Livet på vent....

[sunfly]

Er det flere som føler at livet blir satt på vent gjennom denne ivf-prosessen?

 

Selv har jeg en jobb jeg ikke trives med. Har en meget god årslønn og vil trolig ikke kunne få matchet denne ved bytte av jobb. Pendler litt nå. Kunne absolutt tenke meg å gjøre noe annet, men da skulle jeg i så fall byttet yrke TOTALT.

 

Jobber nå med regnskap men tror kanskje at drømmen er sykepleier på føde/barsel, nyfødt intensiv eller barneavdeling. Kunne faktisk tenke meg å jobbe på IVF klinikk også. For å gjøre dette må jeg gå sykepleiestudiet og har faktisk søkt allerede fra høsten av på fulltid (gulp)...

 

Nå er det imidlertid startet et prøveprosjekt på HiBU i Drammen med sykepleier deltid. Oppstart januar 2014. Lurer på om jeg skal satse på det. Har jobbet med tall og ting jeg ikke liker nå i 10 år.....kanskje jegskal våge å bytte beite.

 

Hadde håpet å være ferdig med barselpermisjoner osv før jeg skulle ta det store spranget, men ting går tydeligvis ikke alltid som planlagt

 

Hadde neg. ICSI i mars, og avbrutt nå i juni pga ingen befruktede egg. Prøver lykken allerede i august/september, men på et eller annet tidspunkt må man kanskje gå videre med livet. Kjedelig å skulle ha barselpermisjon med engangsstønad dersom en er student i forhold til fra den jobben jeg er i nå der grunnlaget vil være en årslønn på godt over en halv million.

 

I kjempetvil......

[hlc1983]

Jeg syntes det høres lurt ut med å studere Jeg har hatt livet mitt på vent i 7 år(fra vi startet med å prøve) og har aldri vært fornøyd med jobben. Vi har ett frysforsøk som vi skal ta i august. Planen min er å studere til høsten så om det kommer en baby i studietiden så er det hjertelig velkommen. Så får man heller legge det opp deretter.  

Kanskje det kan være greit å få tankene over på noe annet også, og hvem vet, kanskje det er det som skal til???

[Erle85]

Sier som personen over, har du muligheten til å studere gjør det! Har selv en jobb jeg ikke trives i, så er begynt å søke nye jobber. Har ikke fått noe napp ennå Vi har ikke økonomi til at jeg kan starte på skole igjen nå

 

Lykke til med valget!

[jeem]

huff, det er forferdelig å ikke trives på jobb...

Selv trives jeg veldig godt der jeg arbeider nå (psykiatrien og med psykisk utviklingshemmede.) i tillegg går jeg å studerer til Barnepleier. Stortrives med studiene og er ganske sikker på at jeg har valgt rett vei å gå i forhold til utdanning:)

Her er vi nettopp igang med alt rundt en mulig IVF og skal på en samtale på klinikk hausken i slutten på Juli.

Jeg syns alt med prøving gjør at ting stopper litt opp forsåvidt, det er så mye tanker,så mye som skal tilrettelegges,planlegges og gjennomføres.

Jeg har lært ettpar ting gjennom ett liv som har vært ganske turbulent og langt fra a4, det er at man blir sterkere av alt man må gjennom av motgang.
Man kan spørre seg selv "hvorfor", og svaret jeg har gitt meg selv i både denne prosessen(som enda bare er i startfasen) og andre alvorlige ting som har skjedd i livet, er at man er sterke nok til å håndtere dette.
Det kan virke håpløst og umulig mange ganger, men så kommer man ut av det og lært noe om seg selv på veien gjennom prossesen som andre aldri får oppleve.

Det gjelder å forsøke å gjøre ting så positivt man bare kan, og forsøke å finne på ting,kose seg å ikke la livet stoppe helt opp. Vi lever jo tross alt her og nå og aner ikke hva morgendagen vil bringe

Holder dere dette sjult for alle andre,eller snakker dere med en nær venn/familie om det?

Ønsker dere alle en fantastisk da, og Sunfly: Jeg krysser fingrene for at du kommer inn, du velger ett fantastisk yrke

[sunfly]

Takk for det (J) Emilie. Jeg er fullstendig klar over at jeg er i feil yrke nå....dessverre.

Vi prøver å holde det skjult delvis for venner og familie. Vi har jo tross alt tre flotte barn og vet blant annet at den ene broren min ville syntes det var helt idiotisk å holde på med ivf da...(Jobber i familiefirmaet slik at jeg ville måtte treffe på han og hans holdninger daglig)

[jeem]

Det er faktisk en prosess i seg selv å holde det skjult...
Det blir ganske naturlig etterhvert med spørsmål om barn, og når venner har både to og tre barn, så føler man at man er litt utenfor som står der barnløs...
Det er mye spørsmål om barn også, allefall for vår del. Svigermor (som er verdens herligste) spør stadig om ikke det snart kommer noen barnebarn
Har valgt å ikke informere henne enda, vil ha overstått timen på Husken først slik at vi kan legge litt fakta på bordet når vi snakker med henne om dette.
Jeg har noen nære venner som vet om alt dette, mye fordi jeg har ett behov om å kunne prate litt om det... blir mange tanker å holde helt for seg selv, og kanskje i overkant mye å snakke med mannen om absolutt hele tiden.

[sunfly]

Det vet jeg alt om. Prøv å jobbe med en far og to brødre hvorav ingen egentlig har sosiale antenner...

SÅ prøver du å flette inn forsamtaler, ultralyder, blodprøver, uttak og innsett........

 

Skjønner hva folk snakker om. Har aldri vært så sliten som det jeg har vært det siste året!!  

[jeem]

Huff Sunfly....
Det hørtes bare ikke greit ut...
Nå kan du se frem til oppstart på sykepleiestudiene, og kanskje slutten på en lang tid i familiefirma
Det er en utrolig positiv ting å kunne gjøre noe nytt og spennende, det vokser man på som menneske tror jeg!
Jeg kan også forsikre deg om at det er fantastisk å arbeide på føde/barselavdelingen

Hvordan ligger du ann i løypa nå med veien videre? tar dere en pause eller har dere en plan videre?

[sunfly]

Mine egg er perfekte som de så fint sier, men det hjelper lite når det er så dårlige svømmere.

Mannen er i dag på dag fem av en 40-dagers kur med Pergotime (som visstnok kan hjelpe på svømmerne).

Trengte ikke syklus imellom og venter nå på mens for så og starte med spray i midten av juli. Planen er nytt uttak og innsett i august.

 

Dersom ingen egg blir befruktet vet jeg ikke om vi prøver en siste gang. Har vel i utgangspunktet bestemt oss for at 2013 er prøveåret vårt. Vi gjør jo alt privat og betaler alt selv. (Mannen min har alltid sagt at 13 er lykketallet sitt, men jeg er absolutt ikke overbevist). Når vi bikker 2014 er IVF-eventyret vårt over, så håper det skal gå før dette. På et eller annet tidspunkt må vi komme oss videre, vi også.

[Tante_Esel]

jeg begynte i ny jobb i januar! angrer ikke et sekund!! Var sååå deilig å bare kunne leve livet litt.. hadde da "holdt" ut på samme arbeidsplass i 4 år... penger er ikke alt her i livet asså,,, man må tenke på hva man har samvittighet å leve av og med også,..

[jeem]

uten tvil Tante-Esel.
Trivsel er en lønn i seg selv, det er ikke noe å tvile på engang!
Hva jobber du med?

 

[Tante_Esel]

uten tvil Tante-Esel.

Trivsel er en lønn i seg selv, det er ikke noe å tvile på engang!

Hva jobber du med?

 

 

Jobber som ped.leder... sammen med vakre barn Heldige meg

[jeem]

 

uten tvil Tante-Esel.

Trivsel er en lønn i seg selv, det er ikke noe å tvile på engang!

Hva jobber du med?

 

 

Jobber som ped.leder... sammen med vakre barn Heldige meg

 

Høres helt supert ut!

Gleder meg til jeg er ferdig utdannet Barnepleier om 1 år og kan søke jobb på de forskjellige sykehusene her

Håper jeg kan klare å kombinere en jobb som Barnepleier med jobben jeg har nå i psykiatrien.

[Nurse77]

Hei, sunfly!

Mitt råd er ett og som følger: ikke sett livet på vent!! Gjør ting som om at du ikke tenker å bli gravid. Blir du gravid, så ordner det seg på et vis. Blir du ikke gravid, så kan du være glad for at du du levde livet som du gjorde.

 

Jeg er et eksempel på det. Jeg begynte på videreutdanning (er sykepleier) da jeg var igang med søskenforsøk. Klarte å fullføre to semester før gutten ble født. Tok en eksamen med baby i hus (mannen var hjemme ja) og siste semester tok jeg da han begynte i barnehage. Det ordnet seg på et vis!

Har nå holdt på med forsøk i halvannet år (litt pause innimellom ) for å lage nr 3. Har hatt en stilling som jwg har mistrivdes i, men tenkte det var dumt å si opp den mtp perm.grunnlag. men i høst trosset jeg all fornuft og sa opp en 100 % fast stilling pga mistrivselen og tok et vikariat på 80 %. Men nå etter trekvart år er jeg ikke gravid og er veldig glad jeg gjorde som om jeg gjorde.

Om du skjønner. Litt kronglete forklart, men jeg tror jeg har fått fram poenget.

[sunfly]

Tusen takk for mange, gode svar. Setter veldig pris på den støtten og omtanken dere viser for et helt ukjent menneske.

 

Får vel bekreftet det jeg allerede vet. Og avgjørelsen er tatt:

Jeg skal søke på sykepleier deltid from januar-2014

Kommer til å kombinere dette med nåværende jobb selv om jeg ikke trives her (i hvert fall til jeg eventuelt kan få en jobb på sykehus ved siden av studier)

 

Har en helt utrolig fleksibilitet her som gjør at den er perfekt for kombinasjon med studier. I tillegg vil det gi meg et grunnlag dersom jeg skulle være så heldig å lykkes med babyprosjektet.

[Februarmamma 2011 og 14?]

Er det flere som føler at livet blir satt på vent gjennom denne ivf-prosessen?

 

Selv har jeg en jobb jeg ikke trives med. Har en meget god årslønn og vil trolig ikke kunne få matchet denne ved bytte av jobb. Pendler litt nå. Kunne absolutt tenke meg å gjøre noe annet, men da skulle jeg i så fall byttet yrke TOTALT.

 

Jobber nå med regnskap men tror kanskje at drømmen er sykepleier på føde/barsel, nyfødt intensiv eller barneavdeling. Kunne faktisk tenke meg å jobbe på IVF klinikk også. For å gjøre dette må jeg gå sykepleiestudiet og har faktisk søkt allerede fra høsten av på fulltid (gulp)...

 

Nå er det imidlertid startet et prøveprosjekt på HiBU i Drammen med sykepleier deltid. Oppstart januar 2014. Lurer på om jeg skal satse på det. Har jobbet med tall og ting jeg ikke liker nå i 10 år.....kanskje jegskal våge å bytte beite.

 

Hadde håpet å være ferdig med barselpermisjoner osv før jeg skulle ta det store spranget, men ting går tydeligvis ikke alltid som planlagt

 

Hadde neg. ICSI i mars, og avbrutt nå i juni pga ingen befruktede egg. Prøver lykken allerede i august/september, men på et eller annet tidspunkt må man kanskje gå videre med livet. Kjedelig å skulle ha barselpermisjon med engangsstønad dersom en er student i forhold til fra den jobben jeg er i nå der grunnlaget vil være en årslønn på godt over en halv million.

 

I kjempetvil......

Er i lignende situasjon (trur de fleste her lever litt i vakuum). Jeg har lyst til å starte for meg selv, men hadde tenkt å bli ferdig med barselpermisjoner først. Jeg tjener en god del mere enn mannen ( og får ca 200.000 utover det Nav gir) så det ville merkes godt på familieøkonomien om inntekten falt bort. Har et "stående" tilbud i et kontorfelleskap (takket nei da jeg akkurat var blitt gravid med førstemann) men vet jo ikke hvor lenge det står... Imellomtiden har jeg kjedet meg på jobb i 2 år...

[sunfly]

Det å kjede seg på jobb er drepen......

Jeg jobber som kontorleder og med regnskap i familiefirmaet og jobber sammen med 30 menn.

I går tenkte jeg å skjemme meg bort litt. Dro og klipte håret, bleket inn striper i hele håret( jeg har ganske mørkt hår så stor forandring) nappet og farget bryn, tok litt solarium osv.

 

Tror du en eneste her på jobb har kommentert noe......NEIDA.....jeg savner litt sosialt på jobben!!