Mitt ensomme barn

[Minstemor]

Her kommer et hjertesukk fra en fortvilet mamma:

Vi er en liten familie på tre som flyttet til Østlandet for to år siden.

Vi er begge i faste jobber som vi trives med, og driver attpåtil med husbygging,-så langt,alt vel!

 

Men- vår fem år gamle datter får liksom ikke helt "innpass" i barnehagen.

De fleste barna på avdelingen har gått sammen i barnehagen siden småbarnsalder,og kjenner jo hverandre dermed godt. Foreldregruppa virker også ganske "sammensveisede", og flere mødre omgåes privat.

Ukentlig er barna med hverandre hjem, mens jenta vår har aldri noen gang fått en slik invitasjon,-ikke en eneste gang på to år.

Jeg har forsøkt å invitere med barn hjem ved et par anledninger i håp om å "bryte isen",og det har vært fantastiske timer for dattera vår der hun endelig fikk vise frem leker, se film sammen,ol.

Jeg mottar dessverre ingen tilbud om "gjentjeneste".

Det er min datters høyeste ønske å bli invitert med en venn hjem, og det er så inderlig vondt for meg som mamma å høre barnet lure på "hvorfor hun aldri kan være med noen hjem?"

Både min mann og jeg har liten familie i utgangspunktet, og de få vi har, bor på en annen kant av landet. Dermed blir jentungen mye alene,foutenom oss foreldrene,da.

 

Jeg har blitt rene tusenkunstneren i å forsøke kamuflere dette "tapet" med alskens spill,leker og div fritidsaktiviteter, men ser jo klart at det er mye mer gøy å leke med Barbie sammen med jevnaldrende, enn med mamma:-(

Dette har etterhvert blitt en så stor kilde til bekymring at det nå går utover både livsglede og nattesøvn.

Jeg har forsøkt snakke med barnehagen, og de forteller de "ser" problemet, og synes selv det er leit,men at de ikke har myndighet til å "beordre" noen foreldre til å ta med andres barn hjem. -Jeg ser jo den, da..

-Om noen har et godt råd ( eller tjue) å gi en fortvilet mamma, så tas alt imot med takk!

[Underveis -->]

Hm... Har egentlig ingen gode råd annet enn å på nytt ta dette opp med bhg. Ikke for at hun skal få være med noen hjem, men for at de skal jobbe for at hun skal komme bedre inn i barnegruppa. Er hun litt stille og rolig er det fort å ramle utenfor i en bråkete barnehagegjeng. Slike ting bør, og skal barnehagen ta tak i!

 

Ellers ville jeg håpet på at klassen hun kommer i på skolen har en sammensetning som vil gi henne et nytt og bedre utgangspunkt.

[to tettitett]

Skjønner godt at dette er veldig vondt! Har egentlig ikke så mange råd jeg heller, men hva med å snakke med foreldrene til noen av barna på avdelinga da? Det er jo de som i utg.pktet inviterer hjem uansett..

 

I vår bhg er det ihvertfall slik at, selv om det ikke er føringer på dette, blir det oppfordret til å ta med forskjellige hjem, av begge kjønn.. Dette for at det ikke skal bli altfor klikkete i bhg.

 

Ellers bør bhg som hun over sier, også jobbe med dette! De kan dele avdelingen opp i mindre grupper, der de har fokus på samspill...

 

Lykke til å en god klem!

[to små prinsesser]

Her kommer et hjertesukk fra en fortvilet mamma:

Vi er en liten familie på tre som flyttet til Østlandet for to år siden.

Vi er begge i faste jobber som vi trives med, og driver attpåtil med husbygging,-så langt,alt vel!

 

Men- vår fem år gamle datter får liksom ikke helt "innpass" i barnehagen.

De fleste barna på avdelingen har gått sammen i barnehagen siden småbarnsalder,og kjenner jo hverandre dermed godt. Foreldregruppa virker også ganske "sammensveisede", og flere mødre omgåes privat.

Ukentlig er barna med hverandre hjem, mens jenta vår har aldri noen gang fått en slik invitasjon,-ikke en eneste gang på to år.

Jeg har forsøkt å invitere med barn hjem ved et par anledninger i håp om å "bryte isen",og det har vært fantastiske timer for dattera vår der hun endelig fikk vise frem leker, se film sammen,ol.

Jeg mottar dessverre ingen tilbud om "gjentjeneste".

Det er min datters høyeste ønske å bli invitert med en venn hjem, og det er så inderlig vondt for meg som mamma å høre barnet lure på "hvorfor hun aldri kan være med noen hjem?"

Både min mann og jeg har liten familie i utgangspunktet, og de få vi har, bor på en annen kant av landet. Dermed blir jentungen mye alene,foutenom oss foreldrene,da.

 

Jeg har blitt rene tusenkunstneren i å forsøke kamuflere dette "tapet" med alskens spill,leker og div fritidsaktiviteter, men ser jo klart at det er mye mer gøy å leke med Barbie sammen med jevnaldrende, enn med mamma:-(

Dette har etterhvert blitt en så stor kilde til bekymring at det nå går utover både livsglede og nattesøvn.

Jeg har forsøkt snakke med barnehagen, og de forteller de "ser" problemet, og synes selv det er leit,men at de ikke har myndighet til å "beordre" noen foreldre til å ta med andres barn hjem. -Jeg ser jo den, da..

-Om noen har et godt råd ( eller tjue) å gi en fortvilet mamma, så tas alt imot med takk!

Hva om du tar kontakt med en av foreldrene til de andre barna ved hentetid? 

Datteren din nevner sikkert noen hun liker bedre enn andre. Prøv å hent i samme tid som de og kom i prat med de! Da kan du flette inn en "play date". 

[hippimamma]

i barnehagen til mi jente er det et par hun leker mye med og ei av dem bor litt usentralt og hadde ikke mange naboer/ venner som bodde rundt. Pappen fikk da vårt telefon nr av barnehagen og sendte oss en melding om mi jente ville komme på besøk. det synes vi og jenta vår var veldig kjekt. man kan jo be om nr til foreldrene til noen jenter og spør om dem vill komme på besøk eller møtes på en lekeplass. 

[Anonym bruker]

Hva er det med de i den bhg der???   Ingen kan tvinge noen, men de som jobber i barnehagen kan oppfordre, spørre, hinte, legge opp til osv. Blir så oppgitt altså!

Anonymous poster hash: 0f7c8...a66

[snuppi34]

Forstår godt din fortvilelse over dette.

Jeg tror jeg rett og slett ville kartlagt hvem hun leker med, trives best med- og så tatt kontakt med foreldrene og snakket åpent med dem. Forsøkt å få inn noen faste avtaler kanskje? Annenhver gang hos dere og dem? Det er noe alle foreldre kan tenke seg tror jeg, da får man jo også naturlig avlastning samtidig som barna knytter nye bånd.

Alle foreldre kan sympatisere med denne situasjonen, og jeg helt sikker på at det samme gjelder foreldrene til barna i barnehagen!

 

En annen idè kan være å gjøre som oss: Vi har nettopp flyttet til et nytt sted, og planlegger å invitere alle ungene på samme alder i nabolaget på pølser og is. Både for at ungene skal bli kjent, og bryte isen- også blant oss voksne.

 

Med andre ord: mitt beste råd er å ta saken i egne hender og gjøre noe konkret for å forbedre situasjonen.

 

Lykke til!

[Mammahjertet <3]

Det var så vondt å lese innlegget ditt. Kan forestille meg bekymringen din over jenta di. Vet godt hvor vanskelig det kan være å flytte langt...

 

Jeg ser du har fått flere svar som er fine her inne. Jeg har bare noe å komme med i tillegg. Jeg tenker litt på at kanskje det hadde vært fint for datteren din å bli kjent med noen utenom barnehagen også. Hva slags type er datteren din? Kunne hun like å gå på dans for barn på hennes alder for eksempel? Speideren er hun kanskje litt for ung til. Jeg tenker slik at det er fint for henne å ha flere arenaer å bli kjent med barn på. 

[Anonym bruker]

Tror jeg hadde spurt foreldrene til noen av de som dere har hatt med hjem, om kanskje datteren din kan få være med hjem der en dag. Kanskje de rett og slett ikke tenker over det, hvis deres egne barn aldri foreslår at din datter skal være med? Si det som det er, "ditt barn har jo vært med hjem til oss et par ganger, er det noen mulighet for at mitt barn kan være med hjem til dere en dag? hun trenger å få være med hjem til noen andre også, har ikke vært det enda". Hvis foreldrene ikke tar dette til seg så er de noe spesielle ville jeg si... Og skulle det tilfeldigvis være meg du kommer og snakker med sier jeg garantert ja! (har riktignok to gutter og er neppe samme barnehage, men...)

 

 

Anonymous poster hash: 9c83e...eba

[Anonym bruker]

Er det FAU i barnehagen din? Kan du via det bli kjent med de andre foreldrene ? Hvis de kjenner deg, er det jo mer naturlig at barna deres leker ilag også. Eller at du snakker med de om hva deres barn gjør, og nevne at hvis de gjør noe (lekeland, etc, etc), så vil gjerne din bli med, for dere er innflyttere og gjerne vil ha en "guide". Å vinkle det sånn istedet for at du er bekymret siden hun ikke har venner.

 

Vet ikke om din avdeling sin FAU representant har et barn som din går overens med da? Kanskje jeg bare gir deg mer å gjøre her uten at det oppnår noe, du har jo flere barn pluss masse å gjøre allerede høres det ut som.

 

Men jeg ble iallfall med i FAU både for å kunne påvirke barnehagen med ting jeg synes er viktig, inkludering av alle barna i lek er helt klart en av de tingene.

 

En bonus er at du blir kjent med foreldrene på møtene. Er jo ikke så mange, tre- fire i året ca. Varierer fra barnehage til barnehage. Men er en genial måte å bli kjent med de andre. Jeg har helt klart elsket det. Er litt jobb siden en da organiserer og må jobbe på tilsetninger som juletrefest f.eks, men da får du også vite litt om hva som skjer ellers i barnehagen. Hva de andre foreldrene er fornøyd, misfornøyd med. Da kan du og få tips om de ansattes svakheter&styrker, slik at du vet hvilken ansatte som er lurest å prøve å samarbeide med, hvilken som er best for å hjelpe jenta di å få venner, bli med i det sosiale.

 

Lykke til. Håper det går seg til og hun bryter isen. Og at de barnehageansatte ikke gir henne opp, men at du har tillit til at de faktisk fortsetter med å jobbe med de sosiale. Min er mye mindre enn din, men jeg blir litt bekymret over det sosiale her og. Og det gjør meg utrulig bekymret, for var et ensomt barn selv. Men jeg tenker at det skal jo ikke mange barn til. En trenger bare ett barn ungen din går overens med, som ungen leker bra ilag med, den ene for å sittere den kampanjen. Og det skal være mulig. Men vi voksne må jobbe for å få det til innimellom. Ikke alle barn finner venner i en fei, og især ikke hvis det er sånn som dere har det nå, at dere kommer inn i et innarbeidet miljø.
 

Masse klemmer.

 

Anonymous poster hash: 09cd2...a40

[hipstermamma]

Litt rart at ikke invitasjonen gjengjeldes.. litt uskreven regel det der, er det ikke ? skjønner godt frustrasjonen. var litt sånn for min datter da hun begynte i bhg, spesielt fordi vi hadde bodd utenlands og hun ikke snakket så bra norsk. da var det litt vanskelig for henne å komme i kontakt med barna i begynnelsen. men personalet i bhg var utrolig flinke med dette og tok seg tid til å inkludere henne osv og nå har det gått greit. kanskje snakke mer med bhg personell i datteren din sin bhg ? det er jo noe de burde gjøre av seg selv. argh, sukk, blir så lei meg av sånt. lykke til

[Anonym bruker]

Hei, går det bedre nå? Lurer fælt på hvordan det gikk med datteren din? Har det blitt bedre?

Anonymous poster hash: 09cd2...a40