Trenger sårt søvntips!!!!!

[peanut:)]

Holder på å bli gal:-( lillegutt på straks ett år har enda ikke sovet en hel natt, og vi skjønner virkelig ikke hva vi gjør galt.... Han er nattavvent, sover på eget rom, sover godt på dagen-blid som ei sol:) enkel å legge, det har han stort sett alltid vært. Sovner av seg selv:) MEN når natta kommer er det ett H..... Han vokner x antall ganger...vi har vært konsekvente hele veien, går inn legger han rolig ned, sier ingen ting, går ut igjen...men det virker ikke:-( han står i senga og gråter, kaster smukkene på gulvet, gnir seg i øynene og er tydelig trøtt. Noen ganger sovner han når vi legger han ned og sover en liten time før det er påan igjen...andre ganger holder han det gående i timesvis...morra er det kl 05 uansett hvordan natta har vært...holder på å få tenner, men kan ikke se at han skal drive på slik i månedsvis pga det? Har jo ikke vondt heller... Noen som har noen gode råd??

[Peika]

Huff æsj, det hørtes ikke gøy ut:( har en som viser tendenser til slik oppførsel og, men håper det ikke blir så ille.

Har ingen selvprøvde råd, men ei vennine av meg begynte å legge den gjennomsvettede t-skjorta fra sist joggetur i senga til sønnen, og det var mirakelkur der i gården!! Han gikk fra å sove urolig til å sove natta igjennom!! Verdt et forsøk ihvertfall:)

Og jeg er fan av å bryte vaner. Han har jo lagt seg til vanen med å bråke om natta, og det funker jo ikke det dere gjør. Enn om dere tar han opp neste gang og bysser på han? Evt legge han i vogna, og trille over dørkarmen? Gjør rett og slett noe annet noen netter slik at han glemmer de dårlige vanene sine.

Jeg har tatt opp meg selv synge nattasanger på iphonen, og spiller de av gang på fang i det uendelige. Er altfor trøtt til å synge, men playknappen klarer jeg å trykke på

Bare noen forslag, aner ikke om det er gode råd som passer dere, ønsker dere ihvertfall lykke til, og håper det blir bedre snart!

[peanutts82]

kanskje han trenger kos     blir stadig forundret over alle dere som legger små tasser på egne rom når de er sååååååååå liiiiitttteeeeeen. trygghet og kos FØR vanebryting og selvstendighet. 

 

mvh en samsover

[Petrine84]

Samsoving funker vel for noen, og ikke for andre. Jeg tipper lillegutten til nummer en her får kos og trygghet i store kvantum i løpet av dagen. Det er vel trygghet i det at mamma/pappa kommer inn på rommet når han lager lyd også?

 

Har ingen råd angående sovingen, men ønsker deg all mulig lykke til, og trøsten får i tunge stunder være at det ikke vil være sånn for alltid...  

 

mvh en som aldri har samsovet, der storesøster ble lagt på eget rom da hun var 8 mnd (garantert tidligere om vi hadde hatt plass), og lillebror ble lagt på eget rom rett etter at han var tre mnd, om som elsker det å sove alene på rommet med pappaen, og også elsker begge barna sine så mye at det gjør vondt i hjertet, og barna elsker meg også så mye at de har hjerter i øynene når de ser på meg (og pappaen) <3 

[Julie (:]

Vesla mi slutta å våkne så mye om natta da hun fikk sove i sin egen seng med en av mine gamle undertrøyer, en tøymus, en smokk og et sammenrullet helseteppe bak hodet og ned rundt skulderne. Ble også mye tryggere i senga da vi begynte å ta henne opp hver gang hun gråt, å la henne ligge litt/ være konsekvent hadde helt motsatt effekt her. Da gråt hun bare vi la henne i senga si, nå koser hun seg. Våkner hun om natta, legger hun seg stort sett ned og sover igjen selv.

[eaglebeagle]

kanskje han trenger kos     blir stadig forundret over alle dere som legger små tasser på egne rom når de er sååååååååå liiiiitttteeeeeen. trygghet og kos FØR vanebryting og selvstendighet. 

 

mvh en samsover

 

 

kanskje han trenger kos     blir stadig forundret over alle dere som legger små tasser på egne rom når de er sååååååååå liiiiitttteeeeeen. trygghet og kos FØR vanebryting og selvstendighet. 

 

mvh en samsover

Jeg tror ikke det er noen fasit mht samsoving lenge/kort og trygghet hos barn. Foreldre og barn er forskjellige, og trygghet og nærhet kan uttrykkes på så mange måter. Jeg respekterer at noen foretrekker samsoving, samtidig som mitt erfaringsgrunnlag er at eget rom fungerer best (for oss). Det er et billig poeng at vi har mange barn, men det er et fakta. Til sammen har vi fem, og alle har blitt lagt på eget rom tidlig når fast føde ble introdusert rundt 5 måneder. Vi gir ømhet, nærhet og trøst i bøttevis. Spesielt fordi vi har vært heldige å få sove hele netter fra ca 5 måneders alder, har overskuddet på dagtid vært desto større til både psykisk og fysisk nærhet. 

 

Mulig jeg er en kjip mamma, men for meg har samsoving alltid vært et mareritt. Den første tida etter fødsel sover jeg så og si ikke, og etter hvert går det ut over søvnen til både pappa og den lille også. Hele familien lider under mangel på søvn. Flytting på eget rom har bare vært positivt hos oss, og alle ungene er sovedyr som må vekkes hver morgen, selv minstejenta på 10 mnd. Av de jeg kjenner som har drevet med "samsoving" til barnet er ganske stort (rundt året), har de fleste fått problemer med å introdusere eget rom. Det har vært mangt et selskap der en av foreldrene har sittet inne hos barnet hele kvelden, før barnet til slutt sovner, bare for å våkne igjen når mor/far går ut. Tilslutt ender barnet i ektesengen igjen for å få "ro". Flere av de har fireåringer som fremdeles ender opp i foreldrenes seng i løpet av natten. Hos et vennepar har pappa faktisk flyttet ut for å "gi plass" til to samsovere som nekter å dele på mamma´n sin. Jeg sier ikke at det trenger være sånn, men jeg vet om mange hvor det har blitt situasjonen.    

 

Jeg har ikke noe superråd, HI virker å ha gode rutiner men kan hende skal det strykes og koses litt mer på natta. Kan hende er det tenner. Kan hende er han en ekstra følsom sjel som drømmer mye, og bearbeider inntrykk fra dagen som har gått? Kanskje skal dere bruke litt ekstra tid på kveldene før han legges til å "prate" om dagen, roe ned ekstra mye med et bad og noen sanger. Det går jo også an å kontakte en søvnterapeut?

 

Lykke til - forstår godt det er slitsomt!

[mbea]

Hei, kjenner meg igjen i situasjonen din, og du har min fulle sympati.

 

Her kan du lese fra når jeg søkte råd, http://www.klikk.no/forum/dinbaby/index.php/topic/143969843-denne-sovinga-hvor-kan-vi-be-om-hjelp/?pid=144533156

 

 

Jeg trodde heller ikke Snuppa hadde noe vondt, men viste seg at hun har hatt veldig vondt evt trykk i ørene.

 

Håper du snart for sovet litt.

[peanut:)]

Tusen takk for råd alle sammen:)

Ja lillegutt blir nesten spist opp på dagtid, for han er så hærlig og god! Vi koser og nusser så mye vi kan <3 Samsoving er ikke ett alternativ hos oss, av flere grunner.

Skal forsøke med en "svett genser" , hihi;-) tror rett og slett han våkner av uvane, virker som han har en klokke inni seg som presser han opp midt i natta...

Vi har ei fra før som blir vekt av lillebror, så vi har måttet flytte ned i kjellern med henne og den ene voksne. Storesøster var 4.5 år før hun sov ei natt gjennom, så jeg får frysninger med tanke på at vi har 3.5 år framfor oss med lite søvn...men med henne vet jeg at vi gjorde mye "feil". Hun sov lite på dagen, vi satt hos henne til hun sovnet og "lurte" oss ut...selfølgelig våknet hun etter en stund og gråt fordi vi ikke var der lengre! Så slike ting har vi jo lært av...

Men trodde jo at når man var konsekvente og at natt er natt så skulle de rimelig raskt forstå at man sover om natta;-)

 

Men igjen, tusen takk for tips:-) nå skal jeg ut å løpe og lage "koseklut" ;-P

[Peika]

Fortell hvordan det gikk med den svette t-skjorta da!!

[peanut:)]

Hehe vel den skjorta fant jeg på kommoden i morrest...pappan som hadde tatt den ut av senga når han var inne til lillegutt i natt...han skjønte jo ikke hvorfor det lå ei svett t-skjorte i senga til gutten;-) hihi, så vi prøver på nytt i natt;)

[Peika]

Og prøvde du igjen i natt? Tror jeg skal slenge oppi ei t-skjorte jeg og:) men gidder ikke å jogge da, det er jeg altfor trøtt til...

[peanut:)]

Nopes, null effekt:-(

[julibaby10]

Vi hadde noen netter hvor småen våknet og var hysterisk. Her gikk det over på noen få dager ved å sitte ved siden av senga med et fast håndtrykk på mage/bryst. ( ikke hardt så klart, men så han kjente trygghet). Det var akkurat som om han ikke fant roen selv når han våknet.