MegOgSkjønningen Skrevet 13. juni 2013 #1 Skrevet 13. juni 2013 Hei. Ligger her på sykehuset og venter på å bli satt i gang nå i løpet av den neste timen. Og nå har jeg ombestemt meg. Jeg VIL IKKE. Hvorfor i alle dager går vi frivillig gjennom dette? Husker forrige gang godt nå, huff. Verdens beste premie da, eyes on the price Vet jeg ikke har noe valg, men å ligge og vente på smerte som jeg vet kommer, grøss. Her har altså nervene slått til for fullt. Og min mann er ikke her ennå, da småen vår på snart 2 år er syk, så han venter lengst mulig med å komme seg hit. Det var dagens nervøse utblåsning!
Berlinerbolla Skrevet 13. juni 2013 #3 Skrevet 13. juni 2013 Ligger her og kjenner litt på den jeg også. Regner med det ikke blir noe smertestillende denne gangen heller, og smertene fra den forrige fødselen sitter friskt i minne. Hadde håpet på en naturlig start denne gangen der alt var modent og klart, men ikke det:/ prøver å trøste meg med at det snart er overstått (maks to dager?) Og at snart er lillemann her. Alt om jeg blir satt i gang i dag eller i morgen. lykke til, dette går bra! !
MegOgSkjønningen Skrevet 13. juni 2013 Forfatter #4 Skrevet 13. juni 2013 Da har jeg født! Styrtfødsel er intenst. Fra de satt i gang til han var født tok det 55 minutter. 25 minutter fra 5cm til han var født. 3500g og 51cm var han tre uker før termin. Og helt perfekt selvfølgelig Lykke til alle dere andre som venter på de små gullene deres!
♡ Jersey ♡ Skrevet 13. juni 2013 #6 Skrevet 13. juni 2013 Da har jeg født! Styrtfødsel er intenst. Fra de satt i gang til han var født tok det 55 minutter. 25 minutter fra 5cm til han var født. 3500g og 51cm var han tre uker før termin. Og helt perfekt selvfølgelig Lykke til alle dere andre som venter på de små gullene deres! Rakk mannen din frem da???
Oh baby Skrevet 13. juni 2013 #7 Skrevet 13. juni 2013 Gratulerer! Hvordan satte de deg igang? Tabletter? Tok de vannet?
MegOgSkjønningen Skrevet 13. juni 2013 Forfatter #8 Skrevet 13. juni 2013 De tok vannet og så begynte riene med en gang etter det. Mannen min rakk frem ja, heldigvis!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå