Mange barn - idyll eller ikke??

[Firekids]

For oss er fire perfekt.

 

Vi har en del praktisk hjelp i en voksen dame i nabolaget, vaskehjelp og mat levert på døra. Det gjør hverdagene våre stort sett veldig gode.

 

Men ja; de kan krangle også...

[Honningmelon]

Jeg har tre. Det første året etter at vi fikk tredjemann var et helvete, med sykehusinnleggelse og diverse med jenta. Angret nesten. Men, nå er hun 2 år og de to eldste elsker søsteren sin og hun elsker dem. De er 9 og 6 år og det er rørende å se hvordan de passer på lillesøster og den omsorgen de har for henne. Det er masse hjelp i de også når det gjelder å passe på og underholde 2 åringen Er veldig glad for at vi valgte å få tre.

[klishe89]

Har tre søsken og det er bare koselig :-) kranglingen blir bagateller i forhold til gleden søsken har av hverandre. Mamma sier hun ville ha tre og var veldig fornøyd med det. Sistemann er pappa sin.

 

Tror dere bare må se an egen kapasitet og ork. Noen kan, andre ikke.

[Anonym bruker]

Den beste gaven du kan gi barnet ditt er søsken!

 

Anonym poster: 269d28d1af0b834375dd746c8bb3b799

[Anonym bruker]

Jeg var mer sliten da jeg hadde to barn enn nå når jeg har fire...

 

Tror det har noe med at du på en måte tar et standpunkt om å prioritere barn og familie en periode av livet når du velger å få såpass mange barn, og da slipper du en del av "flink pike" tankene rundt alt annet du tror du må gjøre for å ha et godt liv. Det er akseptert både av oss selv og av folk rundt oss at vi ikke kan være med på alt, voksenweekender til London uten barn, festing, trening, egentid osv er ikke ting vi stresser med. Det er også helt akseptert at når man kommer på besøk til oss så trenger det ikke være 100% strøkent, i et hus som det bor fire barn må man bare tåle å tråkke på en legokloss av og til

 

Ungene krangler selvfølgelig, men mye mindre enn forventet. De har mye glede av hverandre, alt fra å leke sammen til å se barne-TV sammen. De har alltid noen å leke med, er aldri ensomme og trenger ikke aktiviseres av oss voksne hele tiden. Når du har fire unger som leker i hagen trenger de ikke mase på mamma som leser avisen hele tiden, de har nok med hverandre.

 

Når det kommer til alenetid til hver enkelt barn er dette noe som barna overhodet ikke savner, om jeg prøver å ta med meg bare ett barn på noe ber de gjerne selv om å få ha med et søsken eller to, de vil gjerne dele opplevelsene med hverandre. De legger seg ikke samtidig, så alle fire får litt alenetid på sengekanten hvor vi snakker sammen og koser litt.

 

Det er travle tider, særlig nå på våren med avslutninger på alle fritidsaktiviteter, skoleklasser, barnehagen osv men det ordner seg. Min opplevelse er at dagene blir mer travle jo eldre barna blir, skole, lekser, fritidsaktiviteter, vennebesøk osv tar mye tid og det er litt av en logistikk noen ganger. Men vi tilbyr oss stadig å dele på kjøring og det ender som regel med at vi har med oss ekstra barn til fotballtreninger o.l. også sitter våre barn på med andre neste gang, samkjøring er greit.

 

Så jeg vil si det sånn at det er slitsomt til tider, dagen har ikke alltid nok timer, og i perioder med mye trass, førpubertetshormoner, krangling og spetakkel er det et under at jeg ikke eksploderer og går opp i røyk, men når man summerer det fine og det slitsomme er det absolutt mest idyll. Mange barn er en investering i fremtiden, både vår og barnas. Livet med mange søsken er supert gjennom hele livet og barna vil alltid ha hverandre, også når vi blir gamle og etterhvert faller fra.

 

Vi har ikke angret et sekund!

 

Hvor gamle er barna dine nå?

 

Anonym poster: e4753253fe496645e992acc52854b87e

[Fire småtroll]

Jeg var mer sliten da jeg hadde to barn enn nå når jeg har fire...

 

Tror det har noe med at du på en måte tar et standpunkt om å prioritere barn og familie en periode av livet når du velger å få såpass mange barn, og da slipper du en del av "flink pike" tankene rundt alt annet du tror du må gjøre for å ha et godt liv. Det er akseptert både av oss selv og av folk rundt oss at vi ikke kan være med på alt, voksenweekender til London uten barn, festing, trening, egentid osv er ikke ting vi stresser med. Det er også helt akseptert at når man kommer på besøk til oss så trenger det ikke være 100% strøkent, i et hus som det bor fire barn må man bare tåle å tråkke på en legokloss av og til

 

Ungene krangler selvfølgelig, men mye mindre enn forventet. De har mye glede av hverandre, alt fra å leke sammen til å se barne-TV sammen. De har alltid noen å leke med, er aldri ensomme og trenger ikke aktiviseres av oss voksne hele tiden. Når du har fire unger som leker i hagen trenger de ikke mase på mamma som leser avisen hele tiden, de har nok med hverandre.

 

Når det kommer til alenetid til hver enkelt barn er dette noe som barna overhodet ikke savner, om jeg prøver å ta med meg bare ett barn på noe ber de gjerne selv om å få ha med et søsken eller to, de vil gjerne dele opplevelsene med hverandre. De legger seg ikke samtidig, så alle fire får litt alenetid på sengekanten hvor vi snakker sammen og koser litt.

 

Det er travle tider, særlig nå på våren med avslutninger på alle fritidsaktiviteter, skoleklasser, barnehagen osv men det ordner seg. Min opplevelse er at dagene blir mer travle jo eldre barna blir, skole, lekser, fritidsaktiviteter, vennebesøk osv tar mye tid og det er litt av en logistikk noen ganger. Men vi tilbyr oss stadig å dele på kjøring og det ender som regel med at vi har med oss ekstra barn til fotballtreninger o.l. også sitter våre barn på med andre neste gang, samkjøring er greit.

 

Så jeg vil si det sånn at det er slitsomt til tider, dagen har ikke alltid nok timer, og i perioder med mye trass, førpubertetshormoner, krangling og spetakkel er det et under at jeg ikke eksploderer og går opp i røyk, men når man summerer det fine og det slitsomme er det absolutt mest idyll. Mange barn er en investering i fremtiden, både vår og barnas. Livet med mange søsken er supert gjennom hele livet og barna vil alltid ha hverandre, også når vi blir gamle og etterhvert faller fra.

 

Vi har ikke angret et sekund!

 

Hvor gamle er barna dine nå?

 

Anonym poster: e4753253fe496645e992acc52854b87e

 

4,5 år, 6 år, 9,5 år og 12 år

[Dailis]

Jeg venter nr 5, akkurat denne er en liten overaskelse

 

Jeg fikk de fire første før eldstemann begynte på skolen, og skal vel ikke legge imellom at det var litt slitsomt. Men det har vært utrolig koselig hele veien. Nå går alle på skolen, og jeg synes det bare blir bedre og bedre.

Det er som nevnt før en utfordring når det kommer til logistikk, avtaleboken er proppfull, og særlig nå med avsluttninger på skole og fritidsaktiviteter, men så kommer jo ferien

 

Jeg har ved anledning tatt med meg en og en, ikke annet enn handling etc stort sett, men hadde en tur inn til Oslo med eldste nå, og jeg tror det er viktig å legge opp til alenetid av og til.

Ellers synes jeg ungene er veldig flinke til å delta på det vi legger opp til, å forstå at vi må ta hensyn til alle, og at vi da må gjøre det som er kjedelig for noen, og beholde humøret.

 

Det å få til kjærestetid er viktig, men man må kanskje tenke litt alternativt. Vi har brukt lørdagskveldene i mange år, når barna har sovnet. Laget god mat, dekket opp pent, prioritert å sitte å prate sammen. Nå som ungene begynner å bli såpass store så forsvinner mulighetene litt der, men vi har stor familie så vi får barnevakt de gangene vi spør om det.

Men nå er helgekveldene med store unger noe av det beste da

 

Jeg er selv fra en stor søskenflokk, mine søsken er mine beste venner, søskenbarna

[Dailis]

Ooops, postet litt fort.

 

Søskenbarna er som en stor søskenflokk.

 

Jeg har veldig fornuftige foreldre som sa når eldste barnebarn kom at de ikke ville kjøpe mer til ham enn de hadde råd til å kjøpe til alle, om alle deres barn skulle få 4-5 unger hver.

Men de får oppmerksomhet i store mengder!

Min yngste er veldig knyttet til dem, og er der veldig ofte.

De er fullt oppdatert i alle graviditeter mm,

 

Jeg tror det viktigste er et samarbeid mellom dere som foreldre, at dere legger tilrette for hverandre til at dere får alenetid til hverandre, alenetid for dere selv, kjærestetid ol. Og at dere deler på oppgavene. Med mange barn må man det, ellers blir det fort mye jobb på den ene.

 

Selvsagt krangler de innimellom, hehe, men hvilke søsken gjør ikke det? Veldig sjelden heldigvis at alle fire krangler samtidig

 

Jeg har aldri angret

[Plutselig_gravid]

Vi venter nr 4 om 3 mnd. De tre andre er straks 10, 4 og 2 år.

Jeg liker å ha det travelt og er ikke så veldig opptatt av alenetid utover de to-tre timene jeg har på kvelden Vi er jo to voksne, så har alltid mulighet til å ta meg en tur på byen o.l hvis jeg har lyst til det, så føler meg ikke fengslet. Kjærestetid har vi hver eneste dag. Har vi besøk av barnas besteforeldre kan vi til og med få kjærestetid på utsiden av huset også Ikke har jeg behov for å treffe venner flere dager i uken heller, det holder med i ny og ne. Da fortsetter vi der vi slapp sist

 

Sett bort i fra sykdomsperioder, søvnløse netter og andre unntakstilstander så er det ganske så idyllisk i heimen og kunne ikke tenke meg å bytte liv med noen.

 

Jeg var mer sliten da jeg bare hadde et barn faktisk. Jeg hadde så høye forventninger til meg selv. Etter tredjemann kom endret jeg meg helt. Nå får huset se ut som det gjør, mens jeg slapper av og koser meg med ungene

[3barnsmor_to_be]

Jeg ønsker deg bare lykke til med valget min mann har en drøm om å ha mange barn, 6 faktisk. Jeg er gravid med nr 3 og er ganske sikker på at det blir den siste. Lysten på flere er der, men tid, ork.. neei. Tenker 3 er perfekt for meg, siden det er tross alt jeg som har ansvaret for alt som har med barna å gjøre kanskje det kommer en attpåklatt om 10 år? Ikke før allefall... graviditet er virkelig en sykdom for meg, så jeg klarer ikke mer på en god stund. Når det er sagt så synes jeg at alt med barna er idyll. Klart det er travelt inni mellom.. men det var vi klar over at det ville bli gjelder å forberede seg selv og barna godt