info ang MA!! Verdt å lese.

[Engeln]

Hei jenter.

 

Titter innom fra 2 tri. Ser at flere får beskjed om at di har mistet i MA, og vet hvor forferdelig vondt det er da jeg selv har både MA og SA bak meg.

Av dem grunn ville jeg dele en liten historie. Skjønner at ikke alle tilfeller har samme utgang som mitt hadde denne gangen, men kanshe noen Kan ha det hvis de vet det jeg skal fortelle.

 

Jeg mistet min pappa tidligere i år, og tok dette veldig tungt. Levde på kaffe og sovetab i flere uker. Ca 3-4 uker etter hans død innså jeg og kjæresten min at mensen var forsinket med 4 dager og legen sa det var vanlig i slike situasjoner, men at jeg kunne ta en test alikevell. Jeg gjorde det og testen viste positiv! Dette ble en enorm glede og trøst for meg da jeg av en eller annen grunn tenkte at jeg nå fikk en bit av pappa tilbake i en annen form.

 

Jeg fikk en tidlig ul pga at jeg har både SA og MA bak meg og pga at jeg hadde tatt mye sovetab osv i ukene før. UL viste at jeg max kunne være 3-4 uker på vei, mens jeg selv Viste at jeg skulle være nermere (5)-6 uker på vei.

 

De satte meg dermed opp til ny ul 1 uke etter.

 

Uken etter på UL hadde jeg en annen lege, og legen mente at jeg enda bare var ca 4 uker. Da bynte vi alle å ane uråd da dette ikke skulle være mulig. Jeg skulle jo være mellom 6 og 7 uker!! Jeg sank i stolen.. Legen sier så at dette ikke så så bra ut, og at jeg måtte komme tilbake enda en gang neste uke for å ting avklart.

 

1 uke til gikk, og jeg var tilbake i stolen klar for UL på 1 årsdagen til meg og min kjære. Jeg holdt pusten og kan ikke huske å ha vært så redd før i mitt liv. Så kom beskjeden...desverre, du har nokk mistet. Jeg brast fullstendig.. ikke bare hadde jeg mistet min far, men får også vite på selveste 1 årsdagen til meg og kjæresten at vi hadde mistet barnet. Det var en enorm sorg..rett og slett forferdelig tungt.

Jeg gråt i stolen og sa at dette kunne bare ikke skje, det bare Måtte gå bra!!

 

Legen sa at vi måtte sette meg på kur om ikke så alt for lenge for å få det ut. Og jeg sa at jeg måtte få noen dager først. Dette var greit og legen sa jeg kunne komme tidlig neste uke, ta en ul, få pillene og sette i gang.

Jeg dro derfra sønderknust og dagene etter vil jeg bare glemme.

 

Jeg kom tilbake til sykehuset tidlig neste uke, legger meg enda en gang i stolen og manner meg opp til alt det forestående.

 

Pluttselig smiler legen, lyser opp og ser på meg. "Her ser jeg et hjerte!!" sier hun. Og vi sier i kor: Hva?? Hva mener du!?!? Da sier legen at fosteret er der, og det lever, alt så fint ut!

(enda nå når jeg skriver dette må jeg bare riste på hodet...) Det var helt uvirkelig..! og nokk en gang bare brast jeg i gråt og kjente en enorm lettelse og lykke.

 

Der viste det seg allså at alt var i orden!! Og jeg hadde fått vite, ikke bare 1, men to ganger at det var dødt!!, og at hadde jeg ikke fått den ekstra uken så hadde di tatt ut babyen min som allså viste seg å være i livet!!

Legen kunne ikke forklare dette men delte gleden med oss.

 

Jeg kom inn igjen ca 3 uker etter og da mente di utfra str til fosteret at jeg skulle ha termin rundt den 12 nov. Jeg sa at jeg viste at jeg var lenger på vei, men dreit egentlig i det, så lenge den levde.

 

På ordinær UL i uke 19-20, fikk vi se en frisk liten guttebaby(ekstra stort var det at det faktisk var en gutt, da vi Bare har jenter på alle kanter i familen, og det derme ga meg en enda større trøst me tanke på tanken om pappan min). Termin ble satt til 1 nov. Gullhjertet mitt hadde hentet seg inn, og da førsta viste det seg at jeg hadde hatt rett hele tiden.

 

Nå sitter jeg her, 22 fullgåtte uker på vei med et barn di mente var dødt og skulle hente ut, med en mage som er svær som et fjell, og alt er helt i skjønneste orden. <3 Dette viste meg at både leger og UL kan ta feil, især på et så tidlig stadium. Så sjekk heller 1 gang for mye, enn 1 gang for lite.  Lykke til og klem fra meg. <3

Endret 26. juni 2013 av FCN86

[lillemirakel2014]

For en fantastisk historie FCN86!!! Tusen takk for at du delte den!  Ord kan nok ikke beskrive den gleden og lettelsen du måtte føle på når du fikk beskjed om at lille faktisk hadde det bra...! Utrolig glad på dine vegne  og alltid godt for et bekymret hjerte å høre slike solskinnshistorier

 

Nå skal det sies at jeg så langt deler starten på denne historien med 2 ultralyder i dag som kunne vise et foster som ikke hadde utviklet seg slik det skulle, samt en alt for lav hjerterytme.. så føler på kroppen at det har gått galt på nytt, og har derfor vanskeligheter med å ha noe håp for mandagens UL.. Har jo tross alt vært gjennom akkurat det samme så alt for mange ganger før..   men, så kommer jo slike mennesker som deg og drysser litt håp for de som kanskje trenger det som mest.<3 

[Engeln]

Ja det var helt fantastisk å få vite etter alt at lille knøttet faktisk var i livet. <3 tusen takk for fine ord du. Måtte nesten felle en tåre på siste settning du skrev der.. <3 skal krysse fingrene for deg. Men skulle det ikke gå rett veien for deg denne gang, så må du ikke gi opp, for en vakker dag sitter den masse lykke til til deg!

[Blålillerosa]

Denne var god å lese på nå i min situasjon ! Håper på sanne skjebne selv, men jeg tviler jo... Hvor langt var du den gangen de så hjerte slå? Mitt lille foster hadde hjerteaksjon, men var bare 6mm. Rundt uke 5-6 kanskje i følge legen, mot egentlige 8+1 etter sist mens. Og det skal jo ikke vær mulig å få positiv test angivelig når befruktning skjer... Men, men. Får bare vente å se! :/

[Musemorbr /]

Fantastisk lesning. En skjelden gang i blant kan man få to eggløsninger. Noen blir til og med befruktet på begge. Hvis så den første forsvinner, kan den andre være igjen. Det går altså an å bli gravid når man egentlig er gravid fra før. Kanskje det har skjedd her?

[Engeln]

Denne var god å lese på nå i min situasjon ! Håper på sanne skjebne selv, men jeg tviler jo... Hvor langt var du den gangen de så hjerte slå? Mitt lille foster hadde hjerteaksjon, men var bare 6mm. Rundt uke 5-6 kanskje i følge legen, mot egentlige 8+1 etter sist mens. Og det skal jo ikke vær mulig å få positiv test angivelig når befruktning skjer... Men, men. Får bare vente å se! :/

ifølge legens beregninger på hvor langt jeg var på vei, var jeg ca 7 uker da di så hjerte, ifølge meg selv og mensen var jeg rundt 8 uker første gang di så hjerte. Så det var noe sent allså! Håper det går bra for dere andre også, skal krysse fingrene. Lykke til!