Gå til innhold

Kronisk gravid? Noen må jo vær den første til å være det også!


Anbefalte innlegg

Ok, hvordan kan en fake en vannavgang? Er det mulig? Det burde være det! For når kl er 3 en lørdagsnatt, og en ikke sover, så er det ikke nødvendigvis fordi en er i oppstarten av ett skikkelig bra nachspiel. Vel, for noen kan kanskje ett skikkelig bra nachspiel være indirekte grunnen til at en er våken, dvs en sideeffekt som slår inn en 9 mnd tid etter festen ;) 

 

Grunnen til at jeg er våken, er ganske enkelt at jeg er dagsventende med barn nr tre. Jeg skulle egentlig sovet ganske godt, tatt i betraktning at de to andre sover vekke "bare sånn i tilfelle noe skjer". Ikke bare jeg som venter med andre ord, en hel  del andre står i full beredskap. Hjelper det? Nei! Like fullt er det klamt, varmt, tungt, og en intens bønn til minien om at det står en fin ny vogn og venter på å bli brukt har liten effekt. 

 

Liten effekt har det også hatt å be om sengehygge fra mannen. Det er jo det eneste som kan ha effekt om alt er modent og klart. En smule tiltak å gi uttrykk for at "Yohooo, her er jeg klar som ett egg, og jeg er sexy som få"! Alt arbeid til ingen nytte, med en stadig synkende motivasjon når heller ikke denne kraftanstrengelsen virker. 

Mannen stakkar gjør virkelig så godt han kan. Trist at det hjelper så lite med klapp på skulderen, med beskjed om at han kan huske at det var slik sist gang også. Før han sovner tungt med all den lyd det medfører. Alle lyder blir forsterket, og la meg si det sånn: Det høres ikke ut som beroligende symfonimusikk! Zzzzzzzzz- takk skal du F... meg ha!

 

I hodet svirrer det stadig vekk scenarioer om hvordan fødselen vil bli denne gang. To vidt forskjellige erfaringer fra tidligere gir meg kunnskapen om at det er utrolig mange variabler som påvirker opplevelsen. Husker så vidt at det var hinsides vondt når det stod på, men helt fantastisk når alt var ferdig. Og den smerten den tar jeg gladelig for å bli ferdig, og få kroppen min sånn noenlunde igjen. Akkurat som det er en setning jeg vet jeg  kommer til å angre på når jeg står midt oppi det. 

 

Jeg innrømmer gladelig at jeg er en smule kontrollfreak, og den egenskapen kan selvfølgelig være nyttig i gitte anledninger. Eksempelvis så har det vært særdeles nyttig i forbindelse med denne såkalte "redebyggingen". Jeg kan kanskje være enig i at det er drøyt å rydde alle familiemedlemmene sine klesskaper, babyen vil ikke nødvendigvis legge merke til strykekanten på sengtøyet hans, og hans inntog i familien vil kanskje ikke bli bedre av at skapet på vaskerommet, er blitt ryddet.

Jeg klapper meg selv på skulderen og er fornøyd med jeg har gjort noe som jeg burde ha gjort for lenge siden.

 

Det store minuset er at denne siste innspurten er en real drøy affære for kontrollfreaken i meg. Ikke en dritt kan planlegges. Som sagt så har jeg lært noe, for ønskebrevet til sykehuset er redusert fra to tettpakkede maskinskrevne sider til 8 setninger.  Fødebagen er pakket, kamera er fulladet, minnebrikken er tømt, seng og vogn er redd opp, klær ligger nyvasket i kommoden- SÅ HVORFOR KOMMER HAN IKKE???!!!

 

Derav spørsmålet: Går det ann å fake en vannavgang? Gudene skal vite at så mye jeg går drikker og går på toalettet, så har jeg plenty med væske i kroppen til å få det til. Det er jo noe av det som holder meg våken i utgangspunktet.  Hadde jeg klart å sove, så ville jeg drømt om hvor fantastisk det ville vært. Vannet går- ting er på gang! Endelig! 

 

Takk og lov for at jeg innerst inne vet at han vil melde sin ankomst snart. Det har såvidt meg bekjent ikke vært så mange som har gått inn i en tilstand av å være kronisk gravid. Jeg våger å håpe at jeg ikke blir den første!

Fortsetter under...

Hehe... Måtte le litt jeg også når jeg leste dette. Høres akkurat ut som meg... Bare at jeg egentlig har to uker igjen til termin!!! Hvordan skal jeg overleve dette??!

 

Både mine to små og mannen maser hver dag, skjer det noe snart?? Har du vondt nå? Er det noe på gang? I går så svarte jeg bare mannen min at jeg kommer til å bli den første "evig gravide" så slutt å mas!!

 

Også blir jeg lurt av disse hersens maserier som kommer og varer i 5 timer og så stopper?! Arg!

 

Men masse lykke til til deg og håper du snart er i fødsel :)

Ok, hvordan kan en fake en vannavgang? Er det mulig? Det burde være det! For når kl er 3 en lørdagsnatt, og en ikke sover, så er det ikke nødvendigvis fordi en er i oppstarten av ett skikkelig bra nachspiel. Vel, for noen kan kanskje ett skikkelig bra nachspiel være indirekte grunnen til at en er våken, dvs en sideeffekt som slår inn en 9 mnd tid etter festen ;) 

 

Grunnen til at jeg er våken, er ganske enkelt at jeg er dagsventende med barn nr tre. Jeg skulle egentlig sovet ganske godt, tatt i betraktning at de to andre sover vekke "bare sånn i tilfelle noe skjer". Ikke bare jeg som venter med andre ord, en hel  del andre står i full beredskap. Hjelper det? Nei! Like fullt er det klamt, varmt, tungt, og en intens bønn til minien om at det står en fin ny vogn og venter på å bli brukt har liten effekt. 

 

Liten effekt har det også hatt å be om sengehygge fra mannen. Det er jo det eneste som kan ha effekt om alt er modent og klart. En smule tiltak å gi uttrykk for at "Yohooo, her er jeg klar som ett egg, og jeg er sexy som få"! Alt arbeid til ingen nytte, med en stadig synkende motivasjon når heller ikke denne kraftanstrengelsen virker. 

Mannen stakkar gjør virkelig så godt han kan. Trist at det hjelper så lite med klapp på skulderen, med beskjed om at han kan huske at det var slik sist gang også. Før han sovner tungt med all den lyd det medfører. Alle lyder blir forsterket, og la meg si det sånn: Det høres ikke ut som beroligende symfonimusikk! Zzzzzzzzz- takk skal du F... meg ha!

 

I hodet svirrer det stadig vekk scenarioer om hvordan fødselen vil bli denne gang. To vidt forskjellige erfaringer fra tidligere gir meg kunnskapen om at det er utrolig mange variabler som påvirker opplevelsen. Husker så vidt at det var hinsides vondt når det stod på, men helt fantastisk når alt var ferdig. Og den smerten den tar jeg gladelig for å bli ferdig, og få kroppen min sånn noenlunde igjen. Akkurat som det er en setning jeg vet jeg  kommer til å angre på når jeg står midt oppi det. 

 

Jeg innrømmer gladelig at jeg er en smule kontrollfreak, og den egenskapen kan selvfølgelig være nyttig i gitte anledninger. Eksempelvis så har det vært særdeles nyttig i forbindelse med denne såkalte "redebyggingen". Jeg kan kanskje være enig i at det er drøyt å rydde alle familiemedlemmene sine klesskaper, babyen vil ikke nødvendigvis legge merke til strykekanten på sengtøyet hans, og hans inntog i familien vil kanskje ikke bli bedre av at skapet på vaskerommet, er blitt ryddet.

Jeg klapper meg selv på skulderen og er fornøyd med jeg har gjort noe som jeg burde ha gjort for lenge siden.

 

Det store minuset er at denne siste innspurten er en real drøy affære for kontrollfreaken i meg. Ikke en dritt kan planlegges. Som sagt så har jeg lært noe, for ønskebrevet til sykehuset er redusert fra to tettpakkede maskinskrevne sider til 8 setninger.  Fødebagen er pakket, kamera er fulladet, minnebrikken er tømt, seng og vogn er redd opp, klær ligger nyvasket i kommoden- SÅ HVORFOR KOMMER HAN IKKE???!!!

 

Derav spørsmålet: Går det ann å fake en vannavgang? Gudene skal vite at så mye jeg går drikker og går på toalettet, så har jeg plenty med væske i kroppen til å få det til. Det er jo noe av det som holder meg våken i utgangspunktet.  Hadde jeg klart å sove, så ville jeg drømt om hvor fantastisk det ville vært. Vannet går- ting er på gang! Endelig! 

 

Takk og lov for at jeg innerst inne vet at han vil melde sin ankomst snart. Det har såvidt meg bekjent ikke vært så mange som har gått inn i en tilstand av å være kronisk gravid. Jeg våger å håpe at jeg ikke blir den første!

Takk for fint innlegg!

Jeg et 3. Gangs og har hele tre uker igjen, men lurer fælt på hvordan det vil arte seg denne gangen. Begge forrige fødsler var igangsatt, så jeg håper faktisk på at fødselen starter av seg selv denne gangen. Gjerne med en skikkelig vannavgang :) og at jeg slipper det h.. Dryppet. Håper at det starter snart for deg :)!Hilsen med- kroniker..

Jeg venter nummer fire i august, og selv om jeg aldri har gått over termin, føler jeg meg ganske truffet med diagnosen "kronisk gravid", da førstemann bare er seks år... Har mer eller mindre vært gravid og/eller ammet de siste syv årene føler jeg!!

Annonse

Hvordan orker du/dere det Merethe? Vi er lissom slitne nok med en 2 åring, 2 bikkjer? Vi har litt ekstra nå, iom at faren min akkurat har flyttet, men allikevel....er bare råimponert

Hvordan orker du/dere det Merethe? Vi er lissom slitne nok med en 2 åring, 2 bikkjer? Vi har litt ekstra nå, iom at faren min akkurat har flyttet, men allikevel....er bare råimponert

Godt å vite at jeg ikke er alene jenter :) Hverken om følelsen av å vær kronisk gravid, eller en smule irritasjon over at en ikke vet når det store vidunderet har tenkt å melde sin ankomst :)

 

Lykke til alle sammen, det skal uansett være godt når jobben er gjort ;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...