Så lei av å høre om alle som tror at å være deprimert er å

[Anonym bruker]

Du virker jo noe ustabil, sånn som du svarer.

Greit nok at du blåser ut, men skal du få konstruktive svar bør du kanskje tenke over måten du svarer follk her på.

Og så virker det som om du ser på deg selv som bedre enn alle andre, du sitter på en høy hest det kan være høyt å rammle av, bare så du vet d. Hvorfor ser du sånn ned på andre som sliter, får det deg till å føle deg bedre med deg selv eller?

 

Anonym poster: 87e0668ce859024bc145652288fe917f

[Anonym bruker]

Godt å føle at man er bedre enn alle andre som sliter?

Om å gjøre å ha det verst, eller ha flest diagnoser??

 

Sitter selv med 15 diagnoser, og 2 mulige diagnoser jeg utredes for pr dags dato, jobber 80%, har to unger og samboer... Jeg får livet til å fungere, tross vansklighetene mine.. MEN, min søster som "kun" har depresjonen sin, er 100% ufør, har valgt å isolere seg fra det å få familie, fordi hun ikke vil skade eventuelle barn med sine nedturer osv.. Hun er utslitt av depresjonen som følger med henne hver eneste dag.. Stiller man mine 15-17 diagnoser mot hennes ene, så ser man at hun har det betydelig verre enn meg.. Pass deg for hva du sier, du vet ikke hvordan depresjonen deres er, hvor mye den påvirker osv.

 

Hvorfor blåse ut om noe, når du helt tydelig ikke har aning om alle gradene av depresjon som er?!

Om du tror de som sliter, sliter fordi ungene er umulige i 4 uker i strekk, eller fordi mannen går fra de osv, så bør du sette deg bedre inn i livene deres før DU dømmer...

 

Anonym poster: 9405df99f133323d6551ed2b719e4d5d

 

Det er helt klart at det handler om hvem som har flest diagnoser, det er iallefall DU et levende bevis på .

 

Så over til dette om jeg vetg at en depresjon har mange grader : JO, DET vet jeg, og jeg mener fortsatt at din søster er ansvarlig for at hun har det som hun har det. Hun kunne tatt et valg.

 

Håper du rekker 20 diagnoser da, innen utgangen av 2013,

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

 

Jeg sier ikke hvor mange diagnoser jeg har for å "overgå" noen, men for å stille frem meg og min søster, min søster har vært hos flere psykologer, vært innlagt i lengre perioder og vært "prøve kanin" i forhold til alt av antidepressivere som finnes, men alle har måtte gitt opp, for hjernen hennes går tilbake til start uansett hva. Hun hadde antageligvis hatt det bedre om hun ikke levde lenger, men hun vil ikke forlate oss heller, hun føler seg trygg sammen med oss, så det er ikke et alternativ det heller..

Det må være godt, å vite at ALLE med depresjoner kunne tatt et valg, vel depresjonen hennes startet opp allerede da hun var 4-5 år, hun har jobbet med psyken sin siden da, nå er hun 28 år, reiste til og med til England for å få hjelp av spesialister der, men alle har måtte gitt opp, alle mener det må være flere diagnoser, men alle sitter igjen med den ene bare..

 

Ingen interesse av å ha noen av diagnosene mine, skulle helst vært dem foruten, men slik er nå livet.. Om jeg hadde hatt 1 eller 30, så hadde jeg fortsatt ville vært de foruten.

Du virker videre stolt over dine diagnoser, men at du likevel er fuuult oppegående, så fint for deg, men det gir deg ikke grunnlag til å vite noe som helst om andres problemer..

 

 

 

Anonym poster: 9405df99f133323d6551ed2b719e4d5d

 

Det er mye helsevesenet kan gjøre for din søster kjære deg, for å være litt mer vennlig. Men dersom hun ikke ""vil"" ta imot hjelp, så kan ingen hjelpe henne. Jeg synes synd på henne, såklart. Jeg ønsker ikke at noen skal ha det vondt, tro det eller ei. Men søsteren din er vel heller ikke akkurat målgruppen for denne sinnatråden min,, det er dem som syter og klager til alt og alle om det. Og når søsteren din er så syk som hun er, så nekter jeg å tru at hun er en av dem som sitter her inne, eller på andre fora og syter.

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

 

Er du bare dum, eller later du som?? Tror du hun, eller noen andre av oss, hadde skrapet sammen 130 000 for at hun skulle få hjelp i England?!? Hun klager en del over at hun er utslitt av depresjonen ol, nettopp fordi hun ikke kan få hjelp fra noen hold.. At du er så naiv at du tror alle kan "tenke seg frisk", det er nok ditt problem, for det gjør deg trangsynt.

 

Anonym poster: 9405df99f133323d6551ed2b719e4d5d

[Anonym bruker]

Da folk som er i balanse ikke starter slike tråder bare for moro, så må jeg anta at du har det vanskelig HI. Blås det ut, få det ut av systemet, om det virker terapeutisk for deg å diskutere slike temaer på det nivået du gjør. Sender deg herved en klem og håper du tar den til deg. Et råd på veien er at du visualiserer frem deg selv som barn og gir deg selv som barn en god trøstende klem. Vær din egen voksen som leier deg videre med gode rosende og varme ord, alt du eventuelt ikke fikk da du var liten. Ønsker deg alt vel på ferden videre i en humpete verden.

 

Anonym poster: a7a6364decd11496a45303207309b8f2

[Anonym bruker]

Du virker jo noe ustabil, sånn som du svarer.

Greit nok at du blåser ut, men skal du få konstruktive svar bør du kanskje tenke over måten du svarer follk her på.

Og så virker det som om du ser på deg selv som bedre enn alle andre, du sitter på en høy hest det kan være høyt å rammle av, bare så du vet d. Hvorfor ser du sånn ned på andre som sliter, får det deg till å føle deg bedre med deg selv eller?

 

Anonym poster: 87e0668ce859024bc145652288fe917f

 

 

De som har svart meg konstruktivt har fått konstruktive svar. De som ikke har gjort det (de fleste) har ikke fått det tilbake heller.

Jeg ba forresten heller aldri om konstruktive tilbakemeldinger, eller tilbakemeldinger i det heletatt.

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

[Anonym bruker]

Godt å føle at man er bedre enn alle andre som sliter?

Om å gjøre å ha det verst, eller ha flest diagnoser??

 

Sitter selv med 15 diagnoser, og 2 mulige diagnoser jeg utredes for pr dags dato, jobber 80%, har to unger og samboer... Jeg får livet til å fungere, tross vansklighetene mine.. MEN, min søster som "kun" har depresjonen sin, er 100% ufør, har valgt å isolere seg fra det å få familie, fordi hun ikke vil skade eventuelle barn med sine nedturer osv.. Hun er utslitt av depresjonen som følger med henne hver eneste dag.. Stiller man mine 15-17 diagnoser mot hennes ene, så ser man at hun har det betydelig verre enn meg.. Pass deg for hva du sier, du vet ikke hvordan depresjonen deres er, hvor mye den påvirker osv.

 

Hvorfor blåse ut om noe, når du helt tydelig ikke har aning om alle gradene av depresjon som er?!

Om du tror de som sliter, sliter fordi ungene er umulige i 4 uker i strekk, eller fordi mannen går fra de osv, så bør du sette deg bedre inn i livene deres før DU dømmer...

 

Anonym poster: 9405df99f133323d6551ed2b719e4d5d

 

Det er helt klart at det handler om hvem som har flest diagnoser, det er iallefall DU et levende bevis på .

 

Så over til dette om jeg vetg at en depresjon har mange grader : JO, DET vet jeg, og jeg mener fortsatt at din søster er ansvarlig for at hun har det som hun har det. Hun kunne tatt et valg.

 

Håper du rekker 20 diagnoser da, innen utgangen av 2013,

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

 

Jeg sier ikke hvor mange diagnoser jeg har for å "overgå" noen, men for å stille frem meg og min søster, min søster har vært hos flere psykologer, vært innlagt i lengre perioder og vært "prøve kanin" i forhold til alt av antidepressivere som finnes, men alle har måtte gitt opp, for hjernen hennes går tilbake til start uansett hva. Hun hadde antageligvis hatt det bedre om hun ikke levde lenger, men hun vil ikke forlate oss heller, hun føler seg trygg sammen med oss, så det er ikke et alternativ det heller..

Det må være godt, å vite at ALLE med depresjoner kunne tatt et valg, vel depresjonen hennes startet opp allerede da hun var 4-5 år, hun har jobbet med psyken sin siden da, nå er hun 28 år, reiste til og med til England for å få hjelp av spesialister der, men alle har måtte gitt opp, alle mener det må være flere diagnoser, men alle sitter igjen med den ene bare..

 

Ingen interesse av å ha noen av diagnosene mine, skulle helst vært dem foruten, men slik er nå livet.. Om jeg hadde hatt 1 eller 30, så hadde jeg fortsatt ville vært de foruten.

Du virker videre stolt over dine diagnoser, men at du likevel er fuuult oppegående, så fint for deg, men det gir deg ikke grunnlag til å vite noe som helst om andres problemer..

 

 

 

Anonym poster: 9405df99f133323d6551ed2b719e4d5d

 

Det er mye helsevesenet kan gjøre for din søster kjære deg, for å være litt mer vennlig. Men dersom hun ikke ""vil"" ta imot hjelp, så kan ingen hjelpe henne. Jeg synes synd på henne, såklart. Jeg ønsker ikke at noen skal ha det vondt, tro det eller ei. Men søsteren din er vel heller ikke akkurat målgruppen for denne sinnatråden min,, det er dem som syter og klager til alt og alle om det. Og når søsteren din er så syk som hun er, så nekter jeg å tru at hun er en av dem som sitter her inne, eller på andre fora og syter.

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

 

Er du bare dum, eller later du som?? Tror du hun, eller noen andre av oss, hadde skrapet sammen 130 000 for at hun skulle få hjelp i England?!? Hun klager en del over at hun er utslitt av depresjonen ol, nettopp fordi hun ikke kan få hjelp fra noen hold.. At du er så naiv at du tror alle kan "tenke seg frisk", det er nok ditt problem, for det gjør deg trangsynt.

 

Anonym poster: 9405df99f133323d6551ed2b719e4d5d

 

Ja, jeg er meget trangsynt

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

[Anonym bruker]

Da folk som er i balanse ikke starter slike tråder bare for moro, så må jeg anta at du har det vanskelig HI. Blås det ut, få det ut av systemet, om det virker terapeutisk for deg å diskutere slike temaer på det nivået du gjør. Sender deg herved en klem og håper du tar den til deg. Et råd på veien er at du visualiserer frem deg selv som barn og gir deg selv som barn en god trøstende klem. Vær din egen voksen som leier deg videre med gode rosende og varme ord, alt du eventuelt ikke fikk da du var liten. Ønsker deg alt vel på ferden videre i en humpete verden.

 

Anonym poster: a7a6364decd11496a45303207309b8f2

Den klemmen var god i kveld. takk

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

[Tarssan]

Du glemmer noe vesentlig her HI: Hvordan psyken til hver enkelt er FØR de får sine problemer, en som har dårlig psyke som medfødt, vil automatisk slite verre med en "lett diagnose" enn en med sterk psyke som utgangspunkt, som får en eller flere tyngre diagnoser.

 

Du har helt rett i det! - Men jeg mener fortsatt at folk har et valg, og at man delvis er ansvarlig selv.

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

Du kan mene hva du vil om depresjon og hvordan folk skal takle det, det er du i din fulle rett til, men du tar feil. Folk er ikke delvis ansvarlig, depresjon handler om en ubalanse i signalstoffer i hjernen og det rår ikke folk over. Like lite som en kan bestemme seg for at ett beinbrudd som tar 6 uker for å gro, skal ta 3, bare en bestemmer seg for det..

Å du, hva med å gjøre noe med bitterheten din? Elsker livet sa noe lurt, kanskje du skulle prøvd å snakke med noen om hvordan du har det..

 

Helt greit at det sitter i hjernen og at du ikke kan styre DEN biten, men de andre vesentlige delene av hjernen som er mye mer brukt, kan man rå over, og da kan man faktisk delvis velge om man vil ha det slik, eller om man vil jobbe beinhardt mot å ha det bedre. Altfor mange legger seg rett ut, klare for sympatiske blikk osv.

 

Er det noen her som har sagt at jeg ikke snakker med noen? Jeg har ikke satt mine diagnoser selv, ergo "snakker" jeg med noen.

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

Andre vesentlige deler av hjernen? Depresjon sitter altså ikke "til høyre bak det venstre øret". Signalstoffene jeg snakker om påvirker hele hjernen, og igjen hele kroppen. Les deg opp.

Og det å ha en diagnose eller ti er ikke ensbetydende med at man er syk. Du som klarer både full jobb og familie er kanskje ikke det.

[Anonym bruker]

Ikke for å tråkke noen på føttene, men når man har 15 diagnoser, hvilke diagnoser har man da? Ønsker ikke at noen skal ramse opp sine diagnoser, men uerfaren spm jeg er på dette området så synes 15 diagnoser som et umulig liv for meg. Er det femten tunge psykiske diagnoser eller hva?

 

Anonym poster: d4e72871b382e828af10baa8e8cf9e70

[Anonym bruker]

Du virker jo noe ustabil, sånn som du svarer.

Greit nok at du blåser ut, men skal du få konstruktive svar bør du kanskje tenke over måten du svarer follk her på.

Og så virker det som om du ser på deg selv som bedre enn alle andre, du sitter på en høy hest det kan være høyt å rammle av, bare så du vet d. Hvorfor ser du sånn ned på andre som sliter, får det deg till å føle deg bedre med deg selv eller?

 

Anonym poster: 87e0668ce859024bc145652288fe917f

 

 

De som har svart meg konstruktivt har fått konstruktive svar. De som ikke har gjort det (de fleste) har ikke fått det tilbake heller.

Jeg ba forresten heller aldri om konstruktive tilbakemeldinger, eller tilbakemeldinger i det heletatt.

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

 

Øh, du vet at du sitter på et åpent diskusjonforum der det står alle som vanker her fritt å svare hva de vil på hva de vil? Vil du ikke ha svar, bør du helle rikke legge ut ting her.

 

Det virker ikke som om du evner å se andre enn deg selv. Du syter jo også noe vollsomt og påstår du har det verre enn alle andre i hele verden, derfor kan ingen andre enn du klage.

Merkelig fenomen.

 

Anonym poster: 87e0668ce859024bc145652288fe917f

[Anonym bruker]

Du glemmer noe vesentlig her HI: Hvordan psyken til hver enkelt er FØR de får sine problemer, en som har dårlig psyke som medfødt, vil automatisk slite verre med en "lett diagnose" enn en med sterk psyke som utgangspunkt, som får en eller flere tyngre diagnoser.

 

Du har helt rett i det! - Men jeg mener fortsatt at folk har et valg, og at man delvis er ansvarlig selv.

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

Du kan mene hva du vil om depresjon og hvordan folk skal takle det, det er du i din fulle rett til, men du tar feil. Folk er ikke delvis ansvarlig, depresjon handler om en ubalanse i signalstoffer i hjernen og det rår ikke folk over. Like lite som en kan bestemme seg for at ett beinbrudd som tar 6 uker for å gro, skal ta 3, bare en bestemmer seg for det..

Å du, hva med å gjøre noe med bitterheten din? Elsker livet sa noe lurt, kanskje du skulle prøvd å snakke med noen om hvordan du har det..

 

Helt greit at det sitter i hjernen og at du ikke kan styre DEN biten, men de andre vesentlige delene av hjernen som er mye mer brukt, kan man rå over, og da kan man faktisk delvis velge om man vil ha det slik, eller om man vil jobbe beinhardt mot å ha det bedre. Altfor mange legger seg rett ut, klare for sympatiske blikk osv.

 

Er det noen her som har sagt at jeg ikke snakker med noen? Jeg har ikke satt mine diagnoser selv, ergo "snakker" jeg med noen.

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

Andre vesentlige deler av hjernen? Depresjon sitter altså ikke "til høyre bak det venstre øret". Signalstoffene jeg snakker om påvirker hele hjernen, og igjen hele kroppen. Les deg opp.

Og det å ha en diagnose eller ti er ikke ensbetydende med at man er syk. Du som klarer både full jobb og familie er kanskje ikke det.

 

 

Søk opp feltet, og gi meg kildehenvisning. Les deg opp selv.

 

Og nei, du har vel rett. Du som vet alt om dette, og som utfra dette vet at jeg ikke er syk Jeg er bare glad for å fremstå frisk og oppegående, det er nemmelig det jeg jobber hardest for i livet, så akkurat den tar jeg ikke så tungt, selvom det var det du håpet på

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

[Anonym bruker]

Har du noengang hørt: "Aldri undervurder smerte". Vi er alle forskjellige og tåler forskjellige ting. All ære til deg for å klare det du klarer, men ikke døm andre. Bruk energien din på alt det andre du holder på med istedet...

 

Anonym poster: d1fc1fc0325236769ef8d405a49ce9a5

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Du glemmer noe vesentlig her HI: Hvordan psyken til hver enkelt er FØR de får sine problemer, en som har dårlig psyke som medfødt, vil automatisk slite verre med en "lett diagnose" enn en med sterk psyke som utgangspunkt, som får en eller flere tyngre diagnoser.

 

Du har helt rett i det! - Men jeg mener fortsatt at folk har et valg, og at man delvis er ansvarlig selv.

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

Det har du ingen bevis for... Depresjoner kommer av en ubalanse i signalstoffene i hjernen, noe man ikke kan kontrollere eller bestemme over.. Skaff deg mer viten om det grunnleggende i diagnosen, før du tar så standhaftige valg.

 

Jeg nevnte det et sted over her, at de andre mye mer vesentlige delene av hjernen din KAN du kontrollere, og det kan delvis overskygge denne depresjonen det er snakk om. Når det står på som verst, så klarer du å tegne en tegning, selvom du ikke vil, fordi viljestyrken er sterkere enn depresjonen. Teit eksempel, men det er nå et eksempel-.

 

 

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

 

Nok et bevis på at du mangler kunnskapen her.. Signalstoffene "sverter" hele hjernen, pga plasseringen.

[Anonym bruker]

http://www.aftenposten.no/meninger/Det-vi-ikke-ser-7079953.html#.Ua-thEAm6So

 

Anonym poster: d1fc1fc0325236769ef8d405a49ce9a5

[Anonym bruker]

Du virker jo noe ustabil, sånn som du svarer.

Greit nok at du blåser ut, men skal du få konstruktive svar bør du kanskje tenke over måten du svarer follk her på.

Og så virker det som om du ser på deg selv som bedre enn alle andre, du sitter på en høy hest det kan være høyt å rammle av, bare så du vet d. Hvorfor ser du sånn ned på andre som sliter, får det deg till å føle deg bedre med deg selv eller?

 

Anonym poster: 87e0668ce859024bc145652288fe917f

 

 

De som har svart meg konstruktivt har fått konstruktive svar. De som ikke har gjort det (de fleste) har ikke fått det tilbake heller.

Jeg ba forresten heller aldri om konstruktive tilbakemeldinger, eller tilbakemeldinger i det heletatt.

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

 

Øh, du vet at du sitter på et åpent diskusjonforum der det står alle som vanker her fritt å svare hva de vil på hva de vil? Vil du ikke ha svar, bør du helle rikke legge ut ting her.

 

Det virker ikke som om du evner å se andre enn deg selv. Du syter jo også noe vollsomt og påstår du har det verre enn alle andre i hele verden, derfor kan ingen andre enn du klage.

Merkelig fenomen.

 

Anonym poster: 87e0668ce859024bc145652288fe917f

 

Joda, jeg vet hvor jeg skriver, og hva jeg skriver. Vet at folk står fritt til å svare som de vil. Jeg skrev ikke at jeg ikke ville ha svar, og jeg skrev ikke at jeg ville ha svar. Det jeg skrev derimot, som du også hadde visst om du leste innlegget ordentlig, var at jeg har en utblåsning for aller første gang i mitt liv.

Jeg skriver heller ikke at jeg har det værre enn andre, jeg skriver at jeg skulle ønske jeg hadde kun en depresjon, og at jeg er lei av sytepaver generelt sett. Jeg tror ikke jeg er alene i verden om å ha det vondt, og tror LANGT ifra at jeg har det værst i verden, jeg er littegranne opplyst selvom det i kampens hete ikke virker slik.

Jeg sier bare at JEG er lei av syting, at JEG skulle ønske JEG kun hadde en depresjon, at JEG tok et valg, og at JEG skulle ønske andre også gjorde det.

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

[Anonym bruker]

Når en sykdom kan drepe deg - vil jeg klassifisere den som farlig. Jeg har mistet to venner til depresjonen... men ennå ingen til kreft.

 

Anonym poster: d639ecbac7e99b644fec3929092f7f6c

[Anonym bruker]

Har du noengang hørt: "Aldri undervurder smerte". Vi er alle forskjellige og tåler forskjellige ting. All ære til deg for å klare det du klarer, men ikke døm andre. Bruk energien din på alt det andre du holder på med istedet...

 

Anonym poster: d1fc1fc0325236769ef8d405a49ce9a5

 

Det er jo akkurat DET jeg gjør, og alltid har gjort, bortsett fra i kveld, hvor jeg blåser av meg frustrasjon, bitterhet og sinne.

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

[Anonym bruker]

http://www.aftenpost...ml#.Ua-thEAm6So

 

Anonym poster: d1fc1fc0325236769ef8d405a49ce9a5

 

 

Og det var en god kildehenvisning? Ikke for å være frekk nå, men den sier ingenting om sentralplassering i hjernen, vilje mot depresjon. Og det er vel det vi diskuterer?

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

[Anonym bruker]

Ikke for å tråkke noen på føttene, men når man har 15 diagnoser, hvilke diagnoser har man da? Ønsker ikke at noen skal ramse opp sine diagnoser, men uerfaren spm jeg er på dette området så synes 15 diagnoser som et umulig liv for meg. Er det femten tunge psykiske diagnoser eller hva?

 

Anonym poster: d4e72871b382e828af10baa8e8cf9e70

 

Akter ikke ramse opp diagnosene mine nei, men jeg har alt i alt 4 "lette" diagnoser, 8 middels sterke diagnoser og 3 kraftige. Har utredning av to sterke diagnoser til. Jeg tar 7 forskjellige medisiner 2 ganger pr dag og 2 medisiner 3 ganger pr dag, 11 av diagnosene jeg har, fikk jeg etter jeg fikk mitt første barn, og fikk da innvilget sterilisering i en alder av 18 år, for jeg ville ikke risikere å utsette flere barn for dette, jeg hadde også avtale med BV, som jeg selv forlangte, om at far skulle få hovedansvaret, og jeg flyttet unna, om jeg påvirket barnet negativt.. Uten medisineringen min, så tror jeg ikke jeg hadde hatt mye til liv, heldigvis gjør medisinene jobben sin.. 9 av diagnosene er av den type man må leve livet sitt med, resten av de kan lukes ut med rett terapi.

 

Anonym poster: 9405df99f133323d6551ed2b719e4d5d

[Anonym bruker]

Når en sykdom kan drepe deg - vil jeg klassifisere den som farlig. Jeg har mistet to venner til depresjonen... men ennå ingen til kreft.

 

Anonym poster: d639ecbac7e99b644fec3929092f7f6c

 

Og dette var ikke et valg de selv tok? Altså selvmord? Forferdelig trist å lese, jeg har flere nære som har gjort det samme, og mange fler som er gått bort i kreft. Kreftrammede valgte det ikke, de kjempet for livet selvom de hadde alle ods mot seg, de kjempet til siste sekund. Selvmord er et eget valg. Et forferdelig trist valg, men et eget. Og det kan du ikke diskutere på.

 

Jeg synes for eksempel hun ene jeg kjenner som tok livet sitt, 2 dager før julaften, som etterlot 3 barn og en mor som for et år siden mistet sin eldste datter til selvmord, var egoistisk. Dødsfallet er trist, men det blir en helt annen måte når du vet at vedkommende valgte dette. Til tross for at tre relativt små barn sitter igjen, to dager før julaften, og mister sin mor fordi hun valgte det.

Når moren til venninnen min døde samme dag som hun som tok selvmord, men av kreft istede, var saken en litt annen.

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

[HeltLykkelig ♥♥]

Uansett om man er bitter og frustrert, så bør man tenke seg om før man har ut av seg noe ala det du gjorde i hovedinnlegget. DITT behov for å heve deg selv og skrike ut kan senke noen andre til bunnivå i kveld.. Har du tenkt på det? At det du skriver kan få en av de du skriver om til å gi opp? Og føle seg mislykket? At det du skriver her kan være dråpen for akkurat den som har mistet barna sine pga seg selv og føler den ikke takler ting lengre?

 

Men det var vel verdt det så lenge DU fikk det bedre?

[Tarssan]

Du glemmer noe vesentlig her HI: Hvordan psyken til hver enkelt er FØR de får sine problemer, en som har dårlig psyke som medfødt, vil automatisk slite verre med en "lett diagnose" enn en med sterk psyke som utgangspunkt, som får en eller flere tyngre diagnoser.

 

Du har helt rett i det! - Men jeg mener fortsatt at folk har et valg, og at man delvis er ansvarlig selv.

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

Du kan mene hva du vil om depresjon og hvordan folk skal takle det, det er du i din fulle rett til, men du tar feil. Folk er ikke delvis ansvarlig, depresjon handler om en ubalanse i signalstoffer i hjernen og det rår ikke folk over. Like lite som en kan bestemme seg for at ett beinbrudd som tar 6 uker for å gro, skal ta 3, bare en bestemmer seg for det..

Å du, hva med å gjøre noe med bitterheten din? Elsker livet sa noe lurt, kanskje du skulle prøvd å snakke med noen om hvordan du har det..

 

Helt greit at det sitter i hjernen og at du ikke kan styre DEN biten, men de andre vesentlige delene av hjernen som er mye mer brukt, kan man rå over, og da kan man faktisk delvis velge om man vil ha det slik, eller om man vil jobbe beinhardt mot å ha det bedre. Altfor mange legger seg rett ut, klare for sympatiske blikk osv.

 

Er det noen her som har sagt at jeg ikke snakker med noen? Jeg har ikke satt mine diagnoser selv, ergo "snakker" jeg med noen.

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

Andre vesentlige deler av hjernen? Depresjon sitter altså ikke "til høyre bak det venstre øret". Signalstoffene jeg snakker om påvirker hele hjernen, og igjen hele kroppen. Les deg opp.

Og det å ha en diagnose eller ti er ikke ensbetydende med at man er syk. Du som klarer både full jobb og familie er kanskje ikke det.

 

 

Søk opp feltet, og gi meg kildehenvisning. Les deg opp selv.

 

Og nei, du har vel rett. Du som vet alt om dette, og som utfra dette vet at jeg ikke er syk Jeg er bare glad for å fremstå frisk og oppegående, det er nemmelig det jeg jobber hardest for i livet, så akkurat den tar jeg ikke så tungt, selvom det var det du håpet på

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

Da burde du og vite at strukturene i hjernen henger nøye sammen og påvirker hverandre. Å nei, det var ikke mening at du skulle ta det tungt, du har det tungt nok fra før, ville bare påpeke noe selvsagt som du kanskje ikke hadde tenkt over.

[Anonym bruker]

Uansett om man er bitter og frustrert, så bør man tenke seg om før man har ut av seg noe ala det du gjorde i hovedinnlegget. DITT behov for å heve deg selv og skrike ut kan senke noen andre til bunnivå i kveld.. Har du tenkt på det? At det du skriver kan få en av de du skriver om til å gi opp? Og føle seg mislykket? At det du skriver her kan være dråpen for akkurat den som har mistet barna sine pga seg selv og føler den ikke takler ting lengre?

 

Men det var vel verdt det så lenge DU fikk det bedre?

 

Hva andre gjør får de ta ansvar for selv. Hva jeg gjør tar jeg ansvar for, og jeg skammer meg ikke over at jeg for en gangs skyld åpnet nebbet og sa akkurat det jeg mente.

 

Så om noen andre gir opp, er det trist, men det er ikke min skyld.

 

Skal jeg begynne å prøve å dytte skyldfølelse over på deg, dersom jeg kanskje gir opp i kveld, pga du vil gi meg dårlig samvittighet? Nei, det gjør jeg ikke, for sånn er jeg ikke. At du er slik, er DiTt ansvar, og ikke mitt.

 

Tankegangen din er ikke naturlig for meg, desverre. Jeg holder ikke tåte igjen, for å please noen andre, det har jeg gjort hele mitt liv. Visste DU det?

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

[Gjest UndrendeUllteppe]

Men HI, hva har det å si for deg og ditt liv , hvordan andre takler sine sykdommer eller diagnoser?

[Gjest Vinglepetrine]

SIden du er så "ærlig" så skal jeg være ÆRLIG med deg også:

Jeg tror ikke du vet hva det vil si å ha en dyp depresjon. Hadde du noen gang kjent det på kroppen så hadde du aldri skrevet det du skrev i hovedinnlegget ditt!

 

Jeg har vært deprimert og suicidal. Da man er SÅ langt nede går det ikke ann å bare "ta seg sammen". Da er man for syk. Siden du ikke fprstår det så har du nok aldri opplevd en dyp depresjon, så da burde heller DU slutte å syte!

[Anonym bruker]

Men HI, hva har det å si for deg og ditt liv , hvordan andre takler sine sykdommer eller diagnoser?

 

 

Ingenting annet enn at jeg som jeg skrev i hi, er lei av å høre all sytinga jeg hører fra deprimerte folk. Ingenting annet.

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783