ulykkelig og høygravid..

[Lille persille*]

Har følt meg så alene i dette svangerskapet, mannen min er ikke av den snakkesalige typen, men hadde vel forventet litt mer omsorg og engasjement. Føler jeg må unnskylde meg for alt, vi har et barn fra før på 2 som krever sitt og jeg må hele tiden si hva han skal gjøre da jeg er immobil pga bekkenløsning samt mange andre vondter nå på slutten. Han spør lite og jeg har vel ikke fått et eneste kompliment imens jeg ha gått gravid. Jeg er en sterk person men jeg har jo også behov for at noen tar rundt meg og sier at alt vil gå bra.. virker som at han har overlatt hele svangerskapet og fødselen til meg alene. Sex har vi nesten ikke hatt siden jeg ble gravid, får jo liksom ikke lyst når man aldri får noen bekreftelser.. Jaja, snart fødsel så får vi se hvor det bærer.

[prøver1gang]

Føler det litt på samme måte. Bare her har vi ingen barn sammen fra før. Han er mye ute med kamerater, og jeg blir sittende alene hjemme. Ja, jeg kan finne på noe jeg også, men har ikke så mange venner, og bekkenløsningen hindrer meg i mye. Er trist og lei, sex har vi heller ikke. Han vil ikke. Huff.. Vi får bare sitte å håpe på at ting kanskje blir bedre.

[Mor08]

Huff da, det er ikke noe gøy. Jeg kjenner meg litt igjen, men jeg har snakket med han om det, og det hjelper. Han er heldigvis fin å snakke med, men det går fort til de gamle "vanene" er tilbake. Vet ikke om det er sånn hos dere, men når jeg ikke klarer å gjøre husarbeid osv selv, blir jeg kjempeirriterrt hvis han ikke ser det åpenbare og må mase på han for ting jeg tenker er en selvfølge.

Du får prøve å ta den en god prat med han, fortell han hvordan du har det! Lykke til!