Bli alenemor eller ta abort?

[giraffen1902]

Lurer på hva dere jenter har å si om dette tema. Hvis man vet at man kommer til å bli helt alene med barnet, burde man ta abort?

 

Er selv 6 uker på vei og barnefaren ga meg et ultimatum når jeg fortalte om graviditeten. Enten så tok jeg abort og vi kunne være sammen eller så ble jeg helt alene om dette uten å ha noe kontakt med han. Hva syns dere om dette?

 

Jeg har selv bestemt meg for å beholdet barnet. En mann som prater sånn til en jente en søppel i seg selv. Jeg er veldig spent og tror jeg har mange og store utfordringer i vente, da jeg kun er 21 år nå.

Noen andre som er i samme situasjon og vil dele erfaringer?

[Tilith]

Jeg fikk samme valg som deg.. Det var kun et alternativ for han og det var abort. Fikk klar beskjed om at det var bare å dra til legen og ta to" paracet" og få det unnagjort. Jeg ødela livet hans, og det var så fjortiss og skulle beholde barnet når han ikke ville, og hva slags mor var jeg som ville føde et barn uten far? Jeg er 28 og han 32, så for meg var det ikke et alternativ og ta abort- vi er voksne mennesker og alle vet risiko for å bli gravid når man har sex! Jeg sa klart fra at jeg vil ha barnet, med eller uten han...og at det var han som fikk ta et valg! Har nå ikke hørt et ord på 3 mnd snart...

 

Hvis du ønsker dette barnet skal du ikke ta abort du skal glede deg over det å se frem til en fantastisk tid! Ja, vi får det nok tungt til tider, men jeg har hvertfall en familie og venner som er helt enig i mitt valg og gleder seg like mye som meg det har sikkert du også?

[Tilith]

Og ja, helt enig... Slike menn er heller ikke noe å spare på noen kan snu, men noen er desverre søppel og tenkur kun på seg selv, og er ikke skyld i noe som helst

[Anonym bruker]

Jeg var i nesten samme situasjon, bare at faren var mer voksen og sa at han skulle selvfølgelig støtte meg uansett hva jeg valgte, bare at han kunne ikke love meg at vi skulle være sammen som et par etter det, fordi han var ikke klar og vi ikke hadde vært sammen så lenge da jeg ble gravid. Jeg viste at det beste var å ta abort, men jeg følte allerede et sterkt bånd med den lille spiren jeg bar i magen...gråt i mange dager og netter fordi jeg klarte ikke å gjøre det som var "riktig". Til slutt bestemte jeg meg for å ha barnet, selv om jeg viste at jeg skulle sikkert bli alenemor og slitte en del... Jeg har hatt et tøff svangerskap. Vil valgte å bli sammen og se hvordan det skulle bli, men mens jeg var gravid følte jeg tydelig at han ikke elsket meg og at han ikke ville var der han var nå... Men etter at gutten vår kom ble han helt forandret. Han elsker meg mer enn alt i helle verden (sammen med gutten vår). Vi har nå vært sammen i snart 7 år og venter barn nr 2 som han så gjerne ville ha med meg

Anonymous poster hash: 740a9...8bf

[Anonym bruker]

Din

 

Lurer på hva dere jenter har å si om dette tema. Hvis man vet at man kommer til å bli helt alene med barnet, burde man ta abort?

Er selv 6 uker på vei og barnefaren ga meg et ultimatum når jeg fortalte om graviditeten. Enten så tok jeg abort og vi kunne være sammen eller så ble jeg helt alene om dette uten å ha noe kontakt med han. Hva syns dere om dette?

Jeg har selv bestemt meg for å beholdet barnet. En mann som prater sånn til en jente en søppel i seg selv. Jeg er veldig spent og tror jeg har mange og store utfordringer i vente, da jeg kun er 21 år nå.
Noen andre som er i samme situasjon og vil dele erfaringer?

Din historie er nesten identisk med min. Jeg fikk også valget mellom å ta abort og han ville fortsette å være sammen med meg, ellers ville han forsvinnne om jeg beholdt barnet. Jeg fødte en velskapt, nydelig og vakker jente 2 måneder etter jeg fylte 23. Min datter er idag 14 og jeg har aldri angret et sekund, selv med alle utfordringer jeg har hatt opp gjennom årene. Han kom riktignok tilbake da datteren min var ca. 8 måneder gammel og ville gjerne delta, og det fikk han jo lov til. 

 

Barna dine har du for alltid, menn kommer og går!

Anonymous poster hash: 44d91...ad1

[giraffen1902]

Jeg fikk samme valg som deg.. Det var kun et alternativ for han og det var abort. Fikk klar beskjed om at det var bare å dra til legen og ta to" paracet" og få det unnagjort. Jeg ødela livet hans, og det var så fjortiss og skulle beholde barnet når han ikke ville, og hva slags mor var jeg som ville føde et barn uten far? Jeg er 28 og han 32, så for meg var det ikke et alternativ og ta abort- vi er voksne mennesker og alle vet risiko for å bli gravid når man har sex! Jeg sa klart fra at jeg vil ha barnet, med eller uten han...og at det var han som fikk ta et valg! Har nå ikke hørt et ord på 3 mnd snart...

 

Hvis du ønsker dette barnet skal du ikke ta abort du skal glede deg over det å se frem til en fantastisk tid! Ja, vi får det nok tungt til tider, men jeg har hvertfall en familie og venner som er helt enig i mitt valg og gleder seg like mye som meg det har sikkert du også?

 

Ja har jo selvfølgelig masse støtte fra venner og familie, så gleder meg masse nå men skulle jo samtidig ønske at barnet mitt hadde en far å ha kontakt med

[Tilith]

 

Jeg fikk samme valg som deg.. Det var kun et alternativ for han og det var abort. Fikk klar beskjed om at det var bare å dra til legen og ta to" paracet" og få det unnagjort. Jeg ødela livet hans, og det var så fjortiss og skulle beholde barnet når han ikke ville, og hva slags mor var jeg som ville føde et barn uten far? Jeg er 28 og han 32, så for meg var det ikke et alternativ og ta abort- vi er voksne mennesker og alle vet risiko for å bli gravid når man har sex! Jeg sa klart fra at jeg vil ha barnet, med eller uten han...og at det var han som fikk ta et valg! Har nå ikke hørt et ord på 3 mnd snart...

Hvis du ønsker dette barnet skal du ikke ta abort du skal glede deg over det å se frem til en fantastisk tid! Ja, vi får det nok tungt til tider, men jeg har hvertfall en familie og venner som er helt enig i mitt valg og gleder seg like mye som meg det har sikkert du også?

Ja har jo selvfølgelig masse støtte fra venner og familie, så gleder meg masse nå men skulle jo samtidig ønske at barnet mitt hadde en far å ha kontakt med

Det er klart, men han kan ombestemme seg, det er mange som har opplevd at det har skjedd. Personlig skjønner jeg ikke hvordan noen kan leve med å vite at de har et barn et eller annet sted, og ikke gidde bry seg!

 

Det er mange fisk i havet, så en far til barnet vil du uansett finne

[giraffen1902]

 

 

Jeg fikk samme valg som deg.. Det var kun et alternativ for han og det var abort. Fikk klar beskjed om at det var bare å dra til legen og ta to" paracet" og få det unnagjort. Jeg ødela livet hans, og det var så fjortiss og skulle beholde barnet når han ikke ville, og hva slags mor var jeg som ville føde et barn uten far? Jeg er 28 og han 32, så for meg var det ikke et alternativ og ta abort- vi er voksne mennesker og alle vet risiko for å bli gravid når man har sex! Jeg sa klart fra at jeg vil ha barnet, med eller uten han...og at det var han som fikk ta et valg! Har nå ikke hørt et ord på 3 mnd snart...

Hvis du ønsker dette barnet skal du ikke ta abort du skal glede deg over det å se frem til en fantastisk tid! Ja, vi får det nok tungt til tider, men jeg har hvertfall en familie og venner som er helt enig i mitt valg og gleder seg like mye som meg det har sikkert du også?

Ja har jo selvfølgelig masse støtte fra venner og familie, så gleder meg masse nå men skulle jo samtidig ønske at barnet mitt hadde en far å ha kontakt med

Det er klart, men han kan ombestemme seg, det er mange som har opplevd at det har skjedd. Personlig skjønner jeg ikke hvordan noen kan leve med å vite at de har et barn et eller annet sted, og ikke gidde bry seg!

 

Det er mange fisk i havet, så en far til barnet vil du uansett finne

Det er jo helt sant :-) var hos legen å tok innvendig ul idag fordi jeg hadde en liten blødning i går og da trodde legen at ho så hjerteslag, kjempe stas! Nå gleder jeg meg masse:-)

[tine med troll imagen]

Er i lignende situasjon. Har en fra før, og venter nå nr to ved et uhell Barnefaren er ikke interessert, men vi skal nok klare oss fint.

[Gjest Totoaa]

Huff, jeg blir helt rystet over hvor mange idioter som finnes der ute!

 

Jeg har en to uker gammel jente nå, verdens sjønneste baby, som aldri gråter og bare er fornøyd. Ble i oktober så å si kommandert til å ta abort, ellers ville all kontakt mellom meg og faren brytes. Det var ikke mye tenking som skulle til før jeg bestemte meg for at, ja, han er bare søppel. Hvorfor skal jeg ha kontakt med noen som behandler meg sånn uansett?

 

Nå er det heeelt surrealistisk å tenke på at jeg vurderte å abortere den lille jenta mi, jeg er jo så forelsket i henne! Har ikke hørt et ord fra faren hennes siden november, men snart starter jo prosessen der vi skal fastsette farskap og kreve inn barnebidrag. Jeg nekter å late som at faren er "ukjent" når jeg vet det veldig godt, og selvfølgelig skal han kreves for bidrag!

 

Masse lykke til til deg, håper du gjør som du selv vil og ikke lar deg påvirke

[Tilith]

Huff, jeg blir helt rystet over hvor mange idioter som finnes der ute!

 

Jeg har en to uker gammel jente nå, verdens sjønneste baby, som aldri gråter og bare er fornøyd. Ble i oktober så å si kommandert til å ta abort, ellers ville all kontakt mellom meg og faren brytes. Det var ikke mye tenking som skulle til før jeg bestemte meg for at, ja, han er bare søppel. Hvorfor skal jeg ha kontakt med noen som behandler meg sånn uansett?

 

Nå er det heeelt surrealistisk å tenke på at jeg vurderte å abortere den lille jenta mi, jeg er jo så forelsket i henne! Har ikke hørt et ord fra faren hennes siden november, men snart starter jo prosessen der vi skal fastsette farskap og kreve inn barnebidrag. Jeg nekter å late som at faren er "ukjent" når jeg vet det veldig godt, og selvfølgelig skal han kreves for bidrag!

 

Masse lykke til til deg, håper du gjør som du selv vil og ikke lar deg påvirke

Er i samme situasjon.. Har ikke født enda, men i nov/des. Prøvd å få kontakt med barnefaren men han tar ikke telefon eller svarer på meld/Mail...har skrevet han opp som far på helsekortet for gravide og skal jo snart søke permisjon etc.. Jeg tenkte å prøve få faren til å signere papirene før fødsel, og evt gi ansvaret til NAV hvis han ikke svarer meg..Oppga du navnet til faren på helsekort og permisjonspapirene eller hvordan gjorde du det?

[Gjest Totoaa]

 

Huff, jeg blir helt rystet over hvor mange idioter som finnes der ute!

 

Jeg har en to uker gammel jente nå, verdens sjønneste baby, som aldri gråter og bare er fornøyd. Ble i oktober så å si kommandert til å ta abort, ellers ville all kontakt mellom meg og faren brytes. Det var ikke mye tenking som skulle til før jeg bestemte meg for at, ja, han er bare søppel. Hvorfor skal jeg ha kontakt med noen som behandler meg sånn uansett?

 

Nå er det heeelt surrealistisk å tenke på at jeg vurderte å abortere den lille jenta mi, jeg er jo så forelsket i henne! Har ikke hørt et ord fra faren hennes siden november, men snart starter jo prosessen der vi skal fastsette farskap og kreve inn barnebidrag. Jeg nekter å late som at faren er "ukjent" når jeg vet det veldig godt, og selvfølgelig skal han kreves for bidrag!

 

Masse lykke til til deg, håper du gjør som du selv vil og ikke lar deg påvirke

Er i samme situasjon.. Har ikke født enda, men i nov/des. Prøvd å få kontakt med barnefaren men han tar ikke telefon eller svarer på meld/Mail...har skrevet han opp som far på helsekortet for gravide og skal jo snart søke permisjon etc.. Jeg tenkte å prøve få faren til å signere papirene før fødsel, og evt gi ansvaret til NAV hvis han ikke svarer meg..Oppga du navnet til faren på helsekort og permisjonspapirene eller hvordan gjorde du det?

 

Ja, det gjorde jeg, så han har stått registrert som far hele veien.

 

Da jeg søkte permisjon osv krysset jeg bare av i et felt der det sto at jeg var aleneforsørger og derfor også skulle ha fedrekvoten. Ikke noe mer stress enn det.

 

Det jeg har fått besjed om er å bare ta det med ro og ikke stresse med dette da nav tar seg av det. Like etter at jeg hadde født måtte jeg signere et dokument fordi ingen hadde erklært farskap, og dette ble sendt til skattefogden (med navnet til faren på), og vil bli fulgt opp videre gjennom nav. Mest sannsynlig vil vi bli innkalt til møte etter en stund, og han vil vel få tilbud om å ta en farskapstest. Det kan ta litt tid, men vil bli ordnet!

[Tilith]

 

 

 

Huff, jeg blir helt rystet over hvor mange idioter som finnes der ute!

 

Jeg har en to uker gammel jente nå, verdens sjønneste baby, som aldri gråter og bare er fornøyd. Ble i oktober så å si kommandert til å ta abort, ellers ville all kontakt mellom meg og faren brytes. Det var ikke mye tenking som skulle til før jeg bestemte meg for at, ja, han er bare søppel. Hvorfor skal jeg ha kontakt med noen som behandler meg sånn uansett?

 

Nå er det heeelt surrealistisk å tenke på at jeg vurderte å abortere den lille jenta mi, jeg er jo så forelsket i henne! Har ikke hørt et ord fra faren hennes siden november, men snart starter jo prosessen der vi skal fastsette farskap og kreve inn barnebidrag. Jeg nekter å late som at faren er "ukjent" når jeg vet det veldig godt, og selvfølgelig skal han kreves for bidrag!

 

Masse lykke til til deg, håper du gjør som du selv vil og ikke lar deg påvirke

Er i samme situasjon.. Har ikke født enda, men i nov/des. Prøvd å få kontakt med barnefaren men han tar ikke telefon eller svarer på meld/Mail...har skrevet han opp som far på helsekortet for gravide og skal jo snart søke permisjon etc.. Jeg tenkte å prøve få faren til å signere papirene før fødsel, og evt gi ansvaret til NAV hvis han ikke svarer meg..Oppga du navnet til faren på helsekort og permisjonspapirene eller hvordan gjorde du det?

Ja, det gjorde jeg, så han har stått registrert som far hele veien.

 

Da jeg søkte permisjon osv krysset jeg bare av i et felt der det sto at jeg var aleneforsørger og derfor også skulle ha fedrekvoten. Ikke noe mer stress enn det.

 

Det jeg har fått besjed om er å bare ta det med ro og ikke stresse med dette da nav tar seg av det. Like etter at jeg hadde født måtte jeg signere et dokument fordi ingen hadde erklært farskap, og dette ble sendt til skattefogden (med navnet til faren på), og vil bli fulgt opp videre gjennom nav. Mest sannsynlig vil vi bli innkalt til møte etter en stund, og han vil vel få tilbud om å ta en farskapstest. Det kan ta litt tid, men vil bli ordnet!

Takk trodde det måtte på plass før fødsel.. Jeg kommer i tillegg til å flytte ganske langt unna innen fødsel for har ingen familie eller venner her i området, hadde kun jobb og barnefaren men nå er jo han ute av bilde...om han plutselig snur og vil ha samvær så får han tåle litt reisetid!

[Gjest Totoaa]

Nei, det er faktisk helt motsatt, man får ikke gjort noe som helst før etter fødsel. Jeg prøvde med på å få ordnet endel mens jeg var gravid, men fikk til svar av nav om at det var umulig å gjøre noe før de kunne farskapsteste barnet, og det gjør man jo ikke før etter fødsel. 

 

Og hei! Nå gikk jeg akkurat for å hente posten, og har faktisk i dag fått brev med innkalling i farskapssak. Og det er 15 dager siden jeg fødte, så dette går automatisk. Står at jeg må avtale time selv FØR 15 juli som er to uker til, så dette går tydeligvis ganske mye kjappere enn jeg hadde regnet med...

[Tilith]

Ok, hvis han erkjenner farskapet kan han vel signere papirene før fødsel ? tror jeg- på nav eller hos legen,både jeg og han vet jo at det er hans så kan han trekke seg unna etterpå og så kan nav håndtere bidragene..

 

Slik styr! Møkkamenn!

[Gjest Totoaa]

Ja, så lenge han ikke krever å få ta en farskapstest kan han det Sikkert lurt å unngå å nevne bidrag ja, og heller la nav ta det problemet når det kommer....