rosa13 Skrevet 27. juni 2013 #1 Del Skrevet 27. juni 2013 Noen so har gode råd på hvordan forberede en toråing på å bli storebror? Og hvordan man gjør det best mulig i tiden etter fødsel? Leser barnebok om mamma med baby i magen, og snakker litt om det, men kjenner jeg tenker mye på hvordan det skal bli for han. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
appelsin Skrevet 27. juni 2013 #2 Del Skrevet 27. juni 2013 Hei! Dette blir mitt første innlegg her på siden, eldstemann har nettopp fylt 2 år og jeg sitter her med en på fem uker.... Jeg var opptatt av å forberede på det som skulle skje, men opplevde at det var begrenset hva hun oppfattet. Vi snakket mye om baby, en venninne av meg fikk baby tre måneder før meg så hun ble veldig opptatt av hva baby er og fikk være med å skifte bleie osv.. Tror egentlig det er etter at babyen blir født den store jobben begynner. En toåring har begrenset oppmerksomhets-spenn og har begrenset forståelse av sin egen tilværelse. Allerede nå når lillesøster er fem uker virker det som om storesøster har glemt at det fantes en tid da det bare var henne, mamma og pappa.. For oss er det viktig å inkludere storesøster i stell og omsorg av babyen, hun hjelper til med å skifte bleie, henter ting når vi trenger det osv... Og vi leker og koser sammen alle sammen... Lykke til - det er fantastisk å se samspillet mellom søsken, selv når de er så små. Bare husk at selv om 2-åringen virker veldig stor når den lille kommer, så er h*n egentlig ganske liten fortsatt og må få lov til å være det innimellom også! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
rosa13 Skrevet 3. juli 2013 Forfatter #3 Del Skrevet 3. juli 2013 Takk for svar Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Siamese Hellhound Skrevet 5. juli 2013 #4 Del Skrevet 5. juli 2013 Mitt beste råd er at du lar pappaen ta litt ekstra ansvar for 2-åringen FØR den nye babyen kommer. Jeg hadde en veldig tung graviditet og orket nesten ingenting. Så da ble det mye sofasitting og soving på meg, mens pappaen og gutten vår var sammen. Etter hvert ble han vant til å henvende seg til pappaen, både for lek og hvis han trengte noe. Jeg syntes det var litt sårt at jeg ikke kunne bruke masse tid med ham før nr 2 kom (for det var det jeg hadde tenkt å gjøre), men i dag er jeg veldig glad for at det ble som det ble. For når nr 2 kom, så var gutten allerede vant til at det er pappa han må henvende seg til, og det er ikke babyens 'skyld' at mamma ikke kan. Tror det er en stor fordel mht sjalusi. Så jeg vil anbefale deg å si at mamma 'kan ikke' 'må gjøre ditt og datt' osv, 'spør pappa'! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå