Synes alle stresser så fælt med å få ut ungen :P

[**My little Miss drama and I**]

Nå sikter jeg ikke til de som har de verste plagene i verden, har selv slitt med søvnproblemer som jeg nå har fått hjelp med Og selvfølgelig de som har termin og ikke minst er over terminen de har all rett til å være lei..

 

Men sånn ellers er selv strax i uke 39 og vil bare nyte den siste uken før den kommer, vi har jo en termin for en grunn. Og om man er i Ok form så hvorfor stresse og pine seg selv med å begynne i uke 30 + å leite etter tegn?!

 

Hodet er ikke festet her, lite kynnere, av og til litt stikkinger. men ingen tegn ennå, men vet jo at skjer det ikke noe til terminen ja da skal jeg pinade klage, men før den tid, nei da priser jeg meg lykkelig over at jeg har det fint og ønsker alle de som har plagdes så hinsides hjelp: KS, igangsettelse o.l.. Men oss andre hold nå ut, nyt tida... Det skal iallfall JEG ! babyene kommer når de er klare, om ikke får man jo starthjelp ))

[TwinkleStar]

Tror du misforsto mitt innlegg litt hvis du sikter til meg.......

[Kenga]

Jeg tror de fleste er ganske lei etter uke 30... er enig i at man kun blir skuffet av å vurdere alt som tegn på fødsel, men sliter litt med å nyte graviditeten tiltross for såkalte mindre plager

[Barbarella og froskebarna]

Skjønner godt at folk blir lei på slutten, har vært veldig lei de siste ukene mot termin i tidligere svangerskap. Men i uke 30 bør man jo ikke håpe på noen fødsel! Jeg har akkurat hatt en innleggelse pga truende fødsel i uke 31, og er kjempeglad for hver dag jeg er gravid nå. :-) men går jeg plutselig til termin allikevel så kommer jeg sikkert til å bli akkurat like lei som alle andre ;-)

[Kenga]

Tror vi er flere som gleder oss til å ha født, men tror ekstremt få faktisk ønsker å føde prematurt...

 

Syns det var superdeilig når magen sank, men det var mest grunnet mindre ubehag. Håper du får drøye så lenge som mulig barbarella

[Julibaby 2013]

Er helt enig med deg, synes enkelte leter etter tegn fra uke 32-33. Alt før uke 37 er jo prematurt, og føder man i uke 35-36 er det store sjanser for at ungen trenger mer oppfølging på sykehuset enn en fullbåren unge. Jo mer man stresser, jo lenger lar fødselen seg vente på seg sa jordmora mi. For "fødselshormoner" blir frigjort når man slapper av, har sex, blir massert osv:) 

[Høna08]

Enig med deg. Er 37 uker selv idag og har jo ikke engang begynt permisjonstiden. Nå gleder jeg meg til å komme i perm i helgen og så nyte noen uker hjemme før fødsel (selv om bhg er stengt og de to småtrollene må være hjemme sammen med meg )

 

Og så vet jeg jo hva tiden etter fødsel innebærer og. Ja man får hilse på verdens beste presang og får kroppen tilbake, men den lille personen er jo også avhengig av deg 24/7. Så nå setter jeg pris på stille kvelder på sofaen etter barna er i seng og nyter den siste innspurten så godt jeg kan på tross av plager og vondter

[SmulaS]

Helt enig, har reagert på det samme. Både her og blant venner og kjente. Får stadig spørsmål om jeg er lei. Jeg er jo ikke så langt på vei som dere, "kun" uke 28 her, men jeg er langt i fra lei. Har veldig forståelse for at gravide med ekstreme plager og bekymringer gleder seg til å bli ferdig altså, men føler på en måte at mange ikke er flinke nok til å glede seg over ting underveis. Jeg synes tiden går kjempefort og nyter hver dag. Ser på alle bevegelsene i magen som små tegn på kommunikasjon og kan fortsatt få tårer i øynene ved å tenke på at jeg endelig ble gravid. Vil legge til at ikke hele svangerskapet har vært en dans på roser, men har det veldig bra nå. Har selvsagt dager med plager, halsbrann, kynnere, dårlig søvn og diverse, men med tanke på at de fleste jeg kjenner som er/har vært gravide bare gleder seg til å bli ferdig, så føler jeg meg heldig. Og vil bare påpeke at jeg selvsagt gleder meg til å hilse på babyen i magen, det skal bli det beste i verden. Men jeg liker å glede meg... og det skal jeg forhåpentligvis gjøre i mange uker til... 

 

Og ja- jeg får høre ukentlig at jeg kommer til å måtte spise i meg ordene om at jeg synes tiden går for fort!

[Sikkertforgammel]

Jeg er bare i uke 26 men pga masse plager fra første stund, begynner jeg faktisk å bli lei allerede! Men jeg ønsker IKKE babyen ut! Hun kan få lov å komme ut 38+0 presis! Bare 12 lørdager til det! Ikke så lenge. (Spørs om jeg fortsatt ikke synes det er lenge om 8-10 uker)!!!

[**My little Miss drama and I**]

Nei sikter ikke til noen spesielle men diskuterte det her litt med jordmoren min sist gang, hun synes alle begynte å stresse så tidlig å bli lei. Å synes det var litt godt at jeg ikke gjorde det nå. Har permisjon å nyte, mitt 1 barn som snart får betydelig mindre oppmerksomhet og klart som nevnt begynner jeg å gå over terminen, blir jeg nok drittlei selv:P...

 

men jeg nyter også stillheten på dagtid og bare meg selv Å skjønner godt de som har vært mye plaget at de er lei. men har selv vært mye plaget, men akkurat nå klarer jeg nyte tiden og ikke stresse. Håper andre å klarer det, blir nok stress tidsnok:)

 

å ja kjedelig å leite etter tegn for tidlig, da blir jo SV så langt å man vil jo helst ha barnet nok modent før den kommer godt jeg ikke er alene iallfall.. var ikke meningen at noen skulle føle seg truffet nei

[Julibaby 2013]

Så enig med deg, blir et langt svangerskap dersom man blir lei i uke 30++. Selvsagt håper alle å føde litt før termin, men da jeg ble gravid bestemte jeg meg for å anta at jeg måtte gå over tiden, så blir alt annet en positiv overraskelse;) 

[Malin*lykkelig*]

Så enig!

Alle konstaterer hele tiden på mine vegne: nå er du vel lei snart.

Nei, absolutt ikke! Til tross for fantastisk mye plager i dette svangerskapet; har ei datter på 12 mnd jeg er hjemme med, termin om 4 uker, nesten invaliditet pga bekkenløsning, sover ikke, strekk og halsbrann og de siste 5 ukene bihulebetennelse.

Jeg veit at dette mest sannsynlig blir mitt siste svangerskap, og jeg nyter det til det fulle! Og nyter tiden med mitt så lenge ene barn <3

[nagini]

Vel, jeg er møkklei, uten at fet betyr at jeg vil ha prematurt barn. Men hun må gjerne komme i uke 37. Aner ikke hva det er jeg liksom skal nyte, jeg sover uansett ikke pga smerter i rygg og bekken og det er umulig å finne en god stilling, jeg får ikke trent, gått tur, gjort noe hjemme eller noe som helst, jeg er konstant kvalm, magen kramper seg i kynnere hele tiden og det eneste koselige er å kjenne etter spark, men jeg ser bare virkelig ikke sjarmen med graviditet. Kjeder vettet av meg med å sitte (ligge) i sofaen døgnet rundt, jeg hater TV, er møkklei av å lese og være på internett, og hadde jeg kunne ligge i kunstig koma frem til fødselen hadde jeg lett takket ja.

[Lykke X 4]

Jeg er skeptisk til å gå over termin bla. fordi jeg har opplevd å få morkakesvikt før termindato. Jeg har opplevd å gå over ei uke over termin og født 5kgs barn med problemer. Så jeg vil ha mine barn ut til termindato og aller helst litt før. Mine babyer kommer ikke når de er klare, det er noen babyer som ikke gjør det, og man må sette igang.

[**My little Miss drama and I**]

Ja om du leser innlegget så er det jo unntak.. Å jeg er også skeptisk til å gå over for lenge, da jeg kjenner mange med forskjellige problemstillinger der utfallet kunne blitt fatalt.. burde vært noen endringer på hvor lenge man skal pines over tiden og i SV

 

Ingen vil vel gå over lykke til...

[Ungmammamia]

Jeg er også møkk lei. Har vært sykemeldt med kraftig bekkenløsning og Isjias i over 6 mnd. Er sengeliggende og bruker krykker. Legen ville gi meg rullestol! Har en 3 åring i hus og mannen har måttet ta seg fri fra jobben i 2 mnd bare for å hente henne og levere i barnehagen. Jeg klarer ikke det en gang. Jeg bruker 2 timer på å lage middage da jeg må ta pauser underveis pga smerter. Jeg sover bare 1 time av gangen pga isjias smertene og migrene får jeg ca en gang i uker pga manglende søvn. Det hjelper heller ikke at vi er midt i totalrenovering av leiligheten pga skjulte skader som måtte taes øyeblikkelig. Hurra. Det tærer på alt... Jeg fikk beskjed i uke 30 at det var fare for tidlig fødsel så jeg skulle holde meg heeelt i ro. (ikke at jeg hadde noe valg uansett pga smertene) Ikke sååå gøy å nå være i uke 39 nå. Vi bor i 4 etasje uten heis så jeg er heldig hvis jeg klarer å ta med en  "luftetur" i bakgåden hver 2- 3 dag.

Jeg skjønner at jeg er en av unntakene. Min første graviditet var fantastisk i forhold og jeg er helt enig med flere av dere som sier at dere må nyte denne tiden. Har dere ikke så mye smerter så NYT det! Det jeg går gjennom er et hælvette på alle plan. Jeg takker høyere makter hver dag for at barna mine er friske og for at jeg har en fantastisk mann som er tålmodig gjennom min hysteriske sammenbrudd.

 

Lykke til alle sammen:) Jeg teller timer

[**My little Miss drama and I**]

Å huff, kjedelig når det er slik :/ føler virkelig med deg... du har holdt ut lenge da Håper den lille vil komme nå da, kunne vel strengt talt kommet litt før

 

Lykke til

[nagini]

Ja, jeg føler meg egentlig litt lurt, synes liksom jeg ikke jeg har fått oppleve hvordan det egentlig er å være gravid. Gledet meg sånn til å strutte rundt med fine magen og kose meg med svangerskapet, og så er det bare fælt...

[Heklemamma]

Begge mine har kommet etter termin. Tror det har noe med at jeg får små barn, så de trenger litt tid på å fete seg opp. Men det er et mareritt. Jeg vil at iallfall en skal komme før termin. Jeg syns nemlig "alle" andre får før termin, mens jeg må vente og vente i evigheter. Så jeg håper virkelig at denne nummer tre velger å komme ut litt før tida..

[Anonym bruker]

Jeg føler meg også lurt, jeg fikk masse plager helt fra starten (bekkenløsning og låsning, intens kvalme, svimmelhet, trøtthet fra en annen verden), men jeg hadde gledet meg sånn til å strutte så stolt med magen... Endelig var jeg gravid! Men magen kom ikke før i uke 35 !!! Og da var jeg så utkjørt at bare tanken på å bevege meg særlig utendørs, særlig i stående stilling (jeg kunne nesten ikke stå/gå pga heftige blodtrykksfall på slutten som gjorde at jeg besvimte). Jeg gikk ni dager overtid, med rier i to døgn og et halvt, og barnet var stjernekikker... Tro meg, jeg var LEI! Men jeg ønsket overhodet ikke at "barnet skulle komme nuh" i uke 30. Jeg gledet meg bare sånn til det ble termin. 

Anonymous poster hash: c44f3...655

[Queenmee]

Jeg må innrømme at jeg var letta da frøkna her kom i uke 35. Men har hatt skyldfølelse for det etterpå.

Jeg var så plaga og så misfornøyd, at min første tanke når hun seila ut av meg var "yes!nå er jeg ikke gravid mer!"

Hun har trengt pustehjelp, og spiser fortsatt ikke helt selv. Vi må mate gjennom sonde, og følge vekten nøye. Blir fulgt opp av Avansert Hjemmesykehus.

 

Jeg ser at jeg ikke kunne gjort noe for å forhindre vannavgangen, men for lisjefrøkna sin del sku jeg ønske hun hadde vært i magen litt til, selv om jeg (av ren egoisme) er glad hun kom når hun kom.

[Hjertefru]

Er enig i at det er mye stress rundt dette, skjønner de som er på overtid og de med store plager ex søvnløshet men ellers forstår jeg ikke de som vil ha ungen ut før tida. Er vel en grunn til at et svangerskap varer i 40 uker.

Har selv 3 dager igjen til termin, pga min alder som er 44 er det desidert siste gang jeg er gravid. Rart å tenke på at jeg aldri får oppleve dette igjen :/ Det må sies at jeg er heldig for jeg er en av de som tross plager har det veldig godt som gravid, ikke minst psykisk . Er mye mer harmonisk og lettere å være sammen med, for meg er humørsvigninger mye verre med PMS Har ofte tenkt at jeg burde vært gravid hele tida Gleder meg til å treffe junior, men gruer meg til å få igjen PMS og fett hår .....hvis jeg da ikke går rett i overgangsalder hehe...

[Hjertefru]

Obs løy av meg et år; fylte nylig 45.

[Lillie Vanillie]

Her er det nok veldig stor forskjell på hvorvidt man har et greit svangerskap, og om man har barn fra før osv.

 

Jeg er ikke sånn veldig plaget, litt halsbrann og begynner å bli trøtt og tungpustet etter hvert også, men ikke mer enn at jeg tåler det. Dette er det første barnet vårt, og kona mi passer godt på meg og gjør det meste. Jeg kan ikke tenke meg hvor slitsomt det må være hvis man har et barn i tillegg, og i tillegg er veldig dårlig. Jeg skjønner godt at man da føler for å få ungen ut og få kroppen og helsa tilbake.

 

Jeg har for øvrig ikke noe hastverk med å få ut junior. Omtrent fire uker til termin, og hun har godt av å bo på innsiden en stund til. I tillegg er det jo ganske trygt og enkelt å ha henne innabords, mating og søvn går helt av seg selv  Men vi gleder oss selvsagt veldig til å hilse på den vesle store personligheten som vi så vidt har blitt litt kjent med allerede.

[Anonym bruker]

Å stresse med å få barnet ut er ingen vits. Jeg er for øvrig lei, har ikke hatt all verdens plager den siste tiden (mot de 6 første mnd) ja jeg er vel dum som ønsker barnet mitt ut nå 37+5. Dette er mitt siste svangerskap og dessverre klarer jeg ikke å nyte det helt lenger. Jeg håper han kan komme litt før tiden så jeg kan nyte "ferie" sammen med baby, de to eldste og mannen. Men akkurat no så er jeg trøtt og hatt to meget energi løse uker så det er vel en grunn der. Men jeg stresser ikke med å få han ut, han kommer når han og kroppen min er klar men at 3 mann er en luring JA DET KAN JEG BEKREFTE NÅ Gikk i går i noen timer med regelmessige sammentrekninger 4-5 min mellom og de varte fra 50 sek-1 min og gjett hva jo når jeg ringte til føden og hadde laget avtale med de STOPPET DE OPP :-/ Utrolig irriterende hehe.. Så er vel ikke rette dagen jeg kommenterer dette innlegget Er vel litt skuffet men no vet jeg det at kroppen gjør seg i hvertfall klar og plutselig sitter jeg her med tre nydelige barn og koser vettet av meg :-D

Anonymous poster hash: b33d5...06e