at babyen har vokst! Forstår godt du er bekymret. Jeg er også det, og jeg har ikke hatt den uka du har bak deg... Vet det er ingenting jeg kan skrive som tar bort angsten fu har nå.

Går inn i uke 36 nå, og vil bare spole fort fremover å få det gjort. Kjenner angsten kommer sterkere og sterkere for hver dag. Da Ludde ble født var jeg ganske lykkelig uvitende om alt, - nå tenker jeg bare på dødfødsel, komplikasjoner, navlestrengen rundt hals etc...

Lykke til med dagene fremover. Håper de vil gå raskt for oss begge. Stor klem

Kjære barbarella. Du har vore gjennom masse og det er ikkje rart du er redd. Eg kjenner eg synst det er urettferdig - kvifor kan ting ikkje av og til gå heilt greit slik at ein kan kose seg med graviditeten slik andre gjer. Eg håpar no at du ikkje får fleire komplikasjoner og at du plutseleg "er ferdig". Eg er no 7+3 og trur jo fortsatt eg er gravid.....men prøvar å ignorere det litt. Eg tenker med grøss og gru på at det er 33 veker igjen dersom no dette faktisk er "på ekte", .....kose meg? Det kjem eg i allefall ikkje å gjere.

Ynskjer deg (og deg og luddes mamma) alt godt i vekene framover :)

Skjønner godt at du bekymrer deg!! Nå er det viktig at du får den oppfølgingen du trenger og det er legene sin jobb å gjøre deg trygg!

Det er lett å si til andre, men jeg kjenner på angsten selv, alt som kan gå galt, er sliten både fysisk og psykisk. Nå vil jeg ikke mer! Alle sier at nå må jeg kose meg, tenk om det er siste barnet. Kos meg med magen og bevegelsene. Og jeg skulle ønske jeg klarte det!! Men alt er vondt og vanskelig, vil bare bli ferdig!

 

Håper du finner litt ro nå når du er hjemme og håper babyen fortsetter å vokse:)

Jeg slet veldig mye med grubling og bekymring for en måned siden, men denne artikkelen har hjulpet meg litt til å skjønne at jeg ikke tenke de samme tankene om igjen og om igjen, og at det faktisk går an å bestemme seg for å bekymre seg mindre:

 

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=162829&a=2

 

Vet ikke om den kan hjelpe deg, siden den har så stort fokus på depresjon og du er vel ikke deprimert akkurat. 

 

Har du råd til en psykologtime kan det også kanskje hjelpe deg litt?

Når du har legetime får du forsøke å stille masse spørsmål, da får du forhåpentligvis bedre og mer relevant informasjon enn det du finner på internett..

Endret av Myrtille

Jeg slet veldig mye med grubling og bekymring for en måned siden, men denne artikkelen har hjulpet meg litt til å skjønne at jeg ikke tenke de samme tankene om igjen og om igjen, og at det faktisk går an å bestemme seg for å bekymre seg mindre:

 

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=162829&a=2

 

Vet ikke om den kan hjelpe deg, siden den har så stort fokus på depresjon og du er vel ikke deprimert akkurat. 

 

Har du råd til en psykologtime kan det også kanskje hjelpe deg litt?

Når du har legetime får du forsøke å stille masse spørsmål, da får du forhåpentligvis bedre og mer relevant informasjon enn det du finner på internett..

Takk, det der har jeg veldig troa på, og som du sier ikke bare ved depresjon men også ved generelt destruktiv tankegang. Skal lese litt om det.

Annonse

Takk for gode ord alle sammen. Jeg var på kontroll i dag, og veksten har stagnert. Så i morgen tidlig har jeg time på Riksen, hvor de vil undersøke og måle på nytt antar jeg, og vurdere veien videre. Vi må nok belage oss på et prematurt og veldig lite barn.

 

Forhåpentligvis kan hun være i magen min litt til, men det kan hende det er bedre for henne å komme ut ganske snart. 32+3 nå, så det er ikke helt krise, men det er jo altfor tidlig, og særlig når hun er så lita... :-(

Endret av Barbarella og froskebarna

Kontrollen i dag gikk egentlig ganske bra. Legen på Riksen målte babyen til å være liten, men ikke så liten som de andre har målt. Nå er det altså 4 leger som har målt henne til å være under 10.percentilen, og en lege (i dag) som har målt henne til å være mellom 10. og 25.percentilen. Hvis det siste stemmer så er det helt ok. Skal tilbake om en uke, og da ser vi mer om babyen vokser eller ikke. Uansett har babyen det bra og blodgjennomstrømmingen i navlestrengen er bra. Og om en uke er jeg bare noen dager fra 34 uker, så det er jo ikke så ille :-)

 

Alt i alt har jeg en mye bedre følelse i dag, dette er virkelig en berg- og dalbane, og jeg kjenner at det virkelig er godt at dette er siste svangerskap... Nå skal jeg ta det rolig, spise og drikke godt, og så får vi bare vente og se hva neste kontroll bringer!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...