Dårlig mor!!!!

[Salvador]

Jeg elsker barnet mitt over alt på jord, men er redd for å være en dårlig mor... Jeg skjønner at jeg ikke er den eneste som er redd for det, men jeg mener faktisk at jeg ikke er en god mor for min lille gullklump. Jeg vil at h*n skal ha det beste som finnes i verden, men hvordan kan jeg vite at det jeg gir og gjør er nok? Og hvordan kan jeg være sikker på at de tingene jeg gjør ikke er potensielt farlig for h*n? I dag hadde min samboer ordnet en kopp varm sjokolade til meg, kjølig nok til at jeg kunne ta store slurker om gangen. Jeg hadde lillegull på fanget mens jeg drakk, og samboeren min ble skikkelig rar, ville vite hvorfor jeg gjorde det, hvorfor jeg ville risikere at vårt vakre barn skulle kunne bli skjoldet for resten av livet, og muligens bli blind. Ja, hvorfor i h*.... tenkte jeg ikke på det selv? Uhell skjer jo!!!!! Denne gangen gikk det bra, og drikken var jo ikke så veldig varm, men jeg kan ikke la være å tenke: hadde jeg gjort det samme hvis drikken hadde vært varmere? Eller ville jeg vært mer forsiktig da? Ja, det er lett å være etterpåklok, men nå er jeg redd for å være med barnet mitt, redd for at jeg skal tabbe meg skikkelig ut og gjøre ting som er skadelig for h*n når det bare er oss to...... Helt tankeløst av meg!!!! Jeg er en dårlig mor......

[Fake-blonde]

Dette få meg til å tenke 5-år tilbake, da var gullet mitt 1 år, jeg holdte på lage mat på kjøkkenet, og kjellen sto i fullt bobling da skrek hun forferdelig og ville opp. Jeg tok henne opp på fanget mens jeg sto ved den kokende kjelen i varmen, stakk hun selv hånda si oppi, hun skrek høyt! Jeg ble så livredd, skyllte hennes hånd i kald vann fra springen i 20-30 min. Og Thank God hånden hennes var like hel, fikk ikke et eneste brannskade fra den dagen jeg la henne aldri nærme kjøkken! Nå er hun blitt stor jente på 6,5 år, jeg bli ikke dårlig Mor av den grunn, men lærer og bli mer moden med tid som går .. Lykke til

[Overraskelsen]

Kjære deg, det der var da bare en liten filleepisode! Les noen morsomme bøker om foreldrerollen, og få senka skuldrene litt! Anbefaler for eksempel denne http://www.foreldremanualen.no/2011/08/hakkespettbok-for-forstegangsfedre/ - selv om den er for pappaer. 

 

For å si det sånn: Du kommer til å utsette ungende din for småfarer mange ganger ila oppveksten deres. Der nytter ikke å beskytte dem mot alt. De kommer til å skade seg, og det kommer av og til til å være din skyld, og det er HELT NORMALT! Venninna mi har tre døtre. Alle tre har på et eller annet tidspunkt falt ut av dobbeltsenga. Det samme har begge gutta våre. Det gikk helt fint. Vi er ikke dårlige foreldre av den grunn. Du kan aldri være helt sikker på at det du gjør ikke er farlig for ungene dine. Det er en del av konseptet med å bli foreldre, og man kan bare ikke la bekymringer for at alt kan gå galt ta helt overhånd. Om du er der for dem, og trøster nå de slår seg, er du på god vei til å bli en god forelder

 

Jeg sier selvfølgelig ikke at man skal la ungene ha fri tilgang til kokende vann, la dem sitte usikra i bilen og la dem leke med skarpe kniver fra 7 måneders alder, men man må leve...

 

Lykke til videre! Man finner seg ofte litt mer til rette i morsrollen etterhvert som de verste hormonene har landa (nå vet ikke jeg hvor gammel barnet ditt er, da). Det sies at det tar 9 måneder å komme seg etter et svangerskap, både fysisk og mentalt...

[TS171212]

Ikke vær så hard mot deg selv. Gjør man sitt beste til enhver tid så er det det beste man kan barnet sitt

[Salvador]

Var psykisk ganske langt nede i natt... Klarte ikke å tenke på annet enn at jeg var farlig for barnet mitt, hadde til og med problemer med å amme, for jeg var redd for å løfte h*n opp i tilfelle jeg skulle gjøre det feil, kjente jeg ble lei meg bare av å se på h*n, kjente en stor barriere mellom oss, og det skremte meg!! Jeg trenger hjelp, føles som jeg er på vei inn i en depresjon, føler at alt jeg gjør er feil, og at jeg ikke strekker til! Føler ikke at mitt barn er mitt lenger, kjennes ut som jeg bare er barnevakt.....

[carma78]

Det høres ut som om du sliter litt med angst og/eller depresjon! Jeg råder deg til å kontakte helsesøter eller lege så du får hjelp tidlig! Da er det mye større sjanse format du får d bedre tidligere! Lykke til

[Overraskelsen]

Jepp, ta kontakt med helsestasjon og fastlege med en gang. Det der er ikke noe du skal gå og slite med alene. Mens du venter på proffesjonell hjelp, snakk med moren din, venninner, mannen din. Snakk med noen!!

[*Smiley*]

Snakk med noen evt fastlegen din. Og det er helt greit å drikke kakao eller. Kaffe/te hvis den ikke er varm:)Du er sikkert hormonell og sliten. Da er det lett å få vonde følelser. Det er overveldende å bli foreldre med det ansvaret det fører med seg.Snakk med noen ihvertfall. Du høres ut som en god mor som tenker på barnet sin velferd.

Masse Lykke til:)

[rene82]

Å prat med mannen din, fortell hvordan du har det. Hjelper ikke at han sier slikt heller da ;/. Det går så bra..du gjør alt riktig

[Salvador]

Takk til alle som har svart meg! setter stor pris på det!! Jeg har det bedre nå, og klarer å se at det faktisk bare var en liten fillesak. Jeg koser meg med min lille nå, har også snakket en del med min kjære og bestilt time på DPS. Så håper jeg at jeg ikke får slik nedtur igjen, det var absolutt ikke moro!! Følte at jeg blei veldig egoistisk, og skjøv både barnet mitt og kjæresten min fra meg fordi jeg var redd for å gjøre feil. Slik skal det ikke være!!! Enda en gang, takk til dere som har svart!!!