Ble en kortvarig glede inne på 1.tri... for 5 gang nå..

[lillemirakel2014]

Hei dere!

 

Da ser det ut til at jeg må tilbake til dere etter et nytt, men kort opphold på 1.tri.

Har 4 SA/MA bak meg og nå ser det ut til at jeg kan telle helt til nr 5.

 

På 5+6 (nå på fredag) begynte jeg å styrtblø på en uterestaurant i Krakow, flott å være på tur med mamma og så skal dette skje!), samt at alle symptomer var blitt borte, og en følelse av "det har gått galt igjen" kom smygende. Slik har det vært de siste 4 ganger så begynner å kjenne det igjen. Desverre.

Blødningen stoppet utover dagen i går, men det var veldig tøft å gå å holde det skjult i hele går helt frem til jeg kom tibake til Norge.. Jeg ønsket selvfølgelig å dra rett på sykehuset i gårkveld for å få det bekreftet på UL nok en gang, få tablettene og bli ferdig med prosessen. - det fikk jeg da altså ikke. Sykehuset nektet å ta meg inn såfremt jeg ikke hadde veldig store smerter eller en ny og kjempekraftig blødning. Flott behandling av ei som har mistet 4 ganger før!

 

Så her sitter jeg i dag og venter.. venter på at morgendagen skal komme så jeg kan få henvisning fra fastlegen for SÅ å få lov til å komme på sykehuset... Helt fantastisk... Så kjenner jeg gleder meg til morgendagen er OVER og at vi etterhvert kan begynne med blanke ark igjen. Selv om jeg kjenner på at det blir bare tøffere og tøffere for hver gang.... og den siste var nå i mars"/

 

Det var da min korte og triste historie, men er ingen rundt meg, av de få som vet, som egentlig forstår hvordan dette føles og hvordan det tar på psykisk. Så derfor finner jeg min trøst i å være her inne sammen med dere flotte damer! 

[selma07 og engel]

Huff, så trist at det skulle gå sånn igjen:( Jeg føler med deg!! Jeg har også mistet fem ganger, i tillegg til min lille engel Rose. Sorgen over å miste gang på gang kan ingen som ikke har opplevd det forstå tror jeg.. man blir så ensom... Men vi er her for deg!! Jeg leste boken "Alle vonde ting er tre", og det var godt å lese, gjenkjenne følelsene osv. Hvordan gikk det idag? Go klæm tel dæ fra mæ

[lillemirakel2014]

Huff, så trist at det skulle gå sånn igjen:( Jeg føler med deg!! Jeg har også mistet fem ganger, i tillegg til min lille engel Rose. Sorgen over å miste gang på gang kan ingen som ikke har opplevd det forstå tror jeg.. man blir så ensom... Men vi er her for deg!! Jeg leste boken "Alle vonde ting er tre", og det var godt å lese, gjenkjenne følelsene osv. Hvordan gikk det idag? Go klæm tel dæ fra mæ

Hei kjære selma07 og engel!

 

Beklager at jeg ikke har svart før nå.. 

Du skjønner, det utrolige er at da jeg var på UL forrige tirsdag, etter å ha blødd enda mer kvelden før, fikk jeg se et lite knøtt med bankende hjerte. Jeg kunne ikke tro mine egne øyne! Blødningen kunna man også se, men ikke årsaken. Sammenlignet med siste abort i mars, hvor hcg stigning var for lav og mini for liten i str på første ul (det sa seg ensten sjøl at det skulle gå galt), så hadde hcg stigning vært meget bra og knøttet hadde riktig str og allting! Var jo overlykkelig!  Gikk hjem med sykemeld, streng beskjed om å ta det med ro og ny UL en uke seinere (les: i går).

 

Desverre så var ikke gårsdagens UL like positiv.. Knøttet hadde knapt vokst og hadde en for lav hjerterytme.. Det som skremte meg mest var at sist gang det gikk galt så kjente jeg det på kroppen. Denen gangen føltes alt så annerledes og jeg hadde egentlig trua, selv om jeg nesten ikke turte å ha det.. Ble sendt videre til sykehuset for en second opinion senere på dagen i går, og der kunne de ikke engang finne hjertelyd. Så jeg ble sendt hjem for å vente til mandag og ny UL igjen, som jeg "vet" kommer til å bekrefte det som allerede er godt i gang, min 5 abort. Til tross for den gode nyheten for knapt en uke siden

 

Så slik er da min "oppdatering". Det er som du sier, andre kan umulig sette seg inn i hvordan det føles å miste så mange ganger. Hvilken psykisk belastning det er. Og jeg føler liksom at det er lett for andre å tenke: "du har jo mista så tidlig, så da kan det jo ikke være så big deal?".. Om du skjønner hva jeg mener?

Men må si det er utrolig trist å høre at du deler denne erfaringen med meg, i tillegg til å ha mista en liten engel..  Ord blir fattige. <3

 

Men om jeg kan spørre, du har et friskt barn i tillegg? Og hvilken utredning har du evt hatt? Har du funnet noen årsak for alle dine aborter?

 

Tusen takk for veldig varme og gode ord, det er så godt at det finnes slike forum hvor man kan søke råd og støtte fra likesinnede<3 Det er ekstra tøft når man føler seg alene, og ikke kjenner noen andre i samme situasjon.. Men denen boken, hvor har du kjøpt den? kanskje den kunne vært bra for meg også å lese..

 

klem tilbake <3

[Gjest Bjørnen Collargol]

Så trist å lese at dere har mistet så mange ganger

Selv hadde jeg 3 SA (uten assistanse) før jeg fikk jenta vår. Hun ble til med hjelp av IVF. Vi hadde så søskenforsøk som ble til en gutt. 

Jeg ble gravid igjen på egenhånd for 1,5 år siden som endte i en MA. Så her er det helt motsatt av hva som er "normalen". Det er jo større sjanse for å miste ved assistert befruktning, men her er det kun det som har ført frem til barn. 

Ble utredet for habituell abort etter min 3 SA. De fant ut at jeg er Lupus antikoagulant. Så ved mine 2 fullførte graviditeter satte jeg daglige sprøyter med blodfortynnende, samt at jeg brukte progrestontilskudd de første 3 mnd (selv om jeg ikke har påvist mangel av dette er det standard ved IVF).

Siste graviditet begynte jeg på sprøytene, men det hjalp ikke. Så min teori er at jeg også trenger progrestontilskudd for å klare å gjennomføre et svangerskap.

 

Jeg har også ei vennine som har hatt mange MA uten at det var noe galt med hverken henne eller mannen, Men hun fikk blodfortynnende og progrestontilskudd sist hun ble gravid og sannelig så hjalp det!

 

Regner med dere har hatt utredning? Hvis ikke så be om det.

 

Håper dere får gleden å bli mamma!

[Lykkemin]

Så trist å lese at dere har mistet så mange ganger

Selv hadde jeg 3 SA (uten assistanse) før jeg fikk jenta vår. Hun ble til med hjelp av IVF. Vi hadde så søskenforsøk som ble til en gutt. 

Jeg ble gravid igjen på egenhånd for 1,5 år siden som endte i en MA. Så her er det helt motsatt av hva som er "normalen". Det er jo større sjanse for å miste ved assistert befruktning, men her er det kun det som har ført frem til barn. 

Ble utredet for habituell abort etter min 3 SA. De fant ut at jeg er Lupus antikoagulant. Så ved mine 2 fullførte graviditeter satte jeg daglige sprøyter med blodfortynnende, samt at jeg brukte progrestontilskudd de første 3 mnd (selv om jeg ikke har påvist mangel av dette er det standard ved IVF).

Siste graviditet begynte jeg på sprøytene, men det hjalp ikke. Så min teori er at jeg også trenger progrestontilskudd for å klare å gjennomføre et svangerskap.

 

Jeg har også ei vennine som har hatt mange MA uten at det var noe galt med hverken henne eller mannen, Men hun fikk blodfortynnende og progrestontilskudd sist hun ble gravid og sannelig så hjalp det!

 

Regner med dere har hatt utredning? Hvis ikke så be om det.

 

Håper dere får gleden å bli mamma!

 

 

Og det gikk fortsatt bra etter du sluttet med progesteronen? Har tatt de i snart 11 uker nå og er livredd for hva som skjer når jeg slutter med de. Jeg har mistet fire ganger og blir gravid av meg selv, men krevde progesteron tilskudd nå sist.

[Gjest Bjørnen Collargol]

 

Så trist å lese at dere har mistet så mange ganger

Selv hadde jeg 3 SA (uten assistanse) før jeg fikk jenta vår. Hun ble til med hjelp av IVF. Vi hadde så søskenforsøk som ble til en gutt. 

Jeg ble gravid igjen på egenhånd for 1,5 år siden som endte i en MA. Så her er det helt motsatt av hva som er "normalen". Det er jo større sjanse for å miste ved assistert befruktning, men her er det kun det som har ført frem til barn. 

Ble utredet for habituell abort etter min 3 SA. De fant ut at jeg er Lupus antikoagulant. Så ved mine 2 fullførte graviditeter satte jeg daglige sprøyter med blodfortynnende, samt at jeg brukte progrestontilskudd de første 3 mnd (selv om jeg ikke har påvist mangel av dette er det standard ved IVF).

Siste graviditet begynte jeg på sprøytene, men det hjalp ikke. Så min teori er at jeg også trenger progrestontilskudd for å klare å gjennomføre et svangerskap.

 

Jeg har også ei vennine som har hatt mange MA uten at det var noe galt med hverken henne eller mannen, Men hun fikk blodfortynnende og progrestontilskudd sist hun ble gravid og sannelig så hjalp det!

 

Regner med dere har hatt utredning? Hvis ikke så be om det.

 

Håper dere får gleden å bli mamma!

 

 

Og det gikk fortsatt bra etter du sluttet med progesteronen? Har tatt de i snart 11 uker nå og er livredd for hva som skjer når jeg slutter med de. Jeg har mistet fire ganger og blir gravid av meg selv, men krevde progesteron tilskudd nå sist.

 

 

Det gikk bra selv etter at jeg sluttet med progresterontilskuddet etter uke 12. Håper det fortsatt går bra med deg!

Selv fant jeg ut at jeg var gravid i juli, men det gikk desverre galt denne gangen også. Selv om jeg begynte på progresterontilskudd med en gang jeg fant det ut...

Nå er jeg akkurat ferdig med en merkelig mens, samt at jeg har hatt en skikkelig omgang med magesmerter og litt oppkast... Og sannelig kom det en positiv test i dag også.... Så da gjenstår det å se om denne holder seg på plass. Er jo et under bare at jeg har blitt gravid på egenhånd 2 ganger på rappen nå, men som jeg tidligere har skrevet så pleier jo ikke jeg å klare å holde på de graviditetene som jeg klarer å fikse uten IVF så....

[Tiin]

Jeg har ingen erfaring på dette området, men synes det er så merkelig at kroppen avbryter graviditeter på denne måten. Har dere blitt grundig undersøkt? Mangler i kroppen osv? Virker som det er kroppen som avbryter graviditetene, men at fostrene er friske. Hmm.. bare en tanke..

[*Cilie - prøver igjen*]

Huff, så utrolig trist å høre håper på det beste for deg

[Lykkemin]

Jeg er nå 28+3 så denne gangen går det bra ❤️ Setter blodfortynnende sprøyter to ganger daglig i tillegg til tabletter. Jeg tok progesteron fra eggløsning og til uke 13 i tillegg og har trua på at det var grunnen selv om jeg har fått påvist antifosfolipid syndrom.