Hvorfor er det midterste av tre barn alltid den som faller utenfor?

[Himmel og hav]

Jeg har alltid hørt at midtbarn blir selvstendige og gode på klare seg selv. Når jeg tenker på de midtbarna jeg kjenner, så passer i grunnen det godt. 

[Anonym bruker]

 

Jo, fordi denne ungen aldri fikk være hverken stor eller liten, bare alene i midten. Ikke var den først og etterlengtet og stor av den grunn, ikke var den det minstebarnet som alle fokuserte på, annet enn for en kort stund før nr tre ble født. Det har ikke noen plass. Har dere tenkt på det, foreldre? Den midterste er den som er awkward, eller opprører, som ikke finner sin vei, som ikke finner en utdanningsvei sånn med det første, som er oversett og dermed må skrike høyere, være mer og tydeligere, eller utslette seg og bli vedheng, som ikke hører til her eller der. Jeg fatter ikke hvorfor noen vil ha tre barn.

 

Anonymous poster hash: 65a6c...a73

 

 

Alle "i-midten-barn" jeg kjenner er helt greie mennesker i dag. Har mange i nær familie og mannens familie som jeg kjenner godt, og ikke kan si de er noen opprørere eller noe slikt. Heller ikke i barndommen og undomslivet. 

 

Men de som fremdeles er barn er som regel "annerledes" eller mer i bakgrunnen. De ses ikke like godt. 

 

Anonymous poster hash: 82635...d6e

[klishe89]

De jeg kjenner:

 

Eldst: Høy utdannelse, bra jobb, 3 barn og gift i 30 år.

Mellomste: Ingen utdannelse, grei jobb, skilt og tre barn

Yngste: Høy utdannelse, bra jobb, samboer

 

Eldst: Høyt utdannet, bra jobb, gift og nybakt pappa

Mellomste: Høyt utdannet, bra jobb, samboer

Yngste: Driver med utdannelse, bare bra karakterer og god jobb. Gjorde mye opprør.

 

Eldst: Høyt utdannet, bra jobb, samboer og barn. Har dessverre tidenes verste personlighet.

Mellomste: Mellomutdannelse, gift, jobb

Yngste: Tar opp VGS fag tre år etter,

[Anonym bruker]

Tror foreldrene har mye å si. Forskjellsbehandling er feks . aldri greit. Har du foreldre som driver med er det nok ikke plasseringen i søskenflokken som er utslagsgivende. Vi er tre søsken, og både jeg og dritten i midten ønsker oss tre barn. Lillesøster har alltid følt seg utenfor og thun tror ikke hun orker mer enn max. ett.

 

Anonymous poster hash: b7d36...d6a

[Anonym bruker]

Det mange her mener om "dritten i midten" kan like gjerne skje om det kun er ett eller to barn i familien og..

Man kan sammenlikne det i samme grad som teite myter om kjønn i magen.

 

Er selv i midten og har hatt en super oppvekst og alle tre barna er perle venner idag og er det noen som har sliti litt er det eldste..

 

Anonymous poster hash: 0f484...162

[Anonym bruker]

Jeg er også i midten og må si at "middle child syndrome" passer godt her også. Jeg ble tidvis ignorert og behandlet dårligere enn den "flinke" eldstemann og "nusselige" yngstemann. 

 

I likhet med en over her har vi bevisst valgt å få to barn slik at det ikke skal kunne skje hos oss.

 

Det Sug (på fornavn her) skriver er veldig illustrerende, synes jeg.

Anonymous poster hash: 22d6f...538

[Anonym bruker]

Det stemmer med min familie altså, jeg er dritten i midten som jeg alltid ble kalt av mine søsken da vi var yngre. og jeg er den eneste som har hatt skikkelig opprør i tenårene, var rusavhengig i 4 år, ikke utdannelse og alltid den siste til å bli spurt om ting, får vite ting sist og aldri blir tatt hensyn til.. Men nå er jeg gift med verdens herligste mann og har den nydeligste datteren i verden og elsker familietilverelsen min. Har kuttet ut mesteparten av kontakten men min familie for orker ikke bli sammenlignet med søstrene mine og bli krittisert for hvordan jeg og mitt liv er...

Anonymous poster hash: 62210...f83

[Anonym bruker]

Er er mitt eksempel fra meg og mine søstre ;-)

 

Eldste har bachelor og videreutdanning, 2 barn, gift

Dritten i midten har ingen utdanning, men startet egen bedrift i alder av 19, gode penger, 1 barn, samboer

Yngste har fagskole, 1 barn, singel har hatt 3 menn på 1 år. 

 

 

Dritten i midten er vel den som økonomisk sitter best i det enn så lenge ;-)

Anonymous poster hash: 5f541...a53

[Irene Adler]

Synes nettopp jeg var borti en overskrift om at de midterste barna ofte var de mest suksessfulle. Det var visst helt ny forskning som ville gå i rette med påstanden/myten om at midterste barn er taper osv. Selvsagt finnes det anekdotisk bevis for at midterste er taper; men ofte er innengruppeforskjellene større enn mellomgruppeforskjellene.

[klishe89]

Jeg er dritten i midten og ble behandlet som det. Forskjellsbehandling til tusen. Hadde det ikke vært for øvrig familie og venner hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. Tror alt er opptil foreldrene. Kan like gjerne gå utover eldste og yngstemann

[Trimsi]

Dette er det gjort en del undersøkelser på, og de viser at det midterste barnet klarer seg best, har mere "suksess" lykkes bedre sosialt og skiller seg ikke så ofte. Her er det nok en del myter ute å går...

[Anonym bruker]

Jeg er den midterste av 3 søsken. Karrieremessig er jeg den som har klart meg best og jeg er den som har best kontakt med mine søsken. De to andre prater ikke så mye sammen. Når jeg var yngre derimot kom den yngste og elste veldig godt overens og jeg følte meg "til overs". Dette merker jeg med foreldrene mine nå i voksen alder og har alltid gjort det. Den elste får enda mye oppmerksomhet og den yngste blir fortsatt sett på som den lille selv om hun også er blitt voksen. Jeg har alltid klart meg selv og har alltid måtte gjort det. Nå har også mine søsken lagt merke til at de oftest blir prioritert foran meg og reagerer på det, men ingen sier noe til mine foreldre.

 

Anonymous poster hash: 069a3...0e3

[Anonym bruker]

ER også dritten i midten. Jeg er vel den mest stabile av oss Har jobbet meg sakte men sikkert fram, gjort ting i mitt tempo, men alltid planlagt frem i tid. Utdanningsplaner ble endret underveis, men tilpasset det jeg allerede hadde studert.

 

Sammen med mann har vi jobbet og spart oss frem til dit vi er og får det litt romsligere økonomisk hvert år som går. Barna er nøye planlagt for og "passe inn " i mine planer og livet er stabilt og forutsigbart. Akkurat som jeg,- og mannen liker det. Kjedelig praktisk av meg,- og tenker mest med hodet, men også med hjertet.

 

Mine to søsken er  mer ustabile av seg. OG planlegge? Hva er det? De har drømmer og ønsker om fremtiden, men er IKKE i stand til og planlegge HVORDAN nå sine mål..SÅ mener de at ting kommer "så lett" til meg.....Yaeh, right.....

 

Et eksempel; For 7 år siden,- (og det gjelder fortsatt) var den enes drøm og komme på Nordsjøen, godt betalt,- og lange perioder hjemme til og drive dank/tenke på seg selv....Greit nok det,- og jeg kom med tips om utdanning, kurst og at om 3-4 år kunne denne være i fast arbeid utpå der..Men neida,-det var ALT for lang tid,  ville begynne nå...Ta et sikkerhetskurst også jobbe i en "relevant jobb" ved siden av, for så og  komme seg utpå i løpet av halvannet år...  Hadde "Mitt løp" vært fulgt hadde altså denne vært i noen år på NOrdsjøen nå....Men neida,- kan jo ikke "rote bort" 3-4 år av livet på og jobbe mot ett mål..Må tjene litt penger så man kan reise, ha det moro og leve livet også.....

 

Jeg har jobbet og bygd på utdanning, og fikk årslønnsopp på 50 000 for tre-fire år siden..Jeg blir da karakterisert som "Heldig",- som fikk det karrierehoppet...Hallo, jeg studerte under permisjon, deretter ved siden av 100 jobb. Jeg var ikke garantert stilling selv om jeg tok den etterutdanning og fikk tittelen,- men gjorde det alikevel...Vi har spinket og spart og hatt to vrak av biler, og kjøpe oss nå to nye gamlebiler,- og skal på Safari med barna neste år..Vi har det jo så greit, og har vært så heldige..Råd til to nye biler (de er 10 og 7 år gamle...) og luksusferie....Vel, vi har spart, og unnlatt mye vi har lyst til,- for og oppnå dette. Vi voksne altså, barna tror vi har det samme som alle andre barn.

 

Huff, gikk litt ut over tema her nå, ligger litt irritasjon og murrer kjenner jeg Har godt forhold til begge mine søsken altså, og vi trives i hverandres selskap, selv om det ikke skjer så ofte lenger. Men dritten i midten, i mine søskens øyne kan jeg kanskej være det,- fori mitt liv har vært "så enkelt":....Jeg har hatt anorexia, jeg har blitt dopet ned og "brukt", jeg har opplevd tragisek dødsfall i min nære venneomkrets og jeg har latt være og gjøre ting jeg har hatt lyst til fordi "frk.fornuft" har sagt nei....SÅ enkelt? Nei, men jeg har brukt all motgang til noe posetivit .

Anonymous poster hash: b4123...6dc

[Anonym bruker]

 

ER også dritten i midten. Jeg er vel den mest stabile av oss Har jobbet meg sakte men sikkert fram, gjort ting i mitt tempo, men alltid planlagt frem i tid. Utdanningsplaner ble endret underveis, men tilpasset det jeg allerede hadde studert.

 

Sammen med mann har vi jobbet og spart oss frem til dit vi er og får det litt romsligere økonomisk hvert år som går. Barna er nøye planlagt for og "passe inn " i mine planer og livet er stabilt og forutsigbart. Akkurat som jeg,- og mannen liker det. Kjedelig praktisk av meg,- og tenker mest med hodet, men også med hjertet.

 

Mine to søsken er  mer ustabile av seg. OG planlegge? Hva er det? De har drømmer og ønsker om fremtiden, men er IKKE i stand til og planlegge HVORDAN nå sine mål..SÅ mener de at ting kommer "så lett" til meg.....Yaeh, right.....

 

Et eksempel; For 7 år siden,- (og det gjelder fortsatt) var den enes drøm og komme på Nordsjøen, godt betalt,- og lange perioder hjemme til og drive dank/tenke på seg selv....Greit nok det,- og jeg kom med tips om utdanning, kurst og at om 3-4 år kunne denne være i fast arbeid utpå der..Men neida,-det var ALT for lang tid,  ville begynne nå...Ta et sikkerhetskurst også jobbe i en "relevant jobb" ved siden av, for så og  komme seg utpå i løpet av halvannet år...  Hadde "Mitt løp" vært fulgt hadde altså denne vært i noen år på NOrdsjøen nå....Men neida,- kan jo ikke "rote bort" 3-4 år av livet på og jobbe mot ett mål..Må tjene litt penger så man kan reise, ha det moro og leve livet også.....

 

Jeg har jobbet og bygd på utdanning, og fikk årslønnsopp på 50 000 for tre-fire år siden..Jeg blir da karakterisert som "Heldig",- som fikk det karrierehoppet...Hallo, jeg studerte under permisjon, deretter ved siden av 100 jobb. Jeg var ikke garantert stilling selv om jeg tok den etterutdanning og fikk tittelen,- men gjorde det alikevel...Vi har spinket og spart og hatt to vrak av biler, og kjøpe oss nå to nye gamlebiler,- og skal på Safari med barna neste år..Vi har det jo så greit, og har vært så heldige..Råd til to nye biler (de er 10 og 7 år gamle...) og luksusferie....Vel, vi har spart, og unnlatt mye vi har lyst til,- for og oppnå dette. Vi voksne altså, barna tror vi har det samme som alle andre barn.

 

Huff, gikk litt ut over tema her nå, ligger litt irritasjon og murrer kjenner jeg Har godt forhold til begge mine søsken altså, og vi trives i hverandres selskap, selv om det ikke skjer så ofte lenger. Men dritten i midten, i mine søskens øyne kan jeg kanskej være det,- fori mitt liv har vært "så enkelt":....Jeg har hatt anorexia, jeg har blitt dopet ned og "brukt", jeg har opplevd tragisek dødsfall i min nære venneomkrets og jeg har latt være og gjøre ting jeg har hatt lyst til fordi "frk.fornuft" har sagt nei....SÅ enkelt? Nei, men jeg har brukt all motgang til noe posetivit .

 

Anonymous poster hash: b4123...6dc

 

Men anorexi er ikke uten årsaker.

 

Anonymous poster hash: 65a6c...a73

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen i HI. Jeg er "problembarnet". Men tror mye av det skylles at jeg har vært så syk. Aldri greid utdanning osv pga det, og har generelt måtte oppleve mer om liv og død enn de fleste andre i min alder. Dette gjorde at jeg ble fort voksen, forandra meg mye på kort tid. Å gå å vite at man kan dø når som helst gjør noe med en. Men tror jeg ville vært som de andre hadde det ikke vært for det. Mamma har sagt hu er mest redd for meg, så føler meg ikke mindre elsket.

 

Anonymous poster hash: 8ecc1...746

[Anonym bruker]

Jeg har hørt at det blir den smarteste. Og sleipeste. Men ikke falle gjennom.

 

Anonymous poster hash: 37093...6b5

[Anonym bruker]

Jeg er midterste barn. Har alltid hatt et godt forhold til begge mine foreldre, mens min eldre søster ikke har det. Jeg har 3 barn. Jeg ser for så vidt noe av det du snakker om, mellomste er enten stor nok eller ikke stor nok. Nå hun er stor nok til å være med storesøster på ting, så blir hun med. Da er minste hjemme alene. Når mellomste ikke er stor nok, så er hun hjemme med minste, og eldste er alene.

 

VI er VELDIG  bevisste på at hun også skal få tid alene sammen med oss, og at vi skal gjøre ting som er tilpasset hennes aldersnivå.

 

Bevissthet hjelper veldig!

 

Anonymous poster hash: b188b...c06

[Anonym bruker]

Må bare svare siden jeg også er "dritten i midten". Eneste jente med to brødre..

Hos oss er det slik:

Eldste: Singel, nordsjø jobb så tjener greit, egen leilighet, den som har en tendens til å rote seg opp i mest trøbbel..

Midterste: Mest selvstendig, godt gift med 3 barn og grei jobb, mer utdanning på gang, stort hus og er veldig fornøyd med livet mitt.

Minste: grei jobb, egen leilighet, samboer og hund, veldig usosial og lever i sin egen verden..

Ser på meg selv som den mest vellykkete av oss 3.

Har selv valgt å få 3, men her er de to eldste begge jenter og tettest, mens lillebror er 4,5 år mindre enn midterste. Skal gjøre mitt for at ingen faller utenfor. Vi er flinke til å gi de to eldste egen tid og det vil lillebror også få med tiden..

 

Anonymous poster hash: c588a...783