Noen som har barn med utfordringer og som har fått nummer to etterpå?

[Graciegirl]

Hei kloke og modne mammaer!

 

Er ei dame på snart 42 som sårt ønsker nummer to, hvis mulig.

 

Vi har allerede en gutt på 6 år, verdens fineste gutt. Han sliter litt med det emosjonelle og det sosiale (har vært gjennom hele sulamitten med PPT og BUPA. Konklusjonen så langt er: ingen diagnose, men områder med utfordringer).

 

Utfordringen hjemme hos oss er at jeg ønsker sårt å gi min sønn søsken, hvis det klaffer slik. Har lyst til å prøve, med andre ord.

Min kjære er opptatt av sønnen vår og er redd for at et søsken kan gjøre det vanskeligere for han. Vår tid må fordeles på to barn etc.

Selv er jeg også opptatt av sønnen vår, men jeg tenker at et søsken kan bli en berikelse som vil gjøre sønnen vår godt. Det at han har en søster eller bror som en del av sin flokk.

I tillegg får vi fantastisk hjelp av "systemet" og skolen sønnen vår skal begynne på. Opplever at det vil bli lagt til rette og at alle er lydhøre og vil det beste for vårt barn.

 

Er det noen som har erfaring med dette? Ønsker ingen kommentarer på at jeg er for gammel til å bli mor eller at jeg er en dårlig mor. Kjenner meg ikke igjen i noen av disse beskrivelsene

[Heklemamma]

Vi har ei på 6 år, som fikk diagnose ADHD for 2 år siden. Hun er storesøster til en gutt på snart 2, og det har virkelig vært noe hun har vokst på. Har tatt så godt vare på lillebroren sin. Så jeg tror ikke det er noe man bør bekymre seg for. Så lenge de blir tatt med i prosessen og alt som skjer, så tror jeg bare at de vokser på det. Nå venter vi nummer tre i februar, og jeg tror det blir minst like flott. Er ikke redd for reaksjoner fra de to barna jeg har fra før av.

[Graciegirl]

Tusen takk for svar, Heklemamma, og lykke til med både nummer 1, 2 og 3

[magica fra tryll]

Jeg fikk 4 barn til etter et barn med "utfordringer". Hun var i tilegg tvilling. Det går strålende. Hun er nå ei voksen jente på 21 og elsker småsøskna sine:)

[trilletour]

Hei kloke og modne mammaer!

 

Er ei dame på snart 42 som sårt ønsker nummer to, hvis mulig.

 

Vi har allerede en gutt på 6 år, verdens fineste gutt. Han sliter litt med det emosjonelle og det sosiale (har vært gjennom hele sulamitten med PPT og BUPA. Konklusjonen så langt er: ingen diagnose, men områder med utfordringer).

 

Utfordringen hjemme hos oss er at jeg ønsker sårt å gi min sønn søsken, hvis det klaffer slik. Har lyst til å prøve, med andre ord.

Min kjære er opptatt av sønnen vår og er redd for at et søsken kan gjøre det vanskeligere for han. Vår tid må fordeles på to barn etc.

Selv er jeg også opptatt av sønnen vår, men jeg tenker at et søsken kan bli en berikelse som vil gjøre sønnen vår godt. Det at han har en søster eller bror som en del av sin flokk.

I tillegg får vi fantastisk hjelp av "systemet" og skolen sønnen vår skal begynne på. Opplever at det vil bli lagt til rette og at alle er lydhøre og vil det beste for vårt barn.

 

Er det noen som har erfaring med dette? Ønsker ingen kommentarer på at jeg er for gammel til å bli mor eller at jeg er en dårlig mor. Kjenner meg ikke igjen i noen av disse beskrivelsene

 

 

Hei! En aldri så liten tanke; Jeg er 41 gammel og nettopp fått meg en liten jente for 3 mnd siden, Hun er frisk og alt i orden, verdens skjønneste kjærlighetsbarn (selvfølgelig) )) Dette skulle være det ene barnet jeg skulle ha (selv om jeg egentlig,innerst inne kunne tenkt meg 5-6 stk) Grunnen til at det bare skulle bli dette ene barnet er alderen til oss forelder, vi er jo ikke akkurat så veldig ung og virile lengre;)) Men så dukker det opp et diiigert "MEN" Hva skjer når vi foreldre blir gamle og vandrer videre til de evige jaktamarker? Ja, da er jo vår datter fremdeles ganske ung og hun har et langt liv foran seg. Så tanken på at hun kan bli ganske så alene er ganske trist. så nå vurderer vi ganske sterkt å gi henne en søster eller bror. på den måten vil hun ha muligheten for større og nær slekt som er i live i hennes fremtid. så det er uansett ikke dumt av dere å få en til:)))))

[monika70]

Hei!

Vi har også et barn med utfordringer (vårt 4.),og fikk et barn til etterpå. Er selv 43 og venter forøvrig to til (gravid med tvillinger!).

Mener det kanskje er enda viktigere med søsken til barn med utfordringer, men jeg synes alle barn bør ha søsken dersom det finnes mulighet for det

Vårt barn er har et godt skoletilbud og litt avlastning som fungerer kjempegodt! Og at vi nå skal utvide søskenflokken med ytterligere to babyer er noe vi alle ser fram til!

 

Jeg ville anbefalt dere å få et barn til! Din alder tilsier kun at dere ikke bør vente så lenge

[Lizziegirl]

Jeg har også troen på at det er bare positivt for barn med utfordringer eller spesielle behov å få søsken. Jeg har 2 barn, 6 1/2 og 3 1/2 . Nr.2 har Downs og jeg er nå gravid med nr.3 (jeg er 45). Tror det kommer til å berike livet til både storebror og lillebror å få en søsken til.

[pingping]

Enig i at søsken kan være berikende. Men en tanke slo meg; barnet er allerede 6 år. Har hørt at barn har mer glede av hverandre hvis ikke aldersforskjellen blir for stor. Tror derfor det kan være lurt å sette i gang ganske snart hvis dere bestemmer dere for søsken.

[3a33a til 6]

Hei Graciegirl.

Jeg synes du skal kjenne etter hvor mye hverdagen som den er med barn med utfordringer krever av deg og tenke på om du har overskudd til flere barn. Det er ikke noen andre som kan fortelle deg om det er passende for deg.

Selv har jeg to barn i tenåra med ADHD, den ene har i tillegg ekstra behov for oppfølging til daglig. Jeg har fått tre barn etter desse to, deriblant tvillinger, og ser ikke det som noe større utfordring enn jeg kan klare. Folk utenfra som ikke vet hva mine to eldste strever med, tror jo at jeg har masse hjelp av min tenåringer med de tre små som er mer enn ti år yngre...Men dette gjør vi som foreldre oss opp mening om selv. La ingen fortelle deg at du ikke bør få flere om du har kapasitet og viljen. Jeg blir 40 år i år, og er ikke sikker på at jeg er klar til å gi meg med 5 heller.    

 

Lykke til!

 -lig hilsen fra Mamma til 5

[Love my kidz]

Min 6 åring har barneautisme. Fungerer mye greit, men er også mange utfordrende episoder med sinne og låsning. Har i mange år vært skeptisk tilå få flere barn, men nå tok vi likevel valget om å gjøre det. Jeg er redd, og har i mange stunder tenkt som mannen din, men for å klare dette tvinger jeg meg til å bli mer positiv og tenke som du. Har man rette instillingen så går det bedre har jeg tro på.

 

Gutten min gråt over nyheten av å skal bli storebror, men er nå spent og gleder seg. Han vil komme til å få mange reaksjoner, og det vil bli tøft for ham når oppmerksomhet må deles, men det kommer an på oss som foreldre det da. Blir muligens tøffest for oss Jeg som alltid har avvist avlastning har nå begynt å vurdere det (med bankende hjerte) :S