Gå til innhold

Så lei av å høre om alle som tror at å være deprimert er å


Anbefalte innlegg

Skrevet

slite TUNGT psykisk! Skulle gitt nesten alt for å bare være deprimert!

 

Hadde jeg kun vært deprimert hadde jeg ikke åpnet kjeften min... men hey, det gjør jeg jo ikke likevel. For en depresjon er lett å snakke om, myyye mindre omfattende, men hadde jeg begynt, hadde jeg aldri stoppet.

 

Såh, ikke gidd. Du vet aldri hvem du snakker til.

 

Og nei, er ikke psykisk ustabil eller gal. Bare opplevd forferdelig mye, og manbge ganger mer enn noen av mine psykologer har sett før. Kan jo legge til at jeg har 11 diagnoser.

 

Men likevel jobber jeg 100%, har flere barn, mann, hus, bil, dyr, følger opp ungene mine på alt, er tilstede for det lille jeg har igjen av familie, passer venners barn, lager juleverksted, bakedager, utedager, utfordrene jobb, nevnte jeg jobb? Og at den er utfordrene?

Nevnte jeg FLERE barn, mann hus, bil, dyr osv?

 

Jeg er så drit lei av alle som benytter en depresjon til sluntre unna jobb, til å unnskylde oppførselen sin, til å syte.... Jeg vet at det sikkert er kleint med en depresjon, men det er nesten provoserende for meg å høre om... "åh depresjon,,,, jobbsituasjonen dreper meg, mannen min går ifra meg"... BU-HU!

 

Dette er en real utblåsning fra meg!-Jeg snakker aldri sånn som dette! -Jeg viser alltid forståelse, og er alltid den alle kommer til. Står til tjeneste 24/7 for alle jeg bryr meg om, og det vet de og bruke for det det er verdt.

 

Dette er like slitsomt som om jeg skulle snakket om hvor vondt det var da jeg mistet i uke 10 til dem som mistet barnet sitt ved føsel eller uken etter. Det går ikke AN å sammenligne. Men likevel gjør folk det?

 

Jeg har aldri sagt dette høyt før. Bare tenkt det i mitt stille sinn.

 

Aldri har jeg sittet og klaget over det jævlige i mitt liv. Istedefor gjør jeg det beste ut av det jeg har i meg; omsorg, kjærlighet, ståpåvilje, og evnen til å innse at det KUN er meg som kan gi ungene mine, mannen min og meg selv et godt liv.

 

Sånn! -Finito med utblåsningen.

 

Sorry til dem jeg måtte tråkke på tærne.

 

Jeg har tatt et valg om å fungere så langt jeg klarer!-Det ER et valg! - og derfor blir jeg forbanna når folk ønsker bort ungene sine grunnet en depresjon? Som kjenner på anger av å ha fått barn pga en depresjon? Og kanskje litt ptsd? ?

 

Piss meg i øret.

 

 

 

Anonym poster: ff5d9c521d8983fe1e27507a3fa8b611

Skrevet

Tenkte jeg det ikke ;) Fantastisk

 

 

Hi

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

Skrevet

Fint for deg !

 

Anonym poster: 46f070e16e98d25976029912818cba2e

Skrevet

Oi om ikke annet virker du veldig sint og bitter.

Kanskje på tide å drite i hva andre gjør og hvordan andre har det siden du tydeligvis ikke har evnen til å forstå andre enn deg selv. Er mange grader av en depresjon .

 

Anonym poster: b650d82f7b8826e490468eb9c9b08e51

Skrevet

Oi om ikke annet virker du veldig sint og bitter.

Kanskje på tide å drite i hva andre gjør og hvordan andre har det siden du tydeligvis ikke har evnen til å forstå andre enn deg selv. Er mange grader av en depresjon .

 

Anonym poster: b650d82f7b8826e490468eb9c9b08e51

 

 

 

Leste du innlegget før du valgte å svare? Jeg er 100/ ærlig. Er det rettferdig å nermest kalle meg for en usymptaisk person fordi jeg for første gang i mitt liv åpner kjeften og sier det jeg mener? I tillegg er jeg anonym, så så tøff var jeg.

 

Hvis usympatisk er det du klarer å trekke av konklusjoner av det innlegget, så innser jeg jo at du ikke aner en ting om hva jeg prater om.

 

Mange grader av depresjon? come ON!

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

Skrevet

Oi om ikke annet virker du veldig sint og bitter.

Kanskje på tide å drite i hva andre gjør og hvordan andre har det siden du tydeligvis ikke har evnen til å forstå andre enn deg selv. Er mange grader av en depresjon .

 

Anonym poster: b650d82f7b8826e490468eb9c9b08e51

 

 

Ha ha ja, OK, så sier vi det.

 

Fantastisk hersketeknikk. Kanskje det er akkurat det venninna di trenger, et sprak i ræva ;)

 

HI

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

Skrevet

Nei såklart, det er jo bare å bite tenna sammen. Finnes tross alt alltid noen som har det verre.

 

 

 

Anonym poster: 321939db24fb222755c6ad2e1fcc8d9b

Skrevet

Tenkte jeg det ikke wink.png Fantastisk

 

 

Hi

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

??

 

Anonym poster: aba4c6f0e18f8be8e8a363467fd12885

Skrevet

Det er flott at du står på og får livet ditt til å fungere for deg og dine. Jeg har ingen anelse om hva du har opplevd og hva du sliter med. Men jeg merker mye bitterhet og fravær av empati innlegget ditt. Virker som du trenger en god klem :) Kanskje du hadde hatt nytte av å vise din svake side for omverden. Jeg tror ikke det er bra å være så hard mot seg selv.

Skrevet

Jeg har vært "bare" deprimert. Jeg var "bare" deprimert på grunn av en barndom full av omsorgssvikt, seksuelle misbruk som barn, en mor som var alkoholiker, en mor som jevnlig prøvde å ta livet av seg og mange andre mer eller mindre grusomme ting. Derfor var jeg "bare" deprimert. Beklager at det gjør deg provosert, sint og lei deg, men min depresjon handler ikke om deg og det du klarer.

 

Anonym poster: fec9d0b4179e50547a8cdf2f5e071815

Skrevet

Dette er like dumt som å høre om de som sier at å føde ikke er vondt, og tror alle som har grusomme fødsler overdriver eller er pysete.

 

Om du er deprimert, har ørten diagnoser og greier deg "strålende", så kan du umulig vite hvordan andre har det. For noen er det ikke bare å ta seg sammen.. Og jeg tviler noen ønsker bort barna sine fordi det er enkelt.. Da sliter de tungt psykisk og greier det rett og slett ikke.

 

Såklart det finnes sutrepaver som "har det så fælt" og "stakkars meg".. Og som elsker å snakke om hvor synd det er på de pga at de er deprimert.. Men det er folk som virkelg sliter og ikke greier å fungere i hverdagen. Føl deg heller heldig som greier det til tross for diagnosene dine, isteden for å rakke ned på andre.

 

"Pisser" deg gjerne i øret etter som du ber så pent om det ;)

Skrevet

Det er flott at du står på og får livet ditt til å fungere for deg og dine. Jeg har ingen anelse om hva du har opplevd og hva du sliter med. Men jeg merker mye bitterhet og fravær av empati innlegget ditt. Virker som du trenger en god klem :) Kanskje du hadde hatt nytte av å vise din svake side for omverden. Jeg tror ikke det er bra å være så hard mot seg selv.

 

Takk for gode ord, de satt sikkert langt inne :)

 

Du tar feil i at jeg mangler empati, men du har fullstendig rett i at jeg er bitter. Men heldigvis er det ingen andre en dere på dib som får merke det da, og det for første gang i kveld.

 

 

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

Skrevet

Gidder ikke la meg provosere siden det tydeligvis er det du prøver på. Du er et patetisk og usympatisk menneske som ikke klarer å tenke at verden er mer enn det lille som foregår i din lille hjerne så du får bare ha det så godt :-) Desverre for deg er du ikke bedre enn alle andre, og du sitter ikke med fasiten på hvordan en depresjon er. Det finnes faktisk flere grader av depresjon, det sier t.o.m. psykologene.

Jeg har perioder hvor jeg ikke får gjort, ligger bare å gråter, unngår kontakt med venner og sosial angsten blir veldig sterk. Jeg blir også veldig dårlig fysisk.

 

Anonym poster: ca4392baf256d6c1ecdfc111e44ab6d8

Skrevet

Da går du vel under "lett deprimert". Du er hvertfall ikke moderat-alvorlig deprimert, i såfall er du godt medisinert og på vei ut av depresjonen.

 

Jeg har aldri hatt noen psykiske lidelser selv men vært mye rundt folk som har alt mulig slags diagnoser.

 

Anonym poster: 6d37bc145da9a168fa05376fe6c1ecd2

Skrevet

Jeg har vært "bare" deprimert. Jeg var "bare" deprimert på grunn av en barndom full av omsorgssvikt, seksuelle misbruk som barn, en mor som var alkoholiker, en mor som jevnlig prøvde å ta livet av seg og mange andre mer eller mindre grusomme ting. Derfor var jeg "bare" deprimert. Beklager at det gjør deg provosert, sint og lei deg, men min depresjon handler ikke om deg og det du klarer.

 

Anonym poster: fec9d0b4179e50547a8cdf2f5e071815

 

 

Som sagt, hadde det der vært det eneste jeg hadde opplevd så hadde jeg vært glad, selvom jeg forstår at du ikke er GLAD for det. Men ta et valg.

 

Og jeg vet ikke hvem du er, eller om du nylig har opprettet en tråd om et eller annet. jeg har ikke saumfart dib for å finne inspirasjon til sinnet mitt i kveld. Dette er min ærlige meninger, når jeg ser meg selv opp mot andre.

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

Skrevet

Depresjon kommer i mange grader og varierer i alvorlighetsgrad. Hvis du klarer alt dette med en depresjon så er den ikke akutt og heller ikke av alvorligste grad, men når det er sagt så er det en bragd å kjempe seg ut av sengen hver dag for å klare alt du klarer. Det betyr ikke at du har det bedre eller verre enn alle andre for alle takler motbør forskjellig. Du har også lov til å klage.

En gang klaget jeg på mine fem ekstra kg til ei venninne som var overvektig, etterpå så jeg at jeg følte meg så dum for hennes problem var jo mye verre enn mitt og jeg mente ikke noe vondt med det. Hun sa at mine fem kg var like fælt og vondt for meg som hennes 50+ var for henne. Sånn er det med det meste i livet, våre problemer kan virke som bagateller på utsiden, men kan være tunge og vanskelige for de som bærer dem...

 

Anonym poster: 5ca316fcaf017d5104d2a1025fb0072b

Skrevet

Jeg har vært "bare" deprimert. Jeg var "bare" deprimert på grunn av en barndom full av omsorgssvikt, seksuelle misbruk som barn, en mor som var alkoholiker, en mor som jevnlig prøvde å ta livet av seg og mange andre mer eller mindre grusomme ting. Derfor var jeg "bare" deprimert. Beklager at det gjør deg provosert, sint og lei deg, men min depresjon handler ikke om deg og det du klarer.

 

Anonym poster: fec9d0b4179e50547a8cdf2f5e071815

 

 

Som sagt, hadde det der vært det eneste jeg hadde opplevd så hadde jeg vært glad, selvom jeg forstår at du ikke er GLAD for det. Men ta et valg.

 

Og jeg vet ikke hvem du er, eller om du nylig har opprettet en tråd om et eller annet. jeg har ikke saumfart dib for å finne inspirasjon til sinnet mitt i kveld. Dette er min ærlige meninger, når jeg ser meg selv opp mot andre.

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

 

At du har opplevd verre ting gir deg fortsatt ikke rett til å definere hvordan andre opplever ting, hvordan andre har det og hvordan andre skal takle hverdagen. Du kan kun definere og bestemme over dine opplevelser og din hverdag.

Din egenerfaring sier svært lite om andre sine liv og andre sin hverdag.

 

Anonym poster: fec9d0b4179e50547a8cdf2f5e071815

Skrevet

Gidder ikke la meg provosere siden det tydeligvis er det du prøver på. Du er et patetisk og usympatisk menneske som ikke klarer å tenke at verden er mer enn det lille som foregår i din lille hjerne så du får bare ha det så godt :-) Desverre for deg er du ikke bedre enn alle andre, og du sitter ikke med fasiten på hvordan en depresjon er. Det finnes faktisk flere grader av depresjon, det sier t.o.m. psykologene.

Jeg har perioder hvor jeg ikke får gjort, ligger bare å gråter, unngår kontakt med venner og sosial angsten blir veldig sterk. Jeg blir også veldig dårlig fysisk.

 

Anonym poster: ca4392baf256d6c1ecdfc111e44ab6d8

 

og du sa at du ikke gadd å la deg provosere? ? ? "det sier t.o.m psykologene?"

 

Sterkt svar på tiltale, meget sterkt.

 

Synes kanskje du skal søke litt hjelp for den der evnen du tydeligvis har til å trekke konklusjoner om folk du ikke kjenner. Jeg nevner kun meg selv, og meg selv opp mot andre som velger å krepere fordi de ikke gjør et REALT forsøk på å fungere.

 

 

Oiida vennen, gråter du, klarer du av og til ikke noe. Du kommer ikke med nye opplysninger, som er veldig tilfredsstillende her. Og dette innlegget handlet heller ikke om din hverdag med eller uten viljestyrke.

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

Skrevet

Da går du vel under "lett deprimert". Du er hvertfall ikke moderat-alvorlig deprimert, i såfall er du godt medisinert og på vei ut av depresjonen.

 

Jeg har aldri hatt noen psykiske lidelser selv men vært mye rundt folk som har alt mulig slags diagnoser.

 

Anonym poster: 6d37bc145da9a168fa05376fe6c1ecd2

 

Ja, det er jo helt tydelig at du som har observert noen, skal komme inn her og være belærende ;)

 

Det var mitt svar til deg. Det er åpenbart ikke vits å snakke med deg. Du, din observant ! :D

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

Gjest sug lut
Skrevet

Jøss, såpass mye problemer og så liten innsikt.

Skrevet

Jeg blir faktisk litt sjokkert over at dere tør å diagnostisere på et anonymforum. Veldig spesielt. Hva tror dere gir dere retten til å gi andre eller frata noen diagnoser basert på 6 innlegg på et forum?

-Der ser dere hvor lett det er å få den diagnosen, når hvermansen tydeligvis vet alt om den, og evner å diagnostisere noe andre bruker timesvis på.

 

Way to go!

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

Skrevet

Jøss, såpass mye problemer og så liten innsikt.

 

Og der kom du innom, med dine onelinere, og føler deg så innsiktfull og smart fordi du får et par likes.

 

sånn, Sug Lut. hvor innsiktsfull er DU egentlig? Du har kanskje de mest patetiske og minst empatiske innleggene her inne.

 

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

Skrevet

Jeg blir faktisk litt sjokkert over at dere tør å diagnostisere på et anonymforum. Veldig spesielt. Hva tror dere gir dere retten til å gi andre eller frata noen diagnoser basert på 6 innlegg på et forum?

-Der ser dere hvor lett det er å få den diagnosen, når hvermansen tydeligvis vet alt om den, og evner å diagnostisere noe andre bruker timesvis på.

 

Way to go!

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

Hvor ser du at noen diagnostiserer? Er du helt manisk nå?

 

Anonym poster: aba4c6f0e18f8be8e8a363467fd12885

Skrevet

Godt å føle at man er bedre enn alle andre som sliter?

Om å gjøre å ha det verst, eller ha flest diagnoser??

 

Sitter selv med 15 diagnoser, og 2 mulige diagnoser jeg utredes for pr dags dato, jobber 80%, har to unger og samboer... Jeg får livet til å fungere, tross vansklighetene mine.. MEN, min søster som "kun" har depresjonen sin, er 100% ufør, har valgt å isolere seg fra det å få familie, fordi hun ikke vil skade eventuelle barn med sine nedturer osv.. Hun er utslitt av depresjonen som følger med henne hver eneste dag.. Stiller man mine 15-17 diagnoser mot hennes ene, så ser man at hun har det betydelig verre enn meg.. Pass deg for hva du sier, du vet ikke hvordan depresjonen deres er, hvor mye den påvirker osv.

 

Hvorfor blåse ut om noe, når du helt tydelig ikke har aning om alle gradene av depresjon som er?!

Om du tror de som sliter, sliter fordi ungene er umulige i 4 uker i strekk, eller fordi mannen går fra de osv, så bør du sette deg bedre inn i livene deres før DU dømmer...

 

Anonym poster: 9405df99f133323d6551ed2b719e4d5d

Skrevet

Jeg blir faktisk litt sjokkert over at dere tør å diagnostisere på et anonymforum. Veldig spesielt. Hva tror dere gir dere retten til å gi andre eller frata noen diagnoser basert på 6 innlegg på et forum?

-Der ser dere hvor lett det er å få den diagnosen, når hvermansen tydeligvis vet alt om den, og evner å diagnostisere noe andre bruker timesvis på.

 

Way to go!

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

Hvor ser du at noen diagnostiserer? Er du helt manisk nå?

 

Anonym poster: aba4c6f0e18f8be8e8a363467fd12885

 

 

Ok, så det å si at "du har iallefall ikke depresjon, du er ikke rammet av det" er ikke å frata noen en diagnose?

Ikke at jeg blir såra av det, har et par andre og ta av. Og nei, er ikke manisk, men om jeg hadde vært det, så hadde jeg garantert brukt det på noe positivt, som å plante, vaske etc. ;)

 

Anonym poster: df96e7bb4215115078286cdbfe982783

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...