Mange barn - idyll eller ikke??

[Anonym bruker]

Vi har 2 skjønne barn. Men jeg klarer ikke la være å tenke på at jeg vil ha en til. Eller flere. En del av meg tenker på idyllen; de store hjelper de små, gleden av å ha baby i hus, de små kan arve klær som eldre søsken har brukt lite (har jente og gutt nå, så ikke alt som er brukt 2 ganger..), barnelatter og vennskap mellom søsken osv..?

 

En annen del tenker; jo flere barn jo mer krangling, utgifter, vi må ha større bil, flere sykdomserioder, flere søvnløse netter, ikke alle får den mamma-tida de har "krav" på, slitne foreldre, aldri kjærestetid osv....

 

Hvis vi går for nr 3, blir det prøving til høsten, men vi har snakka om dette noen mnd nå, og klarer ikke bestemme oss...

 

Og er det en fordel å ha 3 barn fremfor 4? Jeg vet vi ikke kommer til å angre, men likevel... Man kan jo angre på at man har valgt å få flere barn, selv om man ikke angrer på selve barnet....?

 

Guri, så vanskelig! Kanskje bare bestemme seg for at vi skal leve som en "kjedelig" a4-familie med 2 voksne og 2 barn, men prise oss lykkelig for at vi får plass til alle og all bagasje i den nye stasjonsvogna vår..?

 

Anonym poster: 710d31869279c21a6683b9c46fd659a6

[Anonym bruker]

Vi har tre, men skulle ønske vi hadde to.. Fikk tvillinger, så det at det ble tre sto ikke øverst på ønskelista i forveien. For oss er tre barn veldig mye jobb, mer enn vi ønsker oss. mangler alltid hender synes vi. Når der er sagt er det er herlig liten gjeng vi har anskaffet oss;) men mye jobb, store utgifter og endel krangling. Tenk dere godt om..

Lykke til!

 

Anonym poster: 9eb5e2c7b3f14751b590723a9878e7b1

[Poetika med K]

Hva tenker mannen din da?

Det er vel ikke noe du skal avgjøre alene?

 

Man angrer ikke på et barn man har fått enten det er nummer 3 eller nummer 7 og om du får fire barn som er venner og hvir idyllen blomstrer eller om de er en gjeng kranglefanter fra morgen til kveld vet du ikke, ingen garantier for noe som helst.

 

Selv har jeg funnet min idyll i å være en "kjedelig A4-familie" med to barn.

Blir svett av tanken på flere selv om mine barn er såkalt enkle å ha med å gjøre.

Tror det handler mye om at jeg er såpass egoistisk og avhengig av å ha tid for meg selv og realisere meg selv på andre måter enn gjennom barna, og jeg ser at det ville blitt vanskelig med flere barn enn to uten at det skulle gått på bekostning av ungene eller meg selv.

[Anonym bruker]

Huff, du gjorde ikke valget noe enklere Flere?

 

 

HI

 

Anonym poster: 710d31869279c21a6683b9c46fd659a6

[Elsker livet]

Kapasiteten og tilretteleggingen vil jo variere i hver familie. Vi har begge ønsket oss mange barn, jeg ikke flere enn 4 fordi jeg syns det er tungt å gå gravid.

 

Noen dager er idyll, andre er ræva. Men det er det nok med 2 barn også. Det er trangt i bilen med 4 bilstoler, det er sikkert. Så lenge man ikke kan leve med minibuss, men det er ikke noe ønske hos oss. I perioder er det nok lite søvn og unntakstilstand. Men barna vil ikke være små for alltid. Jeg ser på det som idyll alt i alt.

[Fomle84]

Vi har 3, for oss er det helt perfekt Syns det er lite med to... En kan aldri angre på de barna en får...,bare de en ikke fikk..

[Gjest Thunder Road]

Vi har tre, og ønsker oss fire. For oss er de positive sidene flere enn de negative. Vi er så klart forberedt på at det blir en del jobb, men siden vi får dem i to omganger vil de eldste være mye selvhjulpne mens de yngste er små Det er allerede mye hjelp i de største (7 og 8,5). Jeg kan godt ha alle tre alene hele dagene uten at det blir for mye, så føler jeg har kapasitet til en til

Det eneste jeg ser litt mørkt på er sykdomsperiodene... Men min erfaring er at det blir mindre av det ved skolestart

[Anonym bruker]

 

Noen dager er idyll, andre er ræva. Men det er det nok med 2 barn også. Det er trangt i bilen med 4 bilstoler, det er sikkert. Så lenge man ikke kan leve med minibuss, men det er ikke noe ønske hos oss. I perioder er det nok lite søvn og unntakstilstand. Men barna vil ikke være små for alltid. Jeg ser på det som idyll alt i alt.

 

Takk Det er litt sånn jeg tenker også.

 

Og til deg som spurte om ikke mannen skal være med å bestemme, så jo, selvfølgelig skal han det. Men jeg må være overbevist om at jeg vil. Vil jeg, så får jeg nok overbevist ham. Men det er jo jeg som skal gå gravid, amme, ha hovedansvaret i form av organisering, opplesning på oppdragelse og liksom ta ansvar for at det går rette veien. Så da må jeg være sikker på at vi tar rette valget ved et så viktig valg

 

En annen ting jeg tenker på er om hvordan besteforeldre ser på barnebarn nr 3 og 4 fra samme familie. Er det like mye stas? Jeg ser bare hvordan svigers overøste første med klær og utstyr hun trengte, mens nr 2 ikke får halvparten engang, selv om han ikke kan bruke rosa parkdresser og luer. Så hvordan blir det da med nr 3? Det er forresten foreløbig ingen andre barnebarn verken på min eller mannen sin side. Enda. HI

 

Anonym poster: 710d31869279c21a6683b9c46fd659a6

[Anonym bruker]

Vi har 3, for oss er det helt perfekt Syns det er lite med to... En kan aldri angre på de barna en får...,bare de en ikke fikk..

 

Supert! Takk! HI

 

Anonym poster: 710d31869279c21a6683b9c46fd659a6

[Anonym bruker]

Vi har vel forresten bestemt oss for en tredjemann. Vi må vel heller bruke tida nå framover til å tenke på om vi bør ombestemme oss HI

 

Anonym poster: 710d31869279c21a6683b9c46fd659a6

[Anonym bruker]

Jeg har to stebarn som er her veldig mye og et felles barn, 3 totalt. De eldste er 7 og 10 år og veldig mye hjelp i de. Jeg tror det er mer "idyllisk" å ha tre når det er en del år mellom de eldste og yngste enn om man har tre tette. Og våre tre har veldig mye glede av hverandre.

 

Anonym poster: e4753253fe496645e992acc52854b87e

[Monajenten]

Her har vi tre og det er helt supert

Men vi har en nyfødt og to store på 6 og 9 år, og det er ingen problem for meg å ha litt alenetid innimellom (som en annen nevnte.) Jeg kjenner meg (oss) selv såpass godt at tre tette hadde vært for mye for oss. All ære til de med tre under skolealder f.eks, det hadde jeg aldri taklet tror jeg. Det er helt perfekt med to store, ingen sjalusi, de hjelper til og kommer løpende om lillebror lager den minste lille lyd

 

Men det har jo litt med alder å gjøre også. Var såpass ung da de største ble født at det ikke var noe problem å begynne på nytt nå. Hadde jeg vært 35 da førstemann kom, hadde det jo ikke gått å vente med en til til hun var nesten 10.

[Anonym bruker]

Her har oppmerksomheten fra familien falt med antall barn. Jeg venter nr 4 og hittil har vi fått 1 langermet body og 2 sommersett, og det er tre uker til termin.

Med det første barnet fikk vi gaver for flere tusen mange måneder før babyen var ute. Nå har mye av disse gavene(vogn etc) blitt slitt, så vi har kjøpt nytt selv.

 

 

Anonym poster: 6db37cfa57aa4468c3400cbee9338f7e

[Gjest Thunder Road]

Hos oss har det vært like mye oppmerksomhet til alle babyer som har kommet Regner med det blir noen småkommentarer når vi blir gravide med nr 4, men at de blir like tussete etter minstemann også

[Edelweis]

vi har tre, snart 4! =) og jeg angrer ikke! noen dager er idyll, andre dager er bare pes. men det er ikke sånn at man ikke har kjærestetid, for det kan man ha fordi. og jeg får tid sammen med alle barna, både alene og sammen! De er gode venner og det er veldig deilig å ha mange barn fordi man alltid har noe å glede seg over jeg ville ikke ha bare to barn.

 

når det gjelder bil har vi en ford s max som har god plass til barneseter og vogn. men vi må ha skiboks på taket om vi skal ha med ekstra bagasje

[Fire småtroll]

Jeg var mer sliten da jeg hadde to barn enn nå når jeg har fire...

 

Tror det har noe med at du på en måte tar et standpunkt om å prioritere barn og familie en periode av livet når du velger å få såpass mange barn, og da slipper du en del av "flink pike" tankene rundt alt annet du tror du må gjøre for å ha et godt liv. Det er akseptert både av oss selv og av folk rundt oss at vi ikke kan være med på alt, voksenweekender til London uten barn, festing, trening, egentid osv er ikke ting vi stresser med. Det er også helt akseptert at når man kommer på besøk til oss så trenger det ikke være 100% strøkent, i et hus som det bor fire barn må man bare tåle å tråkke på en legokloss av og til

 

Ungene krangler selvfølgelig, men mye mindre enn forventet. De har mye glede av hverandre, alt fra å leke sammen til å se barne-TV sammen. De har alltid noen å leke med, er aldri ensomme og trenger ikke aktiviseres av oss voksne hele tiden. Når du har fire unger som leker i hagen trenger de ikke mase på mamma som leser avisen hele tiden, de har nok med hverandre.

 

Når det kommer til alenetid til hver enkelt barn er dette noe som barna overhodet ikke savner, om jeg prøver å ta med meg bare ett barn på noe ber de gjerne selv om å få ha med et søsken eller to, de vil gjerne dele opplevelsene med hverandre. De legger seg ikke samtidig, så alle fire får litt alenetid på sengekanten hvor vi snakker sammen og koser litt.

 

Det er travle tider, særlig nå på våren med avslutninger på alle fritidsaktiviteter, skoleklasser, barnehagen osv men det ordner seg. Min opplevelse er at dagene blir mer travle jo eldre barna blir, skole, lekser, fritidsaktiviteter, vennebesøk osv tar mye tid og det er litt av en logistikk noen ganger. Men vi tilbyr oss stadig å dele på kjøring og det ender som regel med at vi har med oss ekstra barn til fotballtreninger o.l. også sitter våre barn på med andre neste gang, samkjøring er greit.

 

Så jeg vil si det sånn at det er slitsomt til tider, dagen har ikke alltid nok timer, og i perioder med mye trass, førpubertetshormoner, krangling og spetakkel er det et under at jeg ikke eksploderer og går opp i røyk, men når man summerer det fine og det slitsomme er det absolutt mest idyll. Mange barn er en investering i fremtiden, både vår og barnas. Livet med mange søsken er supert gjennom hele livet og barna vil alltid ha hverandre, også når vi blir gamle og etterhvert faller fra.

 

Vi har ikke angret et sekund!

[Superdolly]

Det med gaver og oppmerksomhet til barnebarn når tre og fire tror jeg er avhengig av besteforeldrene. Vi har tre barn, og gaver har vært rimelig likt fordelt både i mengde og verdi. Det samme med oppmerksomhet. Og det gjelder både mine og mannens foreldre.

 

For øvrig tror jeg du har et litt feil fokus dersom du ønsker deg flere barn fordi det er idyllisk. Det er det ikke. Det er hardt arbeid. Du kan heller ikke regne med at de store vil hjelpe de små, nødvendigvis. Kanskje vil de synes at det er noe herk med denne sutrete babyen som tok fra dem så mye av mammas oppmerksomhet.

 

Jeg tenker at du bør fokusere litt annerledes. Ønsker dere et barn til, så gå for det. Ikke fordi det nødvendigvis blir så idyllisk, men fordi dere ønsker dere det. Det er en del ting som blir annerledes med barn når tre, men det går helt fint dersom dere vil. Dere trenger plutselig en større bil. Familiepakker til ferie og slikt er alltid to voksne og to barn, så det utgår. Men disse praktiske tingene er egentlig bagateller dersom dere vil ha tre barn. For det lar seg ordne.

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Vi har tre og venter nr fire om åtte uker. Eldste begynner på skolen til høsten, så vi får fire tette! Synes tre er supert, selv om vi av og til tenker hvor mye enklere det hadde vært med bare to... Tredjemann er to år og må forfølges hele tiden. Men et liv uten han? Aldri!!

 

Av og til kaos og full slåsskamp mellom søsknene, men øyeblikkene med idyll veier opp for det.

 

Mannen og jeg ble ganske fort enige om tre, selv om jeg ikke ser på meg som noen supermamma i det hele tatt. Fjerde var ikke planlagt, men vi takler det nok!

[Anonym bruker]

Her har oppmerksomheten fra familien falt med antall barn. Jeg venter nr 4 og hittil har vi fått 1 langermet body og 2 sommersett, og det er tre uker til termin.

Med det første barnet fikk vi gaver for flere tusen mange måneder før babyen var ute. Nå har mye av disse gavene(vogn etc) blitt slitt, så vi har kjøpt nytt selv.

 

 

Anonym poster: 6db37cfa57aa4468c3400cbee9338f7e

 

Det er vel vanlig å gi gaver når babyen er født og ikke før...? Du høres storforlangende ut, ikke meningen at familie og venner skal kjøpe inn alt av babyutstyr vel! "Stakkars" dere som måtte kjøpe nytt nå, når dere fikk alt til førstemann...jeeez

 

Anonym poster: e6855749d6fb86ab66c36f6c3cf3709d

[Anonym bruker]

Jeg har 3 og syns det er mye idyll og endel kaos:-) De eldste er er 5 og 7 og så store at de har syns det har vært kjempe stas og få et liten søster. De har veldig mye glede av hverandre, men det går ofte en kule varmt og.

Siden de eldste er såpass store føler jeg at hverdagen med 3 barn går veldig fint og kan absolutt anbefales :-)

 

Anonym poster: fec57bc4b7b4cfa671363bb2af57e2bc

[Anonym bruker]

Her har oppmerksomheten fra familien falt med antall barn. Jeg venter nr 4 og hittil har vi fått 1 langermet body og 2 sommersett, og det er tre uker til termin.

Med det første barnet fikk vi gaver for flere tusen mange måneder før babyen var ute. Nå har mye av disse gavene(vogn etc) blitt slitt, så vi har kjøpt nytt selv.

 

 

Anonym poster: 6db37cfa57aa4468c3400cbee9338f7e

 

Det er vel vanlig å gi gaver når babyen er født og ikke før...? Du høres storforlangende ut, ikke meningen at familie og venner skal kjøpe inn alt av babyutstyr vel! "Stakkars" dere som måtte kjøpe nytt nå, når dere fikk alt til førstemann...jeeez

 

Anonym poster: e6855749d6fb86ab66c36f6c3cf3709d

 

Hvis familien har råd til det så ser jeg ikke problemet. Svigers kjøpte vogn til første og spurte da når vi ventet nr 2 hva han trengte. Da ble det stellekommode på han. Jeg føler jeg hadde blitt litt skuffet, kanskje på babyens vegne, hvis de ikke spurte ved en eventuell tredjemann hva de kunne bidra med....hi

 

Anonym poster: 710d31869279c21a6683b9c46fd659a6

[Anonym bruker]

Du verden hva folk fortolker ut i fra hva en skriver her inne......

Nei jeg er absolutt ikke storforlangende.

Hovedpoenget mitt var vel egentlig å få frem hvor lite dette fjerde barnet har fått av oppmerksomhet i forhold til det første. Da nevnte jeg tilfeldigvis gavene som et eksempel på det.

Den manglende oppmerksomheten gjelder ikke bare i form av gaver, men også i form av at man nesten ikke snakker om at barnet skal komme, hva barnet skal hete, når termin er, hvordan min graviditet er osv osv.

Men så lenge jeg, min mann og mine barn gleder oss til nykomlingen kommer, så er jeg egentlig hakkende likegyldig til akkurat det .

Jeg bare svarte på et spørsmål Hi hadde om akkurat dette.

 

 

Anonym poster: 6db37cfa57aa4468c3400cbee9338f7e

[Sunnybeach4gull :)]

Noen dager er idyll, andre er ræva. Men det er det nok med 2 barn også. Det er trangt i bilen med 4 bilstoler, det er sikkert. Så lenge man ikke kan leve med minibuss, men det er ikke noe ønske hos oss. I perioder er det nok lite søvn og unntakstilstand. Men barna vil ikke være små for alltid. Jeg ser på det som idyll alt i alt.

 

Takk Det er litt sånn jeg tenker også.

 

Og til deg som spurte om ikke mannen skal være med å bestemme, så jo, selvfølgelig skal han det. Men jeg må være overbevist om at jeg vil. Vil jeg, så får jeg nok overbevist ham. Men det er jo jeg som skal gå gravid, amme, ha hovedansvaret i form av organisering, opplesning på oppdragelse og liksom ta ansvar for at det går rette veien. Så da må jeg være sikker på at vi tar rette valget ved et så viktig valg

 

En annen ting jeg tenker på er om hvordan besteforeldre ser på barnebarn nr 3 og 4 fra samme familie. Er det like mye stas? Jeg ser bare hvordan svigers overøste første med klær og utstyr hun trengte, mens nr 2 ikke får halvparten engang, selv om han ikke kan bruke rosa parkdresser og luer. Så hvordan blir det da med nr 3? Det er forresten foreløbig ingen andre barnebarn verken på min eller mannen sin side. Enda. HI

 

Anonym poster: 710d31869279c21a6683b9c46fd659a6

 

Vi har tre relativt tette (4 år , snart 3 og 11 mnd) og vil si det er mer idyll enn ikke De har god kjemi og er veldig glade i hverandre. Men vi har vært heldig, de sover og har alltid sovet hele natten og er så og si aldri syke Klart de kan krangle og kvines som alle søsken, men som oftest leker de godt sammen

 

Her var tredjemann like mye stas som første og besteforeldre, tanter/onkler osv gjør ingen forskjell mellom barna, men det kommer jo ann på hvordan de tenker - men håper de fleste vil ta imot alle barn som kommer inn i en familie med glede, det er jo en gave

 

Lykke til med prøvingen

[Urwa]

Vi skal få nr 4 nå. Og det var veldig ønsket og planlagt. Men de er ikke tette så vi slapp trang småbarns periode med flere småbarn. Ellers varier det veldig noen dager er skjønne mens noen dager er helvete. Men det var det oxo nå vi hadde 2 barn. Jeg koser meg med stor familie Liker at det skjer noe hele tiden. Er enebarn selv og det var kjedelig. Misunte vennene mine som var 3-4 søsken. Gjør det fortsatt faktisk Så jeg gleder meg til mine barn blir store og familen blir "big"

[Anonym bruker]

Har fem barn, snart seks Det er opp og ned med idyllen Noen ganger er alt perfekt, andre ganger krangler de så busta fyker! :s Har kanskje for mye spredning i alder til at alle skal være venner alltid, men de to eldste på 18/15 er gode venner alltid. 15åringen går godt sammen med alle de andre. Hun på 12 liker å erte de to minste. De to minste går godt sammen da de skiller bare 2 år. Utfordringene står i kø. Mest når alle er samlet egentlig pga det er vanskelig å få med alle på samme sosiale greiene. Forskjellige alderstrinn og interesser. Det er jo og det økonomiske aspektet ved mange barn. Det koster. Alle fritidssyslene, dåp, konfirmasjoner, sertifikat osv. Men vi greier det jo. Vi har tilsammen ca 1 mill i inntekt, to biler og hus. Eldste barnet forlater redet nå til høsten. Men da kommer frøet til verden. De største kunne vært MYE flinkere til å hjelpe til hjemme. Dagens ungdommer er desverre for bortskjemte. Mine er ikke unntakene... selv om vi PRØVER å fortelle dem nødvendigheten ved at de gjør sitt. Er mye glede med mange barn, men også kaos og logistikkvansker! Men; det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det! Kunne skrevet sååå mye mer om fordeler og ulemper ved mange barn men det ville tatt hele kvelden!

 

Anonym poster: 6be073bcc9714a3c80150fc9f6892ec5