Atskillelse og gjenforening...

[Marthemor<3]

Jeg har vært ganske lite borte fra sønnen min på 22 mnd. Han er i barnehage, men korte dager og har ofte fri. I helgene er vi nesten alltid sammen alle tre. Har vært borte to helger. En gang da han var 15 mnd og det gikk veldig bra. Han var da hjemme med pappan, og han var glad for å se meg igjen. Nå var jeg borte i to døgn i helgen, og han var igjen med pappan. Det hadde gått kjempefint! Men når jeg kom tilbake var det mange følelser som kom frem tror jeg. Han ignorerte meg litt, ble stille, ville ikke gi kos eller noe. Tok noen timer så virket det som vanlig igjen. Men nå de tre dagene jeg har vært hjemme har han vært klengete, bare roet seg med meg på kveldene, skal ha meg i nærheten, og i natt hadde han nattskrekk for førte gang. Hylte helt utrøstelig, kastet seg rundt og lot seg ikke roe ned. Måtte bare la han være og stå ved siden av...

Kan alt dette være fordi jeg var borte to dager?? Hva tenker dere om å reise fra småbarn?

Tenker at han må lære at selv om jeg blir borte en dag eller to, så kommer jeg tilbake.. ( har termin om fire uker med nr to!) men det viktigste er jo at han har en trygghet til meg... Noen som har erfaringer med sånne reaksjoner? Evt råd?

 

Hilsen hønemor

[Hannah-]

Gutten min er omtrent like gammel, og jeg har også vært borte en helg to ganger. Opplevde begge gangene at han ikke var så interessert i å hilse på meg når jeg kom hjem, men var veldig klengete de neste dagene, og ville ikke slippe meg av syne.

 

Jeg kommer til å prøve å unngå å reise fra ham så lenge igjen før jeg kan forklare ham skikkelig at jeg kommer tilbake. Fordi jeg syntes det var så vondt med den opplevelsen av at han var redd jeg skulle forlate ham igjen etter at jeg kom hjem. Men det er klart, må man så må man.

[lykke11]

Vi har det ganske likt her men det holder med at jeg er på jobb så blir han klengete, jobber jeg regelmessig har det gått bra men etter ferien ble han veldig klengete etter jeg hadde vært to dager på jobb. Også hyler han og holder fast i meg når pappan er i nærheten, tror han er redd jeg skal dra. Men når han skjønner jeg skal være hjemme går det greit igjen. Han er 19 mnd, har ikke begynt i bhg enda så vi har jo vært ganske mye sammen kan man si Det er vel en overgangsfase vil jeg tro.

[Marthemor<3]

Ja, det er sikkert noe de bare må igjennom..! Merker han er veldig avhengigav rutine. Måtte reise på føden her om dagen (falsk alarm) så han ble hentet av pappan og onkelen som skulle være barnevakt. Når jeg kom hjem på kvelden ignorerte han meg igjen. Må liksom "straffe" meg litt når ting ikke er helt som de pleier. Så serie meg litt utfordringer når lillebror kommer..

[lykke11]

Hihi sånn var det her i huset en periode og, full ignorering! Men jeg har latt han ta tiden han trenger og komme til meg og da har det ikke gått lang tid Fikk et tips av ei med to tette og hun ammet mens hun satt på gulvet, da ble ikke størstemann sjalu. 

[me_87]

Min gutt er 22 mnder å reagerer også veldig på å ha barnevakt å overnatte uten meg,selv om han stortrives med besteforeldrene.

Etter han har vært på overnatting der uten meg,så hver natt i 4 uker så våknet han midt på natten og sto i sengen og sier: MAMMA!  Å er helt desperat i stemmen stakkar :S

Når han hører stemmen min roer han seg heldigvis helt ned igjen å sovner.

Men tydlig at det har gått veldig inn på han at han var på overnatting uten meg.

Håper det bare er en periode som snart går over.

Endret 23. juni 2013 av me_87

[Marthemor<3]

De har sikkert fått litt bedre hukommelse også med "alderen". Ting er ikke like fort glemt lenger. Nå er det sånn at bare jeg får hente han ut av senga på morgenen. Når pappan prøver blir det krise!!! Så det er deilig når jeg har min sove-lenge-dag og 8 dager til termin og så husker han "auau-er" fra flere uker tilbake!! Hehe. Litt søtt da. kanskje det blir lettere med barnevakt m noen måneder når det er DNA lettere å kommunisere.. Kunne forklare bedre at man kommer tilbake i morgen osv..