Mye krangling mellom meg og mannen

[lowe+spire]

Jeg går hjemme med en nydelig sønn på 9 mnd, mannen er i full jobb. Det nærmer seg sommerferie og det betyr MYE overtidsarbeid for hans del. De siste ukene har han nesten jobbet overtid HVER dag, kommer hjem kanskje 30 min før jeg legger sønnen vår men som oftes senere slik at han ikke får sett han før han legger seg. Dermed blir jo hele ansvaret for vår lille sjarmør overlagt på meg. Det er jo forsåvidt greit det for det er jo ikke min manns feil at han "må" jobbe overtid, men det er så stressende og slitsomt å gå hjemme HELE dagen alene. Gutten vår har i tillegg vært mer eller mindre småsyk og slitt med tenner i disse ukene, noe som har gjort at han har sovet dårligere om nettene og vil helst bæres hele dagen. Jeg har blitt fryktelig stiv og vond i ryggen av dette. 
Alt dette fører til at når mannen min endelig kommer hjem er jeg bare sur og gretten og SLITEN og jeg lar dette gå ut over han. "klikker" for den minste ting, og jeg ser at han føler han må gå på tå rundt meg. Jeg vet det er skikkelig urettferdig gjort av meg, men jeg klarer liksom ikke å stagge meg   Værst er det om jeg får vite om overtidsarbeidet bare ett par timer før han egentlig skulle være hjemme, da har jeg gjerne gått og gledet meg hele dagen til han skal komme hjem på ei fornuftig tid også blir det til at han ikke kommer hjem før kvelden. 
Hvordan kan jeg klare å holde ut til ferien uten å bli slik ei sur MEGGE? Noen tips?

[jaaada]

Er slitsomt og til tider ensomt å gå hjemme med småbarn, spesielt med mye urolighet og dårlig søvn.

 

Vi løser overtid ved at mannen kommer hjem i firetiden for å avlaste og går tilbake på jobb når barna sover.

Er det en mulighet?

Jeg blir mindre sliten og lei og han får være aktiv pappa:) han tar kveldsstell/legging ca hver kveld sånn at jeg får en god pause.

 

Snakk med mannen om åssen du føler det og prøv å få til en god løsning sammme.

 

Mange menn tror det er bare kos og avslapning å gå hjemme med barn men de endrer fort mening når de får prøvd sæ alene.

Hva med å gi han ansvar for helgenettene? Eller ta en hel lørdag el søndag for deg selv, ute av huset så kan guttene kose seg sammmen?da kan han gjøre som han ønsker uten innblanding og du får skikkelig time out:)

 

Lyke til!

[Lilla-Turkis]

Vi har også gjort det sånn noen dager at han kommer hjem, lager middag og vi spiser sammen også drar han tilbake på jobb når lillegutt skal i seng. Vi gjorde også sånn at han kom tidlig hjem på fredag også på søndag så fikk jeg sove lenge også tok han noen timer på jobb etter det da jeg hadde fått ladet opp etter natterunden.

En må bare prøve å finne enkle løsninger. Her er jo begge to slitne og jobber "overtid" så vi har snakket om hva jeg føler er best hjelp/avlastning for meg og han kommet med forslag hva han synes er enklest å gjøre så det ikke føles som ekstra arbeid i tillegg til overtid.

Jeg feks synes det er slitsomt å ta alle måltidene hele døgnet mens min samboer synes det bare er koslig å endelig få spise sammen med lillegutt + da kan han sitte å ta en kaffekopp å "slappe" av litt samtidig.

Så da gjør de det mens jeg går meg en tur eller bare tar meg 30 min på sofaen på gjesterommet:) små ting gjør underverker.

[lowe+spire]

Takk for svar  Det er dessverre ingen mulighet for han å komme hjem litt først, før han drar på jobb igjen, da det er 40 min å kjøre bare en vei. Da blir det plutselig veldig mye kjøring. Han jobber også sammen med andre, så da må det jo passe for dem også om han skulle ha gjort det. Heldigvis har vi det slik at vi får sove lenge en dag hver i helgen. Nå har jeg gjort det slik at jeg vekker han om natta slik at også han kan bidra om vi må fly mye frem og tilbake mellom rommene, han sover nemlig veldig tungt og våkner ikke automatisk om lillegutt gråter (det gjør nemlig jeg). I tillegg har han begynt på jobb en time FØR om morgenen, slik at han da ikke kommer like sent hjem som vanlig da de allerede har jobbet inn en time om morgenen. Jeg kjenner jeg gleder meg til de tar ferie! Og til mer normale arbeidstider etter ferien!

[to små prinsesser]

Jeg går hjemme med en nydelig sønn på 9 mnd, mannen er i full jobb. Det nærmer seg sommerferie og det betyr MYE overtidsarbeid for hans del. De siste ukene har han nesten jobbet overtid HVER dag, kommer hjem kanskje 30 min før jeg legger sønnen vår men som oftes senere slik at han ikke får sett han før han legger seg. Dermed blir jo hele ansvaret for vår lille sjarmør overlagt på meg. Det er jo forsåvidt greit det for det er jo ikke min manns feil at han "må" jobbe overtid, men det er så stressende og slitsomt å gå hjemme HELE dagen alene. Gutten vår har i tillegg vært mer eller mindre småsyk og slitt med tenner i disse ukene, noe som har gjort at han har sovet dårligere om nettene og vil helst bæres hele dagen. Jeg har blitt fryktelig stiv og vond i ryggen av dette. 

Alt dette fører til at når mannen min endelig kommer hjem er jeg bare sur og gretten og SLITEN og jeg lar dette gå ut over han. "klikker" for den minste ting, og jeg ser at han føler han må gå på tå rundt meg. Jeg vet det er skikkelig urettferdig gjort av meg, men jeg klarer liksom ikke å stagge meg   Værst er det om jeg får vite om overtidsarbeidet bare ett par timer før han egentlig skulle være hjemme, da har jeg gjerne gått og gledet meg hele dagen til han skal komme hjem på ei fornuftig tid også blir det til at han ikke kommer hjem før kvelden. 

Hvordan kan jeg klare å holde ut til ferien uten å bli slik ei sur MEGGE? Noen tips?

Vet du hva; jeg synes du har full rett til å være ei megge. I 9mnd har du gått hjemme alene med gutten stort sett hver dag! man kan jo bli gal av mindre. Bare vær megge du, med full rett og uten dårlig samvittighet. Hadde jeg vært deg ville jeg forlangt mindre overtid. Kan da ikke være pålagt så mye overtid? 

Jeg hadde ikke taklet det hvis jeg var deg. Og hva når han skal ha pappaperm? Gutten kjenner da ikke far sin! Håper du har venner og slektninger til å støtte deg og avlaste deg. 

Er sikker på at mann din er en god mann og sikker god far når han er til stede, men dette synes jeg er urettferdig både for deg og deres sønn. 

[lowe+spire]

Han er jo ikke pålagt så mye overtid, men han begynte i helt ny jobb i august, sønnen vår kom i september. Han føler at han ikke kan si nei rett og slett og at han må opparbeide seg goodwill til han skal i permisjon?.. Jeg har så mye frustrasjon inni meg for tiden og hele rausheten som man ofte må ha mot hverandre i et parforhold, er druknet i denne frustrasjonen. Han er en god mann og pappa for vår sønn når han er tilstede, men min sønn ser jo mer til sin tante for tiden enn det han ser til sin far. Det fører jo til at han er svært mammadalt og griner om min mann en sjelden gang skal prøve å mate han/ legge han. Men håper det går seg til i ferien. 
Jeg liker heller ikke å belemre andre med våre problemer, derfor er jeg dårlig til å spør om hjelp og avlastning. Har sagt en del ganger til min familie at de bare må gi beskjed om de har lyst å passe sønnen min et par timer på dagen om de har tid, men til nå har det kun skjedd en gang at hans tante har passa han alene 2 timer en fredag formiddag (jeg brukte tiden til å vaske i leiligheten)... 
Jeg er lei av å være alenemor, gleder meg til min mann tar ferie! 

[Salomine]

forstår deg utmerket godt. Har samme problem selv. Snuppa vår er snart 8mnd. Og jeg har vært helt alene med ansvaret hele tiden. jeg har Nylig flyttet hit vi bor, har ingen venner eller familie her.Pappa skifter bleier en og annen gang. Etter flere uker med gråt grunnet tenner natt og dag(som snart kunne komme nå )er jeg totalt utslitt. Pappa har aldri tatt snuppa om morgenen, ikke i helger heller, da mener han han kan sove for han er sliten etter en uke på jobb. Og det er han nok og. Mye overtid og jobb av og til i helger og. Har spurt om han kunne ta henne på en trilletur så jeg kunne fått hvilt litt, men han er for sliten sier han. Hadde ikke trillet henne en gang på snart 8 mnd. Sur og meggete, ja det er jeg, klarer ikke motivere meg til å smile en gang.(Jeg som normalt er ei gladjente som ser det komiske i det meste.)Så skjedde det da også i forrige uke, totalt utslitt kollapset jeg med over 40 i feber. Gjett om pappa ble skremt. Nå måtte han, og klarte og å ordne seg kortere arbeidsdager på jobb og fri i forhold til andre verv han har. Men nå ble det vanskelig for han f.eks ikke ante hva jenta vår skulle spise eller hvordan lage det til. Måtte jo gjøre det jeg da. Men han har nå tatt 2 trilleturer med henne (på en uke ), og ordnet det så han kommer hjem når han egentlig skal, fra jobb. Avlaster meg litt så jeg får hvilt og drar tilbake på jobb senere. Men jeg er fortsatt sur, klarer liksom ikke hente meg inn igjen og bli glad. Tror det og kommer av at jeg ble så overrasket over pappa som ellers stiller opp for alle og er verdens mest hjelpsomme, hadde ikke ventet at man måtte krangle seg til et bleieskift, for å si det sånn. Håper dette snur, for liker ikke å være sur selv ....

[lowe+spire]

forstår deg utmerket godt. Har samme problem selv. Snuppa vår er snart 8mnd. Og jeg har vært helt alene med ansvaret hele tiden. jeg har Nylig flyttet hit vi bor, har ingen venner eller familie her.Pappa skifter bleier en og annen gang. Etter flere uker med gråt grunnet tenner natt og dag(som snart kunne komme nå )er jeg totalt utslitt. Pappa har aldri tatt snuppa om morgenen, ikke i helger heller, da mener han han kan sove for han er sliten etter en uke på jobb. Og det er han nok og. Mye overtid og jobb av og til i helger og. Har spurt om han kunne ta henne på en trilletur så jeg kunne fått hvilt litt, men han er for sliten sier han. Hadde ikke trillet henne en gang på snart 8 mnd. Sur og meggete, ja det er jeg, klarer ikke motivere meg til å smile en gang.(Jeg som normalt er ei gladjente som ser det komiske i det meste.)Så skjedde det da også i forrige uke, totalt utslitt kollapset jeg med over 40 i feber. Gjett om pappa ble skremt. Nå måtte han, og klarte og å ordne seg kortere arbeidsdager på jobb og fri i forhold til andre verv han har. Men nå ble det vanskelig for han f.eks ikke ante hva jenta vår skulle spise eller hvordan lage det til. Måtte jo gjøre det jeg da. Men han har nå tatt 2 trilleturer med henne (på en uke ), og ordnet det så han kommer hjem når han egentlig skal, fra jobb. Avlaster meg litt så jeg får hvilt og drar tilbake på jobb senere. Men jeg er fortsatt sur, klarer liksom ikke hente meg inn igjen og bli glad. Tror det og kommer av at jeg ble så overrasket over pappa som ellers stiller opp for alle og er verdens mest hjelpsomme, hadde ikke ventet at man måtte krangle seg til et bleieskift, for å si det sånn. Håper dette snur, for liker ikke å være sur selv ....

 

Huff, håper det blir bedre etter dette da! Han bør jo kunne ta henne om morgenen hvis hun våkner før han drar på jobb, og du burde iallefall få en dag i helgen der du kan få sove "lenge"   Det er rart hvordan ting ikke blir slik som en hadde tenkt når en får barn. Ser liksom for seg lykke og familieidyll, men så blir det ofte mye krangling. Jeg er glad for at jeg og mannen har et solid pargrunnlag, vært sammen i mange år og kjenner hverandre gjennom tykt og tynt. Hvis ikke er jeg jammen ikke sikker på om det hadde holdt..