Anonym bruker Skrevet 8. juni 2013 #1 Skrevet 8. juni 2013 Ei god venninne av meg er alenemor og noen ganger trenger hun hjelp med barnepass. Jeg har vegret meg litt for frivillig å melde meg, siden barna er så ville. Har kapasitet og tid, og vet hun ikke har så mye hjelp og støtte, så jeg burde i større grad.... Hadde hennes to barn på overnatting i natt. På ca 20 timer, har det vært x antall ganger med slåing på hverandre, serviettpakke som er strødd utover hele verandaen og plena. Sminke som er pulverisert utover badegulvet, ei knekt gardinstang, tissing på lekeplassen, ødelagte leker, klær som blir kastet ut av vinduet og ut i regnet. demontert dvd spiller, nugattiboks som er smuglet inn på rommet og spist tom, fargespray i lys stoffsofa.... I tillegg er jeg utslitt av å kjefte, mase og irettesette for alt de prøver seg på, men som jeg stopper. Har 2 barn selv også, og minstemann er helt i ulage etter å bli vekt både dag og natt av hyling, slossing, krangel og gråting. Mammaen er fullstendig klar over at de kan være krevende, men virker som hun har kapitulert. Ër det stygt av meg å ikke tilby henne hjelp lenger? Jeg fikser all uroen og at de ikke hører etter, men begynner å bli lei av alt som ødelegges, det er hver gang.. Hadde mer besøk av de før, så det er mye som har blitt ødelagt etter dem. Gitar, dundyner, leker, maling, spill, bøker osv. Anonym poster: d059a2edc9013fa1e07e4b49c82f455d
Anonym bruker Skrevet 8. juni 2013 #2 Skrevet 8. juni 2013 Nei, det der hadde jeg aldri giddet, ærlig talt. Anonym poster: 71584f39eb14c05887c53c5ea7ae7c48
Ikkenonick Skrevet 8. juni 2013 #3 Skrevet 8. juni 2013 Hvis du vil hjelpe henne til å endre dette; ja da bør du fortsette. Men du må hjelpe med mer enn pass, du må hjelpe med å oppdra også. Og en god start, etter min erfaring i alle fall, er å splitte dem. Pass en av gangen. Bruk timeout eller annen straff flittig til å begynne med. Inndra goder, gjør virkelig klart for mor at dette er noe du kommer til å gjøre og kjør en hard linje. Bytt på hvilket barn du har på besøk hos deg, start med den som fungerer best med dine egne. Be mor bruke tiden på samme måte når hun bare er sammen med en av dem selv og en er hos deg. Men husk, dette er fullstendig valgfritt, og kun et forslag fra min side. Dette er hvordan jeg selv ville løst det for en veldig god venninne, og kun dersom vi var enige om det og hun så behovet selv. Hvis ikke ville jeg vært ærlig og sagt som det er, beklager men det krever for mye for meg, så jeg ønsker ikke å passe.
Anonym bruker Skrevet 8. juni 2013 #4 Skrevet 8. juni 2013 Ikkenonick: Takk for godt svar, det er nok en god løsning, men ville ikke blitt fulgt opp på hjemmebane. Selv om vi er gode venner er vi langt unna hverandre i barneoppdragelse. som sagt, hun har kapitulert og greier ikke å mobilisere noe som krever konsekvent handling. Hun setter stor pris på at jeg "gidder" men er ikke av typen til å følge en strengere linje selv. Dessuten trenger hun hjelp med barna mtp på jobbing, og siden hun har lite hjelp blir det ikke dekkende å bare ha et barn i gangen, da begge må passes. Tror nok bare at jeg stille skygger banen igjen og sier ifra neste gang hun hinter eller spør om hjelp.. Anonym poster: d059a2edc9013fa1e07e4b49c82f455d
Anonym bruker Skrevet 8. juni 2013 #5 Skrevet 8. juni 2013 Håper denne moren iallefall erstatter alt de ødelegger. Direkte frekt å be om barnepass når ungene oppfører seg slik. Enten får hun oppdra krapylene, eller sende dem i dyrehage. Anonym poster: 11ab643be43b11637a1fde5f522afae0
Anonym bruker Skrevet 8. juni 2013 #6 Skrevet 8. juni 2013 Om mor ikke oppdrar de, hjelper det nok fint lite at du gjør det. Nå aner jeg ikke hvor gamle de er, men slik de er nå hadde jeg ikke orket å passe de begge to iallfall. Anonym poster: dc0d439f84b23cc4eaea67c6ddb4b610
Anonym bruker Skrevet 8. juni 2013 #7 Skrevet 8. juni 2013 Uff det hadde jeg ikke orket. Anonym poster: df18bbba9c8b998d3b61f819c86dc571
Anonym bruker Skrevet 8. juni 2013 #8 Skrevet 8. juni 2013 Ei god venninne av meg er alenemor og noen ganger trenger hun hjelp med barnepass. Jeg har vegret meg litt for frivillig å melde meg, siden barna er så ville. Har kapasitet og tid, og vet hun ikke har så mye hjelp og støtte, så jeg burde i større grad.... Hadde hennes to barn på overnatting i natt. På ca 20 timer, har det vært x antall ganger med slåing på hverandre, serviettpakke som er strødd utover hele verandaen og plena. Sminke som er pulverisert utover badegulvet, ei knekt gardinstang, tissing på lekeplassen, ødelagte leker, klær som blir kastet ut av vinduet og ut i regnet. demontert dvd spiller, nugattiboks som er smuglet inn på rommet og spist tom, fargespray i lys stoffsofa.... I tillegg er jeg utslitt av å kjefte, mase og irettesette for alt de prøver seg på, men som jeg stopper. Har 2 barn selv også, og minstemann er helt i ulage etter å bli vekt både dag og natt av hyling, slossing, krangel og gråting. Mammaen er fullstendig klar over at de kan være krevende, men virker som hun har kapitulert. Ër det stygt av meg å ikke tilby henne hjelp lenger? Jeg fikser all uroen og at de ikke hører etter, men begynner å bli lei av alt som ødelegges, det er hver gang.. Hadde mer besøk av de før, så det er mye som har blitt ødelagt etter dem. Gitar, dundyner, leker, maling, spill, bøker osv. Anonym poster: d059a2edc9013fa1e07e4b49c82f455d Høres ut som en mor som trenger foreldreveiledning og avlastning. Ville kontaktet helsestasjonen eller bv i hennes kommune å fortalt om situasjonen. Anonym poster: 599f5e7d11d82c7e444dc8c8f993b408
Gjest Morn du Skrevet 8. juni 2013 #9 Skrevet 8. juni 2013 Tips mor om at det er hjelp å få! Vil tro hun scorer høyt nok til å få bli med på kurset " De utrolige årene". Hvis det finnes der hun bor vel og merke. Det finnes og en bok med samme navn. Vel verdt hver krone og hvert minutt. (Kurset er gratis, hvertfall her jeg bor).
Anonym bruker Skrevet 8. juni 2013 #10 Skrevet 8. juni 2013 Eldste er under utredning da det mistenkes ADHD, og får ekstra oppfølging på skole. De hadde avlastning der de bodde før, men det tok slutt da de flyttet for 1 1/2 år siden. Jeg bør vel kanskje pushe på for å få henne til å innse at både hun og barna kanskje hadde hatt godt av en avlastningstjeneste igjen. Anonym poster: d059a2edc9013fa1e07e4b49c82f455d
Anonym bruker Skrevet 8. juni 2013 #11 Skrevet 8. juni 2013 Eldste er under utredning da det mistenkes ADHD, og får ekstra oppfølging på skole. De hadde avlastning der de bodde før, men det tok slutt da de flyttet for 1 1/2 år siden. Jeg bør vel kanskje pushe på for å få henne til å innse at både hun og barna kanskje hadde hatt godt av en avlastningstjeneste igjen. Anonym poster: d059a2edc9013fa1e07e4b49c82f455d Avlastning er bra det, men det løser ikke problemet vil jeg tro. Anonym poster: 60399566628e06d5a9128db552a88a60
Gjest FinogFjong Skrevet 8. juni 2013 #12 Skrevet 8. juni 2013 Om du er litt uredd av deg, fortell henne hvordan du opplever ungene hennes. Fortell at du opplever dem som uregjerlige, frekke og utidige, og at du ikke orker å ha dem hjemme hos deg lengre, og be henne om å ta kontakt med helsestasjonen selv. Om du ikke føler du kan være så åpen med henne, si ifra på helsesasjonen. At hun er sliten er en ting, men hun hjelper på ingen måte ungene sine ved å stikke hodet i sanden. Ungene trenger struktur og regler, og DET er en foreldres forbannede plikt å sørge for. Har hun resignert, er det stor fare for at atferdsproblematikken til ungene videreutvikler og forsterker seg. Forhåpentligvis vil barnehagen være oppmerksomme på ungene, og har ungene "på radaren", men det hjelper nok på om flere melder inn behovet.
Anonym bruker Skrevet 8. juni 2013 #13 Skrevet 8. juni 2013 Hvis dette er barn i skolealder bør det gå an å ta dem for seg, plante dem på hver sin stol og forklare reglene og spørre om de forstår dem. Ethvert barn som går på skole KAN, de bare MÅ ikke eller VIL ikke. Det må du ikke godta, ikke bare kjeft, men gi konsekvenser som svir. La dem betale for ting de ødelegger, tving dem til å rydde opp om det så tar timesvis med at de må stå på samme flekken til de setter i gang, hyler de får de sitte alene i trappa osv. Høres ut som man må kjøre en hard linje for å få dem på rett spor igjen, ADHD kan man skylde på så mye man vil, det betyr ikke at man bare kan drite i alt som heter oppdragelse. Er sånne unger som ender opp som de drittungene ingen vil ha i hus, og DET kan man i verste fall godt fortelle dem også. Spør om de vil ha venner og folk rundt seg, at det krever arbeid fra deres side og. Anonym poster: 5690cbeee9132dae3d0e4ad07011f1a1
Anonym bruker Skrevet 8. juni 2013 #14 Skrevet 8. juni 2013 Dette er en vanskelig case synes jeg. Venninna mi er åpen for dialog om barna. Jeg sa ifra i dag om hvordan de hadde vært, hun himler med øynene og gir tegn til at hun synes det er synd å høre, MEN så skjer det aldri noe mer.! Barna er tette, 6 og 7, så det blir skole på minste i August. Minste er også enklest å takle, men finner på så utrolig mye rart. Som f.eks kaste 100 servietter utover plen og veranda rundt huset i dag, åpne alle vinduer på alle rom og kaste klær ut. H*n er mye roligere uten eldste, så sånn sett hadde H'n hatt godt av mer alenetid. Eldste er mer krevende. Når man snakker til H*n, setter vedkommende på en stol, forklarer osv er konsentrasjonen fullstendig borte. Begynner å snakke om noe annet, urolig i kroppen, avbryter, ser på alt annet og stikker stort sett av. Er veldig voldsom, slår, terger, sparker og elsker å opptre skremmende til andre barn og dyr. Som sagt barna har flyttet flere ganger det siste 1 1/2 året, og jeg vet at det må være vanskelig å omstille seg gang på gang. Men, de har vært slik så lenge jeg har kjent dem. (4 år) Mammaen er snill, omsorgsfull, forståelsefull, men overarbeidet, lite konsekvent, lite "tilstede" og ser på det som at problemet ligger hos barna og ikke i noe hun gjør....og da synes jeg det er vanskelig å "angripe" mammarollen hennes. Vi er nok veldig ulike der! PPT er inne hos eldste, men ser ut til at lite konkret blir gjort unntatt ekstra dialog fra skolen og ekstra oppfølging ifht siste skolebytte. Skal ta kontakt med en nær slektning i BV, hun er virkelig flink og vil nok kunne gi meg gode råd. Hadde faktisk ikke kommet på akkurat det selv hadde det ikke vært for deres innspill, så takk damer! Anonym poster: d059a2edc9013fa1e07e4b49c82f455d
Anonym bruker Skrevet 8. juni 2013 #15 Skrevet 8. juni 2013 Høres ut som de trenger Nanny 911 på besøk. Får håpe det ordner seg, har ingen råd, dette hørtes ganske håpløst ut. Men foreldreveiledning til henne burde være på sin plass. Anonym poster: 823632a4ff8cad92e49260e8257377ab
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå