Jeg blir så trist

[FirstAidKit]

Det er tydelig at hormonene herjer i kroppen om dagen. Jeg sitter og gråter og er helt utrøstelig av triste og fæle nyheter. Som feks den 17 år gamle jenta som ble drept på Lunner, og at hennes stakkars lille 2 år gamle datter mest sannsynlig var ved siden av henne da hun ble drept - av mannen hun nå er kidnappet av. Det er helt forferdelig å tenke på, og jeg trekker paralleller til min egen datter på 1,5 år og håper at hun aldri i livet kommer til å oppleve noe så forferdelig.

 

Og så har du "nyheten" om at datteren til Lippestad døde igår. Det skjærer meg i hjertet å lese om, og hans beskjed til pressen: "Himmelen har fått en ny engel, Rebekka har reist", gir me frysninger til tross for min human-etiske bakgrunn.

 

Jeg synes alt som har med barn og frykt, død, redsel o.l. er helt forferdelig å tenke på, og gråter mine tårer over ingenting.

 

Flere som er så følsomme om dagen?

[Gjest usababy]

Ja, jeg er også mye mer lettrørt enn ellers. Tar fort til tårene, og griner om jeg blir veldig glad og lettet over noe, eller leser noe rørende.

 

Det kan ta helt av om jeg kjenner på personlige følelser, da er det vanskelig å stoppe å grine.

Hormoner hormoner!

[Supersnusken]

Jepp! Har en to-åring selv, og har tenkt mye på den lille afghanske jenta og alt det fæle hun har opplevd! Setter jo ting litt i perspektiv, selv engster jeg meg for at hun ikke trives så godt i barnehagen, det blir jo liksom peanuts i forhold.. Gråt da jeg leste om Syria og om Lippestad...og ja, det meste som er trist...

[rasekatten]

Godt det er flere, etter vi fikk vår datter gråter jeg for alt som har med barn og gjøre. Både glede og sorg.

[FirstAidKit]

Godt det ikke bare er meg. Følsom er jeg når jeg ikke er gravid også, men nå tar det helt av. Jeg har lyst til å samle alle barn som har det vondt i verden hjemme hos meg selv og gjøre livet bra for hver enkelt av dem. Og jeg blir helt ute av meg fordi jeg jo forstår at det ikke er mulig. Jeg har lyst til å knerte alle som er slemme mot barn, og skulle så inderlig håpe at verden var et perfekt sted å leve. Jeg blir knust av tanken på at akkurat nå blir barn utsatt for seksuelle overgrep av personer de stoler på, og illsint når jeg tenker på at barn blir brukt som levende skjold i de voksnes feige kriger.

 

Det er rett og slett skikkelig dritt! Og jeg blir så ufattelig trist og lei meg

[Spire nr.2 <3]

Uff ja..jeg kan grine for de merkeligste ting..det er så mye trist som skjer i verden,men samtidig blir jeg kjemperørt over noen på tv som er lykkelig f eks..!!godt det ikke alltid er noen som ser meg;-)

[Lykkeligmamma84]

Enig....

[pifi med tre nurk]

Jeg gråter også for alt som har med barn å gjøre, både fine ting og triste ting.. og alt hvor folk viser følelser på en eller annen måte.. tårene kanalene får mye å jobbe med her gitt, har blitt mye mer følsom etter jeg ble mamma første gang. Og nå som jeg har to + en i magen flommer det over både titt og ofte!