Evige studenter som får barn... Ansvarlig?

[Anonym bruker]

Min lillebror som snart er 30 har funnet seg en studievenninne på samme alder og de venter nå barn.

Det er et evig gnål om hvor synd det er på dem fordi de stakkars ikke har råd til verken barnevogn eller hvitevarer hjemme.

Men å vurdere å ta seg en jobb? Å nei - det ville jo gå utover studiene.

Skal legges til at det ikke er en grad han driver med, han soser rundt fra studie til studie og tar ett år her og et år der uten egentlig helt å vite hva han skal bli.

Hun har lagt studiene på hylla for det er jo så viktig at mor er hjemme med baby til den er minst to år.

 

Samtidig som mine foreldre og besteforeldre forer dem med alt de stakkarene ikke har råd til så skrytes det av hvor fantastisk flink og disiplinert han er som er så god til å lese.

Og jeg får anklagende blikk fra min mor når vi selger babyutstyr på finn, for det kunne jeg da "sannelig" la min bror arve.

Ja sier jeg, når han tar seg en jobb og begynner å forsørge familien sin og kan betale for tingene så gjerne. Men jeg driver pokker ikkeveldedighet for en slik døgenikt.

 

Puh - måtte få det ut!!

 

Anonymous poster hash: 10d88...189

[Anonym bruker]

Din bror kan kjøpe utstyret hos deg. Har man ikke råd til å studere, ja, da får man la være. Og har man ikke råd til å fø en familie så lar man være å planlegge barn. Er jo noen som ikke skjønner det.

 

Anonymous poster hash: 14cc0...bc9

[yogajente]

Hvor får han penger fra? Lånekassen har en grense på 8 år, da får man ikke mer lån. Hvis han er 30 har han vel kanskje holdt på med dette i 9-10 år??

[Trultemor85]

Nå er det jo slik at de faktisk venter barn da. Så jeg ville hjulpet å solgt eller gitt bort mitt utstyr til familie.

Min søster har mye bedre jobb og inntekt enn meg, men vi bytter eller selger hverandre utstyr billig fordet.

[Anonym bruker]

Hadde støttet dem, men også sagt at det er lettere å kombinere studier og et barn på et halvt år, enn studier og et barn på 2.... Det er den beste tiden å studere på!

Anonymous poster hash: 358f9...75b

[MammantilNurket]

Jeg forstår at du blir frustrert, men med tanke på alle raringer (jfr. "Unge mødre") som setter barn til verden i hytt og pine, er vel ikke et studentpar i slutten av tyveårene de verste foreldrene?

Endret 25. juni 2013 av MammantilNurket

[Tyra79]

Forhåpentligvis "våkner" de litt begge to nå? Slik at de fullfører noe og kan skaffe seg en jobb?

 

Når det er sagt, er det en drøm å være studerende småbarnsmor! Fikk alle våre tre som studenter, mannen var i jobb med sistemann. Jeg gikk profesjonsstudie, tok noen permisjoner her og der. Eldstemann var tre og de to andre var 1,5 år når de begynte i bhg. Under studiene måtte jeg være streng med meg selv. Jeg var på forelesning eller leste selv mellom 8.15-15. Deretter var jeg med ungene frem til leggetid. Deretter leste jeg mer etter 19.30, dersom behov. Når mannen var ferdig utdannet, bodde jeg nærmest på skolen i eksamensperioder. Dette for å slippe å tenke på ungene. Jeg hadde ca 1mnd juleferie og 3 mnd sommerferie! Utenom dette, kunne jeg la dem få fri en dag innimellom:)! Økonomisk gikk det helt greit. Mannen hadde helgejobb som nattevakt, så han tjente akkurat det han kunne. Ellers fikk vi forsørgerstipend og redusert bhg- betaling. Vi har det selvfølgelig MYE bedre økonomisk nå som begge er i full jobb, men mange av godene som småbarnsmor/far og student er også borte:)!

 

Ikke synd i din bror/svigerinne, de klarer akkurat det de vil klare:)!

[Anonym bruker]

Jeg forstår at du blir frustrert, men med tanke på alle raringer (jfr. "Unge mødre") som setter barn til verden i hytt og pine, er vel ikke et studentpar i slutten av tyveårene de verste foreldrene?

Det tror ikke jeg heller, de blir nok gode foreldre. Men jeg blir oppgitt over det evige pengesuget han utsetter min familie for. Og at det er så "synd på ham som har så dårlig råd".

Jeg kunne også sagt opp jobben min og satt meg på skolebenken for å få litt sympati- men det er faktisk ikke sånn det fungerer! Skal han ha barn så får han til pokker klare å forsørge det selv istedet for å pipe om at jeg er smålig som selger utstyret vårt på finn istedet for å gi det bort til den stakkars fattige broren min.

 

Anonymous poster hash: 10d88...189

[MammantilNurket]

 

Jeg forstår at du blir frustrert, men med tanke på alle raringer (jfr. "Unge mødre") som setter barn til verden i hytt og pine, er vel ikke et studentpar i slutten av tyveårene de verste foreldrene?

Det tror ikke jeg heller, de blir nok gode foreldre. Men jeg blir oppgitt over det evige pengesuget han utsetter min familie for. Og at det er så "synd på ham som har så dårlig råd".

Jeg kunne også sagt opp jobben min og satt meg på skolebenken for å få litt sympati- men det er faktisk ikke sånn det fungerer! Skal han ha barn så får han til pokker klare å forsørge det selv istedet for å pipe om at jeg er smålig som selger utstyret vårt på finn istedet for å gi det bort til den stakkars fattige broren min.

 

Anonymous poster hash: 10d88...189

Skjønner godt at du blir frustrert. Har selv en en slektning som bare surrer rundt. Hun klarer bare å beholde en jobb i en kortere periode, hun har ikke studert en dag i sitt liv og går med glede på trygd "for det er så greit med litt lommepenger" når hun er arb.ledig - hun ryker gjerne uklar med arbeidsgiver etter kort tid og slutter i jobb/blir sykemeldt.

Hun er konstant "blakk", men foreldrene hjelper alltid fordi det er sååå synd på henne.

[Anonym bruker]

Skjønner irritasjonen over at "det er å synd på dem stakars". Hadde de ikke vært økonomi, så hadde det vært noe annet... Jeg kjenner typen. Hev deg over det- hvem liker vel å bli sett på som stakkarslig? Lukk ørene for de som sies om du klarer. Selg utstyr på finn, hvis du vil, ingen har noe med å legge seg borti det. De må klare å håndtere sitt liv på samme måte som du må håndtere ditt. Synes du de får ufortjent mye sympati, pengehjelp, annen hjelp av dine nære personer i familien så synes jeg du skal si ifra til de som forskjellsbehandle om du ike klarer å lukke lynene for det og sette pris på hvor dilig det er å være uavhengig andre.

 

Ps jeg er student selv, og har ikke klaget... men i min familie er det ikke meg det er synd på, vi har også en slik som det alltid er synd på...

 

Anonymous poster hash: a35fd...17e

[Anonym bruker]

Skjønner godt at du blir irritert på broren din og familien når deres økonomi går ut over dere!

 

Når det er sagt så tenker jeg at det må være noe helt feil med den økonomiske prioriteringen deres? Vi har også vært studentforeldre for kort tid siden, da studerte vi begge to - og vi hadde ikke jobb ved siden av. Konsentrerte oss utelukkende om studier og barna. Hadde husleie på 8000 kr, bil og to barnehagebarn. Har aldri slitt med økonomien - man må da leve etter evne og ikke bruke mer enn man har. Det er utrolig deilig å studere mens barna er små, korte fleksible dager, lange ferier og grei "lønn" (stipend og lån).

Anonymous poster hash: e9c1c...f24