Få henne til å sove alene

[Pepsi89]

Har ei datter på 22 daga som er vanskelig til å sove uten at hun ligger i fanget på oss. På dagtid kan hun godt duppe av på gulvet alene, men det er bare snakk om max et kvarter før hun begynner med ramaskrik. Ligger hun i fanget kan hun sove lenge. Når natten kommer blir det å ramaskrik oppi sengen, har prøvd noen dager med svøping, og det hjalp. I går nektet hun å bli svøpet så holdt på til litt over 2 før hun sovnet i sengen. Hadde hun da først sammen med meg i sengen til hun sovnet. Våknet når hun kom i sengen, men skyndet meg å stryke henne over hode. Jeg vet jeg ikke kan forvente så mye, men er det noen der ute som har opplevde det samme og kanskje har noe triks? Har også på radion på full guffe når det er natta. Er utrolig slitsomt på dagtid å ikke få gjort noe. Kommer meg så vidt på do. Hun skriker da å for da ligger hun alene. Hvor lenge bør man la ungen skrike før man gjør noe?

[1+1 blir 3]

Min første var helt likens, kunne ikke legge han fra meg de første tre månedene, å smøre ei brødskive eller gå på do innebar alltid skriking. Men, jeg har i dag verdens tryggeste lille gutt, og det går seg til, sakte men sikkert. Husk at babyen har hatt 100% nærhet til deg inni magen din i 9mnd, da er det ikke så rart at hun gjerne vil være nær deg.

Så små skal ikke ligge å skrike alene mer enn nødvendig (dvs man må jo på do, og man må spise). Jeg lagde mye fjordlandmiddager når mannen var borte, kjøpte ferdig oppskjært brød, og benyttet meg av å ta en dusj når vi hadde besøk som kunne holde imens. Og invester i et godt bæretøy, elastisk sjal er supert når de er så små, evt caboo som er ferdigsydd hvis du synes sjal er vanskelig.

Gutten vår nektet også å sove alene, så vi samsov til han var 8mnd. Ammet ham ofte i søvn, og husker det var en milepæl når jeg kun behøvde å ligge ved siden av han 30min etter at han hadde sovnet, for så å kunne snike meg ut fra soverommet. Da var han 4,5 mnd...

Men det går over, selv om det er slitsomt mens det står på. Lytt til behovet hennes for nærhet, så får du igjen for det i en trygg baby senere. Og senk skuldrene, forsøk å se kosen i det hele, dette er den eneste gangen i livet hun kommer til å være så avhengig av deg, akkurat nå er du hele verden hennes, nyt det! Gutten min er nå 1,5 år, og jeg savner litt den ekstreme nærheten vi hadde i starten, selv om det også var veldig intenst. Nå ventes lillesøster om 6 uker, og denne gangen har jeg kjøpt inn bæresjal allerede (begynte litt sent sist, men det ble en helt ny verden når jeg kunne knyte på meg gutten, han fikk masse mammakos, og jeg hadde mulighet til å få gjort småting hjemme med armene fri.)

Lykke til, og forsøk å kose deg med denne korte tiden, selv om det er intenst. Lytt til mammahjertet ditt, det gir deg ofte en god pekepinn på hva som er rett og galt for DIN baby. Men som sagt, jeg ville aldri latt henne gåte mer enn nødvendig når hun er så liten, akkurat nå er du hele verden for henne! Nyt det:)