Erfaringer med utredning for habituell abort? Noen?

[lillemirakel2014]

Selv har jeg hatt 4 aborter på rad, opplever nok desverre i skrivende stund starten på nr 5, og sitter her og er utrolig sint, trist, lei og frustrert.. Hver gang går det galt i uke 7 og fremdeles like uvitende om HVORFOR.

 

Så nå har jeg fått NOK!! Nå vil jeg utredes for ALT som kan være en årsak til at jeg mister hver gang, for NOE må det være, det er jeg sikker på.. Så jeg leter nå desperat etter svar..

- Det skal sies at min livmor og eggstokker har blitt sjekket, med kontrastvæske, og alt ser veldig fint ut. I tillegg har nivået av progesteron, folsyre og B12 blitt målt og alt er langt innenfor normalen. Utover dette har jeg ikke hatt mer utredning.

 

Derfor spør jeg dere flotte damer, er det noen av dere som har vært gjennom 3 aborter eller fler og fått utredning for det? Isåfall, hvilken utredning har dere hatt? hvilke prøver har blitt tatt? Hvilke svar har dere funnet? Hvilke tiltak har da blitt gjort, og har de fungert?

 

Siden jeg føler det offentlige har sviktet fullstendig i denne sammenheng frem til nå, og ingen har så langt tatt tak i dette og hjulpet meg i kampen om å finne svar, så har jeg nå tatt saken i egne hender.  

 

På forhånd, takk 

[Gjest Bjørnen Collargol]

Neste steg i utredningen er å få tatt noen blodprøver (regner med at mannen har sjekkes sæden sin?). Dette blir gjort på sykehuset og det tar ca 3 mnd å få svar på de. Husker ikke helt hva det er alt de sjekker da, men det får du vite der. Be legen om henvisning til utredning av habituell abort så snart som mulig.

 

Selv viste denne utredningen at jeg er lupus antikoagulant, og har fått diagnosen APS. Det vil si at blodet mitt har en tendens til å koagulere når det ikke skal, noe som igjen kan føre til blodpropp i morkaka.

 

Det som hjalp meg da til å bli mamma var en kombinasjon av IVF, blodfortynnende og progrestontilskudd.

 

Stå på krava, det er desverre alt for lite hjelp å få dersom man ikke vet hva man har krav på

[Lykkemin]

Etter å ha mistet for tredje gang på kort tid så nektet jeg å vente på det offentlige som krever at man mister minst tre ganger på ett år, så tok saken i egne hender og fikk en henvisning til spesialist Anette Berg. Jeg mistet i uke 10 i okt 2012' det var en MA og babyen hadde vært død siden uke 7 mente de. Så en SA i uke 4-5 i desember, så en ny SA i uke 4 i februar og der etter en ny SA i uke 4 i mars. Da orker jeg ikke mer, var helt knust. Det skal sies at jeg har kort syklus så tester positivt veldig raskt. Jeg begynte til spesialisten i februar, hvor det ble tatt ul og alt så bra ut. Deretter ble det tatt kromosom prøver av både meg og samboer, samt det ble tatt en del blodprøver for å sjekke i forhold til blodpropp syndromer. Jeg testet også progesteron nivået som var helt fint. Den siste gangen jeg ble gravid fikk jeg beskjed om å ta progesteron tilskudd fra jeg testet pos, men rakk tre dager før jeg mistet igjen. Så kom prøveresultatene og alle var fine bortsett fra en. De trodde jeg hadde antifosfolid syndrom, men for å bekrefte det måtte jeg ta en ny prøve minst 12 uker etter første. Det er en blodsykdom som gir økt fare for blodpropp og kan ses i sammenheng med SA og andre komplikasjoner i en graviditet.

 

Da vi i slutten av april bestemte oss for å prøve igjen, valgte jeg selv å ta progesteron tilskudd fra el da jeg kjenner to andre som har gjort dette med stort hell. Da jeg testet pos fikk jeg raskt time til spesialisten og jeg ble satt på blodfortynnende tabletter samt måtte sette sprøyte i magen hver dag. Jeg fikk deretter en ul i uke 7 og 9 til spesialisten som viste en liten baby I begynnelsen av mai tok jeg en ny blodprøve og også denne var positiv for antifosfolid syndrom så ble henvist til Senteret for blodsykdommer. Var der i juni og fikk en del informasjon. Jeg har i mellomtiden flyttet fra Oslo til Trd så har videre oppfølging på sykehuset her. Var på ul i uke 11 og alt så bra ut Nå har jeg ny ul i neste uke, er da 13 uker på vei så krysser alt jeg har! Jeg kan ikke vite at alt går bra før babyen er ute, men innerst inne så har jeg trua og prøver å tenke positivt

 

Så mitt råd er å gå privat om det offentlige ikke hjelper deg. Jeg har trua på at det er progesteronen som har hjulpet meg, men det er ingen forskning som viser at dette er sikker hjelp! Er veldig spent på om det forsetter å gå bra nå som jeg snart slutter med progesteronen, man skal kun ta de i tre mnd. Ellers har jeg mer info, så spør om det er noe du lurer på. Skal også sies at vi har en sønn på 2,5 år og mistet aldri før vi fikk han så det er noe som har skjedd med kroppen min siden vi fikk han.