Hvordan reagere på andres graviditeter uten å gråte...?

[*ønskegull*]

Skulle aldri tro jeg kom til å gjøre det, men det gjør jeg nå altså.. Litt pga. jeg fikk vite det rett ut av det blå. Og litt pga. dette er bestekameraten til barnet vårt som skal få en liten til. Og litt pga. JEG HAR OGSÅ LYST.. (sorry capslock..)

 

Hormonell? Neppe..! *går og sipper i fred da mannen ikke forstår hva som går av meg*

[Tante_Esel]

synes du bare skal gråte ut jeg.. det er det eneste som hjelper... hjelper ikke å stenge følelsene sine!! og, jeg forstår deg godt! men... klarte du å holde maska da du fikk beskjeden?

 

menna skjønner ikke helt greia for oss tror jeg, så de får ikke de samme reaksjonene... men snart er det nok din tur og <3

[*ønskegull*]

Heldigvis var det mannen som sa det til meg. Så jeg var hjemme. Men han forstår ikke hvorfor jeg reagerer på det. Tror faktisk ikke han tenker så mye over hele babystyret. Skjer det så skjer det, er hans mentalitet. Men det er jo heller ikke han som kjenner det på kroppen.

 

Håper du har rett, Tante_Esel Henger meg på signaturen din Bare oppturer fra nå av!

[Humlefrøken]

Alt er lov når hormonene raser! Og aller mest for oss som ser at alle rundt oss lykkes utenom oss selv.

 

I mine mest hormonelle dager kan jeg gråte fordi mangoen jeg hadde gledet meg til å spise viste seg å ikke være moden likevel. Så bare gråt med god samvittighet du

[Erle85]

Kjenner meg igjen! Knakk sammen og gikk hjem fra jobb sist en arbeidskollega annonserte sin graviditet Hun fortalte det, jeg gratulerte og løp rett på toalettet. Satt der en god stund før jeg fikk til sjefen å fortalte at jeg ikke var helt i form..

 

Andre har annonsert sin graviditet etterpå, der jeg ikke har knekt sammen. Tror det varierer veldig på humør, dagsform og hvor man er i syklusen...

 

Sender deg en god klem!

[Krepsen79]

Med begge mine svigerinner gravide rundt meg, den ene ble gravid under mitt første frysefrsøk og den andre dagen etter at jeg fikk vite neg. svar på siste forsøk så forstår jeg godt hva dere mener.

Vanskelig å smile blidt og være kjempeglad, selvom jeg gleder meg til å bli tante. Mannen min strøk meg over håret den kvelden siste svigerinne annonserte og spurte om jeg var lei meg for at vi ikke klarte det. Etterpå kom han jammen opp med en tekopp også. Skjulte nok ikke følelsene så godt nei

Progynovaen hjelper nok ikke på heller!

 

Som Håpefull skriver, en god klem til dere alle!