Han stikker av hele tiden.

[min<3]

Lille har akkurat blitt 2. Uansett hva vi gjør ute løper han motsatt vei og nekter å komme tilbake. Han er ekstremt glad i biler, så det er helst til veien eller parkeringsplassen han vil. Ikke alltid det er like lett å få med seg en krakilsk 2 åring, handleposer, veske, sekk ol. Hva er deres beste tips?

[Studentmamma88]

Når vi er i sentrum eller andre plasser med trafikk og mye folk så får hun to valg: Sitte i trilla eller holde handa/evt i holde i vogna. Vi hadde kun 1 kamp om det der hun ikke ville gjøre noen av delene og da satte jeg henne fysisk ned i vogna - hun skrek i 2 minutter og så var det over. Hun får masse skryt når hun går ved siden av og vi stopper ofte for å "slippe fri" (men fortsatt under kontroll) med å se på ting, klatre osv. Så har det egentlig gått greit etter det, så hun får fortsatt velge mellom å sitte i trilla eller holde i hånda. Å gå å surre på egenhånd er uaktuelt. Da er det "leie hånda" eller "sitte i trilla" som gjelder. Det krever da at man har trille tilgjengelig i f.eks bilen.

I tillegg "trener" vi i nabolaget med å gå etter veien der vi må passe oss for bilene når de kommer, vi snakker om at biler er farlige og at vi må passe oss, vi trener på å krysse veien, bruke refleksvest osv. Vi snakker ofte om "konteksten" før vi går ut, f.eks nå skal vi gå på veien med masse biler og hva må vi gjøre da?, eller når skal vi gå til fjæra og der kan du springe så mye du vil.

[Anonym bruker]

Hadde samme problem som deg. Men min har blitt mye, mye bedre. Nå holder han i hånden, eller vogna hvis den er med. Antar at han har lært det i barnehagen?

 

Men var skikkelig skummelt før. Måtte ofte kjefte så utrulig strengt, siden han bare sprang mot trafikken, og jeg ville ikke springe etter han siden han da syntes det var gøy og en lek. Jeg brukte også vogna som en "trussel" da han bare gikk feil vei/sprang/la seg ned på bakken/surret. Det er supert å surre, men en har jo ikke alltid tid til å bruke en time på en tur som burde ta ti minutter....

 

Hvis jeg ikke kan bruke lang tid, så bruker jeg å  gi han et ultimatum om han vil gå selv eller bli bært. Min liker best å gå selv da, det er derfor det fungerer . Er tuungt å bære han. Især med poser. Men sånn får han følelsen av å ha et valg selv. Hvis jeg har dårlig tid er ikke å springe feil vei/leke med en kongle en del av valget.

 

Bruker også å ha pitstops på veien der vi kan leke litt hvis vi har tid. En stor sten vi klatrer på (som ligger i rett retning, min har en tendens til å ville springe nedoverbakker uavhengig om dette er rett vei...), lekeplassen, butikken, etc.

 

Eller fugler (i rett retning igjen), at vi må gå bort til de og se hva de gjør/prate om at de er venner/kjærester. Eller treet der vi så et ekorn en gang. At vi må dra bort til det for å se om det skjer noe idag. Men sånne ting er litt skumle da, for da vil han gjerne være der leeenge.

 

Og så snakker jeg om hvordan pappa vil bli glad når vi kommer hjem eller at han kan få åpne postkassa. Ting han liker å gjøre hjemme som vi skal gjøre når vi kommer hjem... da springer han gjerne mot døra istedet for andre retningen.

 

I tillegg springer vi gjerne om kapp, gjør det å bevege seg i rett retning til en lek.

 

Men mest av alt prøver jeg å ha god tid, slik at jeg ikke blir stressa selv. Men lett å si og ikke alltid å gjøre. Men når det er klart at DEN stenen eller pinnen er superviktig å inspisere så prøver jeg å gi han tid til det. Jeg har alltid en sms jeg ikke har rukket å lese/e-mail på mobilen jeg like godt kan sjekke der istedet for å vente til jeg kommer hjem. Evt skrive på listen over ting som skal gjøres/notater til meg selv.

 

Andre tips fra andre foreldre?

 

Å gå fra A til B prøver jeg å tenke på som en mini-fjelltur. At det må være gøy. I hverdagen er det jo t/r barnehagen vi mest av alt gjør.

 

På butikken er han superflink til å styre barnevogna selv og parkere den når vi er ferdige. Legge i poser. Men det klarte han ikke for et halvt år siden. Da måtte jeg spenne han fast i vogna for å få med meg posene/betale: Ellers var det livsfarlig for han gikk gjerne rett ut av butikken ut i trafikken mens jeg sto i køen. Eller at jeg måtte holde han fast i hånda med tvang. Ikke gøy. Å stå i kø var mareritt før. Og folk forstår jo ikke. De går bare forbi en hvis en styrer med en umulig unge. Men da kommer en seg aldri ut av butikken. En må stå enda lengre i kø og ungen blir mer og mer hysterisk.

 

All sympati! Håper at din og vokser det av seg.

 

Anonymous poster hash: aee4f...799